Informasjon om respondentene
Datainnsamlingen foregikk fra januar til februar 2020 og totalt 60 fullførte hele undersøkelsen. Vi estimerer at det er ca 70-100 operative bokillustratører og ca 50 profesjonelle tegneserieskapere i Norge. Vi anser dermed at 60 deltakere er et representativt utvalg. Inntektsundersøkelsen ble gjennomført før koronakrisen og tallene er derfor ikke preget av krisen. Grafill følger utviklingen av koronakrisen nøye og jobber kontinuerlig med å kartlegge hvordan medlemmene rammes.

66% av respondentene i undersøkelsen er kvinner. 1 av 2 er mellom 25 og 39 år. Over halvparten jobber i Oslo og andelen som har høyere utdanning er 75%. En stor andel har mangeårig erfaring med illustrasjonsarbeid og tegneserieskaping. Funnene på høy kompetanse og lang erfaring hos utøverne speiler det høye faglige nivået på bildebøker og tegneserier som utgis i Norge.

Flere oppdragsgivere
Tegneserieskapere og illustratører har flere forskjellige oppdragsgivere, men 42% oppgir at de jobber for forlag. På spørsmål om hvor de har flest oppdrag, oppgir respondentene å jobbe med bildebok og/eller redaksjonell illustrasjon i magasiner. Bokomslag utgjør også en vesentlig del av oppdragsmengden for flere.

1 av 2 svarer at de bruker all sin arbeidstid på illustrasjon og tegneserie, mens flere oppgir at de i tillegg har annet kunstnerisk virke, skriver eller gjør grafisk design. Det er ikke uvanlig at utøvere i denne gruppen har helt annen type deltidsarbeid som ikke er relatert til deres kreative virke.

Vi ønsket å undersøke hvor mange som er såkalte «skapere» på det litterære feltet. Med dette mener vi utøvere som både skriver og illustrerer en utgivelse. Her har vi de senere år sett en økning av illustratører som også er forfatter og illustratør av egen billedbok/ grafisk roman/ tegneserie. Det viser seg at 1 av 3 som svarte på undersøkelsen også har inntekt som forfatter og bruker i gjennomsnitt 27% av arbeidstiden sin på skriving. 1 av 2 skriver da for egen bildebok og egen tegneserie.

Stipend og royalty er de viktigste inntektskildene
Totalinntekten er sammensatt for utøvere som har bokillustrasjon, redaksjonell illustrasjon eller tegneserieskaping som sitt hovedvirke. Således ligner deres økonomi i all vesentlighet på den lappeteppeøkonomien det ofte snakkes om i norsk kunstnerpolitikk. Undersøkelsen bekrefter at stipend og royalty er to av de viktigste inntektskildene for disse utøverne. Royaltyinntektene mottas hovedsakelig som illustratør/tegner eller som skaper, sjelden som forfatter alene. Undervisning, skolebesøk og bibliotekvederlag er andre viktige inntektskilder for de visuelle utøverne innen det litteraturpolitiske feltet.

Selv med et sammensatt inntektsbilde er gjennomsnittslønnen til denne målgruppen lav. Gjennomsnittlig (median*) bruttolønn, inkludert forfatterinntekter, stipend og alt av ikke faglig arbeid, er kroner 344 500,-

*Median finner man ved å ordne alle verdier i stigende rekkefølge, medianen er tallet i midten av fordelingen. Median brukes istedenfor gjennomsnitt der det er stor variasjon i dataunderlaget.

Fastpris og timesats
Grafill har i en årrekke vært opptatt av å bedre inntektsmulighetene for bokillustratører og tegneserieskapere. Det var derfor viktig å kartlegge hvordan prising og forhandling av oppdrag foregår. Det er utbredt bruk av fastpris på tvers av oppdragstyper på dette feltet. Kun 39% av utøverne oppgir at de priser oppdraget selv og 37% opererer med fast timepris for sitt arbeid. Det er stor variasjon i timeprisene, alt fra kroner 200,- til 1250,- De fleste respondentene opererer med en timesats som ligger rundt gjennomsnittet på kroner 782,-

Gjenbruk og honorar
Gjenbruk angår de fleste, men i ulik grad. Ved forhandling om gjenbruk opplever 1 av 2 at prosessen med oppdragsgiver/forlag er god eller god nok, samtidig oppgir kun 2 av 5 at de får betalt omkring halvparten av opprinnelig honorar ved gjenbruk.

Illustrasjoner har ofte en verdi langt utover det antall timer illustratøren har benyttet til å skape illustrasjonen. Verdien avhenger i stor grad av konteksten, bruken og virkningen av illustrasjonen. I tillegg skal og bør gjenbruk honoreres. Riktig prising av oppdrag og betalt gjenbruk av illustrasjoner er svært viktig for å sikre rettferdig godtgjørelse og øke inntektsmulighetene til denne målgruppen. Grafill jobber derfor både for å få på plass en tilpasset variant av priskalkulatoren til vår søsterorganisasjon The Association of Illustrators i Storbritannia og for å få endret konkurranselovgivningen slik at illustratører, på linje med forfattere og oversettere, kan ha faste satser for bokoppdrag i Rammeavtalen med Den norske forleggerforening.

Kontrakter og avtaler
Det er selvfølgelig gledelig at halvparten av de som har besvart undersøkelsen mener at forhandlingsposisjonen som illustratør eller tegneserieskaper har bedret seg de siste 5 årene, og at 3 av 5 har lykkes med å endre vilkår i tilbudt kontrakt. Samtidig viser inntektsbildet til denne målgruppen at godtgjørelsen fortsatt er langt fra god nok. Mye tyder på at de fleste i denne målgruppen står alene i forhandlingene om honorar og avtaler. 73% oppgir heldigvis at de alltid eller som oftest benytter seg av skriftlig avtale. Det er mange forskjellige kontrakter/avtaler i omløp, men 1 av 2 kjenner til Grafill og NBKs rammeavtale med Forleggerforeningen. Opphavsrett oppgis som viktig for de fleste, men 2 av 5 er ikke trygge på egen kunnskap om dette og når vi ser dette opp mot at hele 64% aldri benytter juridisk rådgivning før de inngår kontrakt, så er det grunn til å anta at flere kunne forhandlet seg til bedre kontraktsvilkår. Det er positivt at 3 av 5 velger Grafills advokat når de oppsøker juridisk bistand. Undersøkelsen støtter opp under viktigheten av at Grafill fortsetter vårt arbeid med rådgivning og juridisk hjelp til de som trenger det. Vårt mål er at det skal være mulig å leve av sitt kreative virke.