Grafill har sendt høringsinnspill til neste års statsbudsjett, og vi fikk tildelt noen minutter på å argumentere for vår sak. Med på høringen var Tegneserietoget, et symbol på opprøret fra norske tegneserieskapere.

Her kan du lese Grafills muntlige inspill til komiteen:

Jeg representerer Grafills 1600 medlemmer innen design, illustrasjon, animasjon og tegneserier.

Vi har i år et innspill til statsbudsjettets Kap. 320, post 55, Norsk Kulturfond:

Kulturmidlene til innkjøp av norske tegneserier må økes med minimum 4,2 millioner til minst 8 millioner kroner for å nå lesere i alle aldre.

Se her. (ta opp og brett ut tegneserietoget)

I fjor gikk et samlet tegneserie-Norge i tog og, som dere ser, var budskapet det samme da som i dag: Tegneseriepotten må økes!

Før de marsjerte i sitt virtuelle tog og fikk oppmerksomhet i hele landets medier, sendte Grafill Tegneserie et brev signert et samlet litteratur- og kunstfelt til den daværende Kulturministeren. Og i år, rett før forslag til statsbudsjett kom, signerte de samme 13 organisasjonene en kronikk i Morgenbladet under tittelen: Vil politikerne nå redde norske tegneserier?

Og det er her vi blir litt motløse. For ALLE støtter dette, ALLE kunstnerorganisasjonene, Kulturrådet, alle forskere, formidlere og politikere vi treffer er enige i at tegneserieordningene er underfinansiert og at særlig INNKJØPSORDNINGEN må styrkes nå.

Det var derfor ekstra skuffende at det ikke er bevilget noen friske midler til Kulturfondet i årets budsjettforslag. Det betyr at tegneserieordningen nok et år vil være underfinansiert. Og Grafills bekymring for tegneserieskaperne bare øker.

Tegneserieskaperne er de kunstnerne blant Grafills medlemmer som tjener minst og trenger støtteordninger som dette mest.

Når budsjettet ikke økes i takt med antall utgivelser faller hele tegneseriebransjen under hardt økonomisk press. Følgen er at tegneserier som Kulturrådet selv ønsker å kjøpe inn, blir refusert. Dette skaper risiko for at norske serieskapere og sårbare små tegneserieforlag legger ned virksomheten, med påfølgende nedgang i utgivelser.

Koronamidler har holdt kunstig liv i tegneserieordningene. Når disse faller bort uten tilsvarende økning i innkjøpsordningen, betyr det at den foreslåtte økningen på 2,95 % reelt utgjør et kraftig kutt. Der 45 % av de påmeldte tegneseriene kunne kjøpes inn i 2021, vil innkjøpsraten falle til mellom 20-30 % i 2023, det betyr at så lite som 15 bøker kan kjøpes inn i året. Da blir det vanskelig å ivareta mangfoldet, og flere utgivelser av høy kunstnerisk kvalitet vil rett og slett aldri bli kjøpt inn til bibliotekene.

Og det kan spenne ben på regjeringens kommende lesesatsning. Både utlån og salg av tegneserier øker blant alle aldersgrupper. Dette til tross for samfunnets nedadgående lesetrender. Og de virkelig gode nyhetene, særlig gutter foretrekker tegneserier og visuell litteratur når de skal lese.

Konklusjon: Både leserne og samfunnet taper dersom det ikke satses på tegneserier nå. Grafill anbefaler at budsjettet for innkjøpsordningen for tegneserier økes med minimum 4,2 millioner kroner til minst 8 millioner kroner.

For øvrig stiller Grafill seg bak Kunstnernettverkets innspill om at budsjettrammen til Norsk Kulturfond må økes i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 mill.

Grafills høringsinnspill til statsbudsjett for 2023 (PDF)

Kronikk: Vil politikerne nå redde norske tegneserier?

Statsbudsjettet: Ingen livbøye til norske tegneserier