Grafill på Stortinget om statsbudsjett og tegneseriemidler

Kulturrådet trenger mer midler for innkjøp av tegneserier til bibliotekene. Grafill har i høst vært i dialog med flere representanter i Stortingets familie- og kulturkomité for å formidle vår sak, og fredag denne uken appellerte Lene Renneflott til hele komiteen i den åpne høringen om neste års statsbudsjett.

Daglig leder, Lene Renneflott, appellerte til Stortingets familie- og kulturkomité om økte midler til tegneserier i neste års statsbudsjett.

Daglig leder, Lene Renneflott, appellerte til Stortingets familie- og kulturkomité om økte midler til tegneserier i neste års statsbudsjett.

Behovet for mer midler til både produksjons- og innkjøpsordningene for tegneserier i Kulturrådet har vært helt akutt de siste årene. Dette har både et samlet bokfelt og Kulturrådet meldt fra om i lang tid. Kulturrådet har også eksplisitt søkt om flere midler til tegneserier i sin budsjettsøknad de siste årene.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonstilskudd for tegneserier foreslått økt med 2 millioner kroner. Dette er en god start, men tegneseriebudsjettet til Kulturrådet burde økes enda mer så en viktig tegneseriebransje sikres for fremtiden.

Innkjøpsordningene for litteratur er en statlig økonomisk støtteordning for norske bokutgivelser. Ordningen blir administrert av Kulturrådet, som kjøper inn eksemplarer av de fleste nye, norske skjønnlitterære bøkene for voksne, og tilsvarende bøker for barn, og fordeler disse på bibliotekene i landet. Innkjøpsordningen for norske tegneserier kom med i 2012 og har vært en kjempesuksess. Den har bidratt til å stimulere det som i dag er et levende og mangfoldig norsk tegneseriemiljø. Men budsjettet har ikke økt i takt med antall utgivelser (og lesere), og det har medført at Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonsstøtte i lang tid har vært underfinansiert.

Tegneserier og tegneserieromaner er en viktig inngang til lesing for mange grupper i samfunnet. Særlig gutter finner sin leselyst gjennom dette mediet. Og tegneserier topper utlånsstatistikken til bibliotekene! Da er det viktig og nødvendig at bibliotekene kan tilby tegneserier til utlån. Når Kulturrådet ikke har midler til å kjøpe inn mer enn halvparten av alt som utgis, går bibliotekene glipp av litteratur som boklånerne ønsker seg.

Dette sa Lene Renneflott i høringen på Stortinget, fredag 20. oktober 2023:

Lene Renneflott, daglig leder. Jeg representerer Grafills over 1700 medlemmer innen design, illustrasjon, animasjon og tegneserier. I år igjen er jeg her primært på vegne av tegneserieskapere og bokillustratører.

Før jeg kommer med vårt innspill til statsbudsjettet vil jeg si: tusen takk for at det endelig er satt av friske øremerkede midler til tegneserieordningene i Kulturrådet!

De to millionene som nå er satt av er en god start og en viktig anerkjennelse av den visuelle litteraturen og rollen de vi representerer spiller i det norske bokfeltet og i den nasjonale lesesatsningen. Og så kommer den vanskelige tilbakemeldingen jeg må gi. 2 millioner er bare ikke nok!

2 millioner betyr at tegneserieutvalget til Kulturrådet må fortsette å ta umulige valg. At de kanskje ikke får kjøpt inn det ene nummeret i rekken av akkurat den nordiske manga-serien som gutta sluker og som de står på venteliste hos biblioteket for å få låne. Eller at nydelige visuelle skildringer av hvordan det er å miste sin mor til demens ikke når ut til de som lever den sorgen hver dag. Det kan bety at et lite tegneserieforlag går dukken eller at de større forlagene som også har satset på tegneserier de siste årene kanskje vegrer seg for å satse videre. Og da risikerer vi at de nye tegneserieskapere som har vokst frem gir opp. De som tjener minst og trenger støtteordningene mest. Men hvem taper aller mest om ikke det kommer flere midler til tegneserieordningene? Jo, det er bibliotekene og leserne, og særlig de leserne som nås best med tegneserier!

Grafills innspill til statsbudsjettets Kap. 320, post 55, Norsk Kulturfond er derfor:
Kulturmidlene til produksjons- og innkjøpsordningene for tegneserier må økes med 2,5 million i tillegg til Regjeringens 2 millioner kroner. Det vil si en total økning 4,5 million i statsbudsjettet for 2024.

Og Skolebibliotekordningen må styrkes ytterligere.
Skolebibliotek med bibliotekarer som formidler nye norske bøker til barn og unge er et viktig virkemiddel i den nasjonale lesesatsningen.

Grafill stiller oss bak Kulturrådets budsjettsøknad på 18 mill. kroner til skolebibliotekordningen i 2024. Det ville bety at mange flere skoler kan få skolebibliotek, faktisk alle de over 600 skolene som har søkt i denne runden!

Til slutt, Grafills innspill til Kap. 326, post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak.
Det må legges en langsiktig økonomisk strategi for en langt mer ambisiøs satsning på å fremme norsk lesing og litteratur.

For at landets leseorganisasjoner skal kunne ta en ledende rolle ber Grafill om at budsjettene til Foreningen !les og Leser søker bok styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknader, og at det legges en helhetlig og langsiktig økonomisk strategi for en langt mer ambisiøs satsning på norsk lesin

Grafills høringsnotat om statsbudsjettet 2024 til Stortingets familie- og kulturkomité

Statsbudsjettet: Endelig en kulturminister som gir penger til tegneserier!

Politisk arbeid i Grafill