Inntektsrapport for skapere som arbeider med bøker og visuell litteratur 2023
Gjennomsnittsinntekten til skapere som jobber med bøker og visuell litteratur ligger langt under befolkningen generelt. De er også helt avhengige av andre inntektskilder som stipender og støtteordninger, og må ofte ta deltidsjobber som ikke er fagrelaterte.
Illustrasjoner: Dorte Walstad
Mange i det kreative feltet har en sammensatt inntektssituasjon med flere oppdragsgivere og inntektskilder, en såkalt «lappeteppeøkonomi». Dette gjelder også skapere som har bokillustrasjon, redaksjonell illustrasjon og tegneserieskaping som sitt hovedvirke. For å forstå det sammensatte bildet ble det tidligere i år gjennomført en inntektsundersøkelse blant denne gruppen. Målsettingen er både å sammenligne med tall fra forrige undersøkelse i 2020, og ha et grunnlag for å iverksette kulturpolitiske tiltak.
Egen lønnsundersøkelse for kreativ bransje
Vi har også i år gjennomført en lønnsundersøkelse for hele den kreative bransjen, som inkluderer designere som jobber i byrå, konsulentvirksomhet, offentlig sektor o.l. De resultatene finner du her.
Datainnsamling
Datainnsamlingen foregikk i januar og februar 2023, men tallene gjelder for inntektsåret 2022. Funn presenteres som median. Medianinntekt er når man rangerer alle tallene fra lav til høy, og finner tallet som er helt på midten. Median brukes istedenfor gjennomsnitt der det er stor variasjon i datagrunnlaget.
Undersøkelsen ble distribuert til skapere som arbeider med visuell litteratur. Vi estimerer at det er 70-100 bokillustratører og rundt 50 profesjonelle tegneserieskapere i Norge. Totalt 58 fullførte hele undersøkelsen, og vi anser dette som et representativt utvalg. Av respondentene er 67 % kvinner og 33 % menn, 3 av 4 er mellom 20 og 49 år. 67 % jobber i en storby, de fleste av disse i Oslo. 49 % har en bachelorgrad og 28 % har master.
Sammensatt inntektsbilde
Totalinntekten til denne gruppen er sammensatt. De forholder seg til et bredt spekter av oppdragsgivere og inntektskilder, og det er ikke uvanlig å ha deltidsarbeid som ikke er relatert til deres kreative virke.
Majoriteten bruker 75 % eller mer av sin arbeidstid på illustrasjon og tegneserie, mens flere oppgir at de i tillegg gjør grafisk design. Respondentene har flest oppdrag innen bildebok, bokomslag og tegneserie.
De siste årene har vi sett en økning av illustratører som også skriver og er forfatter av egen billedbok, grafisk roman eller tegneserie. I undersøkelsen svarte 2 av 3 at de også har inntekt som forfatter. 3 av 10 bruker 25 % eller mer av arbeidstiden sin på skriving. 3 av 2 skriver da for egen tegneserie, og 1 av 2 skriver for egen bildebok.
Stipend og royalty er to av de viktigste inntektskildene ved siden av honorar for illustrasjon/ tegneserie. Royaltyinntektene mottas som illustratør/ tegner eller som skaper, ikke som forfatter alene. Bibliotekvederlag, skolebesøk, gjenbruk og undervisning er andre viktige inntektskilder for de visuelle skaperne innen litteraturfeltet.
Undersøkelsen viser en median bruttoinntekt på 421 736 kroner. Dette inkluderer både honorar for illustrasjon/ tegneserie, forfatterinntekter, stipend og alt av ikke-faglig arbeid. Regner man derimot på inntekt kun fra lønnet oppdrag for illustrasjon og tegneserie, er medianinntekten 190 000 kroner. Det er ikke en lønn å leve av, og viser hvor viktig det er å beholde gode ordninger og inntektskilder som stipend og støtte.
Kvinner har en samlet medianinntekt på 396 543 kroner. Det er 79% av mennenes, og viser en skjevhet i inntekt som er større enn funn gjort i lønnsundersøkelsen for hele den kreative bransjen. Her har alle en jobb å gjøre for å sikre lik betaling for likt arbeid.
Blant de som har oppgitt hvilken timepris de normalt opererer med, ligger mediansatsen på 750 kroner.
Gjenbruk angår de fleste, men i ulik grad
72 % oppgir at deres verk av og til eller ofte blir gjenbrukt, og betalingen er 50 % eller lavere enn opprinnelig honorar.
Det er klokt å regulere spørsmålet om gjenbruk i avtale med oppdragsgiveren. Ved å avtale formålet med bruken, samt hvilke flater, territorier og tidsrom arbeidene kan brukes, kan man også sikre seg muligheten til å ta betalt dersom kunden på et senere tidspunkt ønsker å utvide bruken. Gjenbrukshonorar kan derfor være en nyttig inntektskilde. Regulering av gjenbruk skaper også forutsigbarhet for begge parter.
1 av 3 har signert en såkalt «buy-out»-kontrakt, det vil si en avtale der man gir fra seg alle rettigheter til kunden. Grafill er opptatt av at man som opphaver må verne om rettighetene sine, og ikke selge flere rettigheter enn det som er nødvendig. Vi anbefaler derfor at du er forsiktig med denne type avtaler, og tar kontakt med advokatene hos oss dersom spørsmål om «buy-out» dukker opp.
Bruk kontrakt!
Vi oppfordrer til bruk av kontrakt ved inngåelse av oppdrag, og det er gledelig at så mange som 3 av 4 sier at de oftest eller alltid benytter skriftlig avtale.
Mange i denne målgruppen står alene i forhandlingene om honorar og avtaler, og det gjenspeiler muligens at kun 45 % svarer at de har lykkes i å endre vilkårene i en kontrakt.
Vi er derfor glade for at vi gjennom den nylig vedtatte bokloven endelig har lov til å gå i forhandlinger med utgiverne om normalavtale for tegneserieskapere og illustratører på bokfeltet. Dette vil styrke forhandlingsposisjonen til den enkelte når det skal inngås avtale med forlag. Normalavtalen kan inneholde bestemmelser om avlønning, men også regler om andre viktige ting som gjenbruk, rettighetsoverdragelse, navngivelse, endringsrett mv.