Tegneserieopprøret - et stille opprop med fullt gehør

Gå til innholdet

Midt under koronaen, da landet var nedstengt og stille, skjedde det store ting i Tegneserie-Norge. Etter en lang periode med frustrasjon over dårlige lønnsvilkår, samlet troppene seg og gikk til aksjon. Gjennom digitalt allmøte og demonstrasjonstog fikk de stort gehør for sine meninger, og marsjen er bare så vidt i gang.

Tekst: Line Harr Skagestad

Jeg møter kvinnen som har stått i bresjen for det hele i hennes leilighet på Torshov. Tegneserieskaper, illustratør, forfatter og grafisk designer Jenny Jordahl byr på kaffe og et glødende engasjement.

– Da vi startet dette i mars var det ikke noen mulighet for å møtes ordentlig. Vi kunne verken avholde seminarer eller arrangere demonstrasjon utenfor Stortinget, forteller Jenny.

Demonstrasjonstog med over hundre tegneseriefigurer #

– Men vi har jo også tegneseriefigurer, og fant ut at seriefigurene kunne møtes, smiler hun.

– Så da samlet vi alt som kan røre seg av norske tegneseriefigurer, i en åpen innkalling: bli med i demonstrasjonstog! Jeg tenkte først at vi kanskje kunne få med 30-40 stykker, men det ble en voldsom respons. Til slutt var det over 100 figurer som deltok.

– Hvordan foregikk dette konkret, hadde man hver sin stripe?

– Alle lagde sin figur som går i et felles demonstrasjonstog; et digitalt tog som skulle vandre hele veien fra internett til kulturministeren.

– Og hvordan gikk dere frem for å prøve å nå ham?

– I tillegg til toget, sendte vi et formelt brev som var underskrevet av alle organisasjoner innenfor vårt felt, som støttet vår sak. Det var alt fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til Tegnerforbundet, en lang liste med hele apparatet. Vi ville vise at vi har bred støtte over hele kulturfeltet, og at dette er viktig. Og så ba vi om et møte.

– Fikk dere noen respons?

– Det gikk lang tid uten at vi hørte noe, og så fikk vi egentlig et nei, men til slutt fikk vi til et møte med Kulturdepartementet. Vi fikk ikke treffe Abid Raja, men møtte statssekretæren Emma Lind, og det var veldig fint at vi fikk frem saken. Så i det minste, har i budskapet nådd frem. Beskjeden er også overlevert til departementet, som er uavhengig av hvem som sitter i regjering. Når støtteordningen skal til gjennomgang, forhåpentligvis til neste år, håper vi at det er en lydhør regjering.

Klikk for å se bildet "Tog Langt Web" i full størrelse

Over 100 tegneserieskapere har bidratt til tegneserietoget som marsjerer mot kulturministeren.

Fagprat og allmøte med slagkraft #

– Kan du fortelle litt mer om bakgrunnen for tegneserieopprøret?

– Det har vært en diskusjon blant serieskaperne ganske lenge, som eskalerte i mars. På den ene siden, handler det om lave honorarer for mye arbeid, og hvor mye gratisarbeid og ekstrajobbing et oppdrag gjerne medfører. På den andre siden, handler det om å se på kontrakter, Kulturrådets innkjøpsordning for tegneserier og produksjonsstøtte. I tillegg har det vært et ønske om å innføre satser, slik som Forfattersentrum har gjort.

– Tegneserier ligger på toppen av utlånslistene, og det er jo kjempekult! Men dessverre havner alt for få tegneserier hos bibliotekene. Grunnen til det er at budsjettet for innkjøpsordningen er sprengt! Så vurderingsutvalget som velger ut hvilke tegneserier som blir kjøpt inn og ikke, synes at jobben er ganske vanskelig. Nå er det så mye som er bra, men de har så lite budsjett å kjøpe inn for. Og det er der problemet ligger, så budsjettene må økes. Vi ønsker å få en dobling av budsjettet. For i løpet av de siste årene har antall utgivelser bare skutt i været, presiserer Jenny.

– Og hvem er det som står bak opprøret?

– Vi har en gruppe på Facebook som heter Fagprat, et forum der vi kan diskutere ulike aspekter ved tegneserieskaping i Norge og hva slags verktøy man bruker, forteller Jenny.

– I mars var det noen forfattere som skrev om underbetaling og gratisarbeid i Klassekampen, og det fikk meg til å skrive et innlegg i Fagprat-forumet. Jeg påpekte at dette er noe tegneserieskapere også sliter med, og det førte til en enorm diskusjon. Det var kjempegøy å se det store engasjementet, som endte med at vi arrangerte et allmøte.

– Allmøte?

– Ja, et allmøte, flirer hun med overdreven patos i stemmen.

– Anja Dahle Øverbye og jeg sendte ut en åpen invitasjon. Vi ville se om man kunne samkjøre en del av problemstillingene som hadde dukket opp i forumet. Kanskje var en del av problemene felles for veldig mange, slik at man kunne gå sammen om å finne en løsning.

– Hvordan ble dette mottatt?

– Vi gjennomførte allmøtet på nett, ettersom det var midt under pandemien, og det var veldig mange som deltok. Og i tillegg var det gøy at deltakerne representerte et bredt felt; fra de som lager bøker til striper og serier på nett eller blogger. Hele spekteret var med. Vi er jo frilansere alle sammen, og har ikke så mange fora der man kan møtes.

– Og hva kom ut av dette allmøtet?

– Etter allmøtet lagde vi et dokument, som en handlingsplan, der vi prøvde å avdekke hvor skoen trykker mest. Er det noen sammenheng mellom disse tingene, og hvordan kan vi jobbe med dette. Det store fokuset er støtteordningen for tegneserier og produksjonsstøtten, som vi ønsker å få økt. Den er jo en superviktig grunnstein, presiserer hun.

Klikk for å se bildet "Jenny Jordahl" i full størrelse

Jenny Jordahl, super-organisatoren som har holdt i alle trådene.

En oppdragende tilnærming

– Samtidig tror vi ikke at underbetalingen handler om vond vilje, så derfor må vi bidra til at våre arbeidsgivere forstår hva vi driver med.

– Det høres ut som en vennlig tilnærming.

– Ja, jeg tenker at vi oftest er på lag. Serieskaperne har mange venner: Vi er venner med forfatterne som vi samarbeider med, vi er venner med sakprosaforfatterne som har de samme utfordringene som oss, vi er venner med alle illustratørene, og vi er venner med redaktørene som ønsker å gi ut gode tegneseriebøker.

– Så det handler først og fremst om å informere folk, slik at våre arbeidsgivere forstår hvor mye arbeid som inngår i å lage tegneserier.

– Kom dere i mål med denne handlingsplanen?

– Ja, det gjorde vi og dokumentet ble signert av sikkert 90-100 serieskapere; både veldig kjente navn som alle har hørt om, og veldig mange ferske, som har kommet inn ganske nylig.

– Dermed har vi også klart å forene bransjen, som på mange måter har like mye felles som vi er forskjellige, sier Jenny.

– Så da var det bare å sette i gang. Det første vi gjorde var å kontakte interesseorganisasjonene som jobber for oss. Først og fremst Grafill og Tegnerforbundet, som mange av oss er medlem av. Så først måtte vi sjekke ut hva de gjør for oss nå, og hvordan vi kan jobbe sammen. Både Grafill og Tegnerforbundet var veldig positive til dette.

Hun legger til at Grafill har jobbet for mye av dette lenge, og at det var et betryggende utgangspunkt.

– Det er masse kunnskap i Grafill, som i tillegg har en egen faggruppe for tegneserier. Men det er jo en svær organisasjon, så man må selv jobbe for å støtte og engasjere seg. Så nå har vi laget en egen nettside under Grafill som er rettet mot oppdragsgivere og folk i forlagsbransjen, som enten samarbeider med serieskapere eller kjøper inn tegneserier. Der står det alt man trenger å vite om tegneserier; både hvordan de lages og hva som er nyttig å tenke på når man budsjetterer. Det er en slags oppskrift på «slik bruker du din tegneserieskaper mest effektivt», som er laget av flere ildsjeler i tegneseriemiljøet, inkludert meg og Grafill Tegneserie.

Fått til mye på kort tid

– Tegnerforbundet publiserte veiledende satser 1. mai, som var en av de tingene vi ønsket. De har også vært ute i media og snakket om at de støtter tegneserieskaperne. Det er utrolig kult at å se at når man samler seg og sier hva man ønsker, så er det noen som lytter og faktisk handler, sier Jenny.

– Det er egentlig utrolig hva som har skjedd siden i mars. Vi har så mange verktøy som vi ikke hadde før: Nå har vi satser og nettsiden, vi har etablert tegneserieopprøret, som vi også kan bruke videre, og som dessuten har samlet oss. Vi har funnet en tydelig retning for hvor vi vil gå. Vi har samlet hele miljøet under noen saker, som ikke har vært gjort før. Vi er mye tydeligere i interesseorganisasjonene våre enn tidligere. Flere forlag har også blitt tydelige allierte etter dette. Og i tillegg har vi fått møte med Kulturdepartementet, så nå har vi en liten fot innenfor der også. Ellers har vi sendt innspill til Kulturrådet, som disponerer pengene; om årets budsjett. I håp om at vi får en ekstrabevilgning på 1,6 millioner kroner.

Opprøret marsjer videre

– Vi vil jo løfte egen bransje, slik at dette er noe som folk kan holde på med, og at de som holder på kan leve av det. Det er nå det er viktig å satse på tegneserier, spesielt når du ser hvor etterspurt de er både i bibliotek og i bokhandel. Om kulturrådet stiller med midler så stiller vi med super tegneserie-litteratur, sier Jenny Jordahl.

– Det er en samholdsfølelse i Tegneserie-Norge for tiden, så nå er det bare å fortsette arbeidet. Saken vår er fortsatt på agendaen og vi kommer ikke til å gi oss. Opprøret marsjer videre, avslutter hun.

Klikk for å se bildet "Are Edvardsen" i full størrelse

Are Edvardsen, et levende leksikon som iherdig har jobbet for politisk påvirkning.

Faggruppen som leder an og viser vei #

Tegneserieskaper og animatør Are Edvardsen er leder for Grafill Tegneserie, som foruten ham består av Jenny Jordahl, Maja Øvrebø, Therese Eide og Trond Stavås.

Faggruppen er en stemme utad for de profesjonelle utøverne i bransjen, og arbeider for at serieskapere blir prioritert i Norsk kulturpolitikk.

– Det er en utholdenhetsprøve å arbeide med å få gjennom nye ordninger, konstaterer Are på telefon.

Han overtok som leder for to år siden, etter at forgjengerne hadde arbeidet i lang tid med å få innført innkjøpsordningen. Den kom på plass i 2011, da Anniken Huitfeldt var kulturminister.

– Det var egentlig et løfte om å innføre dette i 2008, men da skjedde det ingenting. Og den innkjøpsordningen vi omsider fikk innført tre år senere er helt sprengt i dag. Nå sist var det påmeldt 50 bøker og uten ekstratilskuddet på 1 million kroner våren 2021, ville det bare blitt innkjøpt 16 av disse, forteller Are.

– Jeg har hatt et langsiktig mål om å få økt innkjøpsordningen siden jeg kom inn i faggruppen, og hele prosessen er som en maraton. Vi har jobbet mye med undersøkende arbeid, både for å kartlegge hvordan situasjonen faktisk er, og hva vi kan gjøre. Det er vi som har hovedansvaret med å gå ut og fronte budskapet. Da vi møtte Kulturdepartementet tidligere i år, var den politiske ledelsen veldig lydhøre. I 2022 skal Kulturrådet ha en gjennomgang av ordningene. En søknad om økning vil være til 2023-budsjettet.

Han forteller også at Grafill og NBK samarbeider om å få det nødvendige unntaket i konkurranseloven, slik at man kan gjennomføre kollektive forhandlinger med forlagsbransjen om satser for tegneserieskapere.

– Det er mange ildsjeler i tegneseriemiljøet, men ikke like mange som arbeider konkret med å få til endringer. Det er ikke alle som skjønner hvor viktig jobb faggruppen faktisk gjør, eller at det er frivillig arbeid. Grafill hadde ikke kunnet gjøre den store jobben for tegneseriebransjen uten faggruppen, og vi hadde ikke kommet noen vei uten dem. Vi diskuterer alt felles i gruppen og prøver å være så tilgjengelige for tegneseriemiljøet som vi kan, og så langt det er mulig innenfor rammen av gratisarbeid, sier Are.

– Sammen har vi oppnådd mye, og hvis vi klarer å få gjennom målene våre, har vi lagt fundamentet for tegneserieskapere i fremtiden. Det er viktig og givende at vi jobber mot et slikt mål og viser vei, avslutter Are.

Les mer om tegneserieopprøret

Sjekkliste for kjøp av tegneserier

Grafill Tegneserie