Vil politikerne nå redde norske tegneserier?

Mens lesetrenden peker nedover i samfunnet, øker interessen for tegneserier. Men pengene strekker ikke til.

Her mottar Nora Dåsnes pris i kategorien Tegneserier for Ti kniver i hjertet under Årets vakreste Bøker 2021. Hun ble også tildelt Pondusprisen og Kulturdepartementets pris for beste tegneserie i 2021. Foto: Magnus Berger Nordstrand

Les dagens kronikk signert et samlet litteraturfelt i Morgenbladet.

I Norge har vi fantastiske ordninger for å tilby god litteratur til alle. Kulturrådet har øremerkede midler for å kjøpe bøker til folkebibliotekene, dette kalles Innkjøpsordningen. Vi ber om at tegneseriebudsjettet i Kulturrådet dobles til minst 8 millioner kroner.

I mer enn femti år har innkjøpsordningene for ny norsk litteratur vært en suksesshistorie. Bibliotek har formidlet et bredt utvalg skjønnlitteratur til lesere i hele landet, og forfatterskap har fått rom til å utvikle seg over tid. Men der innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er automatisk og kjøper inn god litteratur i ulike sjangre, er ordningen for nye norske tegneserier selektiv med stramt budsjett. I 2022 forventes mellom 75 og 80 utgivelser. Med dagens pott kan Kulturrådet i beste fall kjøpe inn omtrent 30 prosent av titlene som meldes på tegneserieordningen.

Satsing legges på hylla
Hva slags utslag gir dette? God natt, Hem av den internasjonalt anerkjente serieskaperen Jason ble ikke kjøpt inn i 2021. Publishers Weekly skrev: «Jason continues to be one of the best cartoonists working anywhere.» Utgivelsen fikk strålende mottagelse både nasjonalt og internasjonalt, men denne tittelen ble ikke sendt ut til folkebibliotekene. Det er som om Kulturrådet ikke skulle kjøpt inn Jon Fosse eller Per Pettersons siste verk. Leserne er den store taperen.

Jasons utgivelse er bare en av mange kvalitetsutgivelser ordningen ikke lenger rommer. Hva slags signaler sender det til serieskapere og forlag når tegneserier ikke har de samme rammebetingelsene som de skjønnlitterære utgivelsene?

Fra nittitallet og frem til i dag har Kulturrådet støttet produksjon av nye norske tegneserier. Utviklingen har ført til en profesjonalisering av hele feltet, fra serieskapere til forlag og formidling. Bredden og kvaliteten i norske tegneserier er i dag imponerende i form og tematikk, med nyskapende sakprosa, selvbiografi, spenning, dokumentar, historiske serier, science fiction og fantasy, og en stor variasjon innen stripeformatet. Leserne har et mangfold av kvalitetsserier å velge mellom, og utviklingen viser stort potensial både kunstnerisk og kommersielt. Men uten økte økonomiske rammer må norske serieskapere og forlag legge satsingen på hylla. Da mister bibliotekene bredden av utgivelser som gir leseglede til barn, unge og voksne.

Produksjonen av gode norske tegneserier har for lengst sprengt innkjøpsordningens rammer. Bevilgningene har stått stille i en årrekke, mens antall kvalitetsutgivelser øker år for år. Det haster med en budsjettøkning – bibliotekene går allerede i dag glipp av verdifulle kvalitetstegneserier.

Tegneserier skaper leselyst
Et av innkjøpsordningens viktigste mål er å sikre leserne tilgang på ny norsk litteratur i alle landets folkebibliotek. Av de 100 mest lånte bøkene for barn og unge de siste seks månedene var over halvparten tegneserier (Bibsyst.no, 2022) – og norske tegneserier for målgruppen ligger blant topp ti på utlånsstatistikken i hele Norge. Motivasjonen for å lese tegneserier er altså stor, særlig blant gutter. Og voksne lesere velger norske tegneserier fremfor oversatte. Tegneserier på norsk øker i både utlån og salg blant alle aldersgrupper, i motsetning til lesetrenden i samfunnet ellers. Tegneserier skaper leselyst!

Språk, lesing og litteratur er grunnsteiner for ytringsfrihet og utvikling i et demokrati. Lesing av skjønnlitteratur og tegneserier utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. I 2020 publiserte Høgskolen i Volda rapporten Logikker i strid. Utredningen så på Kulturrådets virkemidler i litteraturfeltet, og rapportens konklusjon var klar: Innkjøpsordningen er underfinansiert! Skal alle kvalitetstegneserier kjøpes inn til landets bibliotek, må potten økes betraktelig.

Vi burde være i startgropa på en ny gullalder for norske tegneserier. I stedet risikerer vi nå at utviklingen stopper opp. Nå har politikerne en mulighet for å ta et heltemodig ansvar for leserne og et kunstnerisk felt i vekst: Tegneseriebudsjettet i Kulturrådet må økes med minimum 4,2 millioner kroner til minst 8 millioner.

Innlegget er signert av følgende organisasjoner
Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Foreningen !les, Forfatterforbundet, Grafill, Leser søker bok, Norsk barnebokinstitutt, Norsk Bibliotekforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norske Billedkunstnere, Tegnerforbundet