Nytt møte med Kulturdepartementet om tegneserieordningen
I sommer fikk Grafill møte statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet for å argumentere for økte midler til Kulturrådets innkjøpsordning for tegneserier.
Grafill har i samarbeid med flere i tegneseriemiljøet i lang tid arbeidet for økte bevilgninger til Kulturrådets innkjøpsordning for tegneserier. Det har vært mange møter og skriftlige innspill, og i fjor høst fikk Grafill Tegneserie møte daværende statssekretær i Kulturdepartementet. Siden den gang har det vært regjeringsskifte, og Grafill har på nytt stått på for å få møte den nye Kulturministeren. I sommer fikk vi endelig positiv tilbakemelding, og det ble avtalt et digitalt møte 13. juli.
Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann stilte på vegne av kulturministeren, med seg hadde han seniorrådgiver Bjørn Olav Tveit. Fra Grafill møtte daglig leder Lene Renneflott, Are Edvardsen som leder faggruppen Grafill tegneserie, Cha Sandmæl, tegneserieskaper, illustratør, forfatter og kursholder, og Trond J Stavås, stripeserietegner, forfatter og illustratør.
Grafill fikk kun en halvtime til å forklare hvordan situasjonen er kritisk for det norske tegneseriemiljøet, som risikerer å miste viktig moment i en gullalder for originale tegneserier på norsk i mange forskjellige sjangre.
Innkjøpsordningen for norske tegneserier ble opprettet i 2012, og skal sørge for å spre norske kvalitetstegneserier til flere lesere via folkebibliotekene. Ordningen har også som mål å gi serieutgivere og serieskapere rammebetingelser mer i tråd med det annen skjønnlitteratur har. Men budsjettet har ikke økt i takt med antall utgivelser, og tegneseriebransjen har kommet under hardt økonomisk press. Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonsstøtte er underfinansiert og har vært det lenge. Fra 2018 til 2021 økte innkjøpsordningen fra 3,75 til 3,8 millioner. Det tilsvarer kun rundt 17-18 bøker i året, som er en brøkdel av alt som produseres.
Om over halvparten av bøkene som Kulturrådet selv oppgir burde vært innkjøpt fortsetter å bli refusert, kan vi raskt forvente en nedgang i utgivelser og at norske forlag vil legge tegneseriesatsingen på hylla. Forlagene er avhengige av støtten for å gi ut tegneserier, og serieskapere er avhengig av både innkjøpsordningen og produksjonsstøtten for å fortsette å kunne lage tegneserier. Norske bibliotek risikerer å miste viktig visuell litteratur fordi de økonomiske rammene i innkjøpsordningen for tegneserier er for stram, og tegneseriene når ikke ut til landets lesere.
Både Kulturrådets rapport “Logikker i strid” og tegneserieutvalgets vurderingsrapporter de siste årene peker på at budsjettet er sprengt og at tegneserier av høy kvalitet dermed ikke kjøpes inn. Grafill anbefaler derfor at budsjettet for innkjøpsordningen for tegneserier økes fra nåværende 3,8 millioner kroner til minst 8 millioner kroner.
Det er ikke bare barn og unge som nyter godt av denne fantastiske gullalderen for norske tegneserier, norske grafiske romaner av høy kunstnerisk kvalitet hevder seg både nasjonalt og internasjonalt. Vi ser også et stadig økende potensial og etterspørsel etter sakprosa i tegneserieformat. Tegneserieordningene er viktige å satse på i et mangfoldsperspektiv.
Statssekretæren lovet å sette seg godt inn i saken og ønsker en tett og god dialog med tegneseriemiljøet i tiden fremover. Han kunne ikke love en økning i statsbudjettet for 2023 (sitat: "– Statsbudsjettet 2023 kommer ikke til å hete kultur, men forsvar, sikkerhet og beredskap."), men var enig med Grafill at momentet for å gjøre noe med tegneseriefeltet er nå. Han presiserte viktigheten av litteraturen i Norge for dagens regjering, som også er grunnen til at de satte i gang arbeidet med ny Boklov andre dagen på jobb, at de forbereder en ny leselyststrategi og at de skal revidere bibliotekstrategien. Han gjentok at han ser hvor viktig tegneserier på norsk er for litteraturen vår, og ønsket seg et notat fra tegneserieskaperne som viser sammenhengen mellom økt antall lesere og økt produksjon av tegneserier. Han gjentok at det er viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv å øke lesingen, men at han gjerne vil ha et godt grunnlag og gode tall å legge frem når han skal argumentere tegneserienes sak i kampen om midlene. I tillegg ba statssekretæren om en kort og konsis speedopplæring i tegneseriefeltet slik at han lett kan sette seg inn i både sjangerne, miljøet og bransjen.
Grafill vil sammen med ressursgruppen for tegneseriebransjen som ble dannet under Oslo Comics Expo i juni, arbeide med neste trinn, som er å utvikle et notat til statssekretæren om sammenheng mellom økt produksjon av tegneserier og økt lesing, samt en innføring i tegneseriefeltet. Statssekretæren avsluttet med å si at hans mål for notatet er å ha gode argumenter med inn i det som vil bli harde forhandlinger om kulturmidler fremover.
Les også:
grafill.no/nyheter/tegneserieskaperne-fikk-endelig-mote-med-kulturdepartementet