Statsbudsjettet: Ingen livbøye til norske tegneserier

Det var med stor skuffelse vi leste i forslaget til statsbudsjett for 2023 at det ikke er bevilget friske midler til Kulturfondet. Det betyr at tegneserieordningen i Kulturrådet nok et år vil være underfinansiert. Og Grafills bekymring for tegneserieskapernes fremtid er stor.

Norske tegneserier gjør stor suksess internasjonalt, her Kvinner i Kamp av Marta Breen og Jenny Jordahl fra da Norge hadde hovedpaviljongen på bokmessen i Frankfurt 2019.

– Innkjøpsordningen må styrkes, det er et samlet litteraturfelt enige om. I lang tid har man kjempet fra flere hold for å øke bevilgningene så folkebibliotekene kan gi boklånere og boklesere et stort mangfold av litteratur å velge blant, selvfølgelig i form av flere gode norske tegneserier, men også i et sjangermangfold av skjønnlitteratur og sakprosa for alle aldersgrupper. Men ikke mindre viktig er det å styrke en kunstnerøkonomi som tegneserieskapere, illustratører, forfattere og oversettere kan leve av. Det er rett og slett krise at Kulturrådets ordninger ikke økes nå, sier en oppgitt daglig leder i Grafill, Lene Renneflott.

– For alle som lever med en lappeteppe-økonomi er alle inntektskilder viktige. Kulturrådets innkjøpsordning for norske tegneserier skal gi serieutgivere og serieskapere bedre rammebetingelser. Men budsjettet har ikke økt i takt med antall utgivelser, og hele tegneseriebransjen har kommet under hardt økonomisk press. Noe som er paradoksalt når kvaliteten og antall utgivelser på norske tegneserier bare øker. Vi mener fortsatt at budsjettet bør økes fra nåværende 3,8 millioner kroner til minst 8 millioner kroner, det er ikke et stort beløp i statsbudsjett-sammenheng, og bør vært mulig å få gjennomslag for, sier Renneflott.

– På tross av denne skuffelsen vil selvfølgelig Grafill jobbe videre for å utvikle økonomien for tegneserieskapere, både i det felles politiske samarbeidet i Kunstnernettverket, og gjennom konkrete tiltak som vår egen stipendordning.

– Et lyspunkt i statsbudsjettet er bevilgningen av midler til den kommende lesesatsningen, blant annet gjennom Leser søker bok, Foreningen Les, Norsk barnebokinstitutt og Bibliotekforeningen. Vi tar det som et signal at det må komme økte midler til litteraturordningene i 2024. Men da kan det være for sent – for hvordan kan man øke lesesatsningen i Norge uten å øke satsningen på tegneseriene og den visuelle litteraturen, som har ekstra mye å by på når barn og unge selv får velge hva de vil lese? Men vi gir oss ikke! Statsbudsjettet er ikke endelig vedtatt før i desember, og solidariteten i litteraturfeltet er stor, så vi har fortsatt håp om å påvirke politikerne til å snu i denne saken.

Kronikk i Morgenbladet fra et samlet litteraturfelt

regjeringen.no/statsbudsjett/2023