Åpningstale #

Velkommen til utstillingsåpning her i Grafills nye lokaler i Møllergata 39. Jeg heter Lene Renneflott og er daglig leder for Grafill – organisasjonen for designere og illustratører i Norge. Utstillingen jeg har gleden av å åpne i dag er «håndrulle; sittekropp» av Katarina Caspersen, Kristine om dere akkurat har sett i aksjon med performance her nå.

Så stas det er å være fysisk til stede sammen, dere! Så gøy å oppleve noe sammen igjen etter pandemiens lange isolasjonstid og takk for at dere understreker det romlige (og det nære) med en egen live performance som en del av utstillingen deres.

Vi er alltid så spente i Grafill når stipendutstillinger settes opp. Stipendjuryen deler jo ut stipend på bakgrunn av en søknad og en slags konseptskisse, og så vet de (og vi) at det å skulle skape og utvikle innholdet i en utstilling er en prosess i seg selv. Og at utgangspunkt og resultat ofte ikke er helt det samme.

Og det er nettopp denne prosessen, denne utstillingens evolvering, jeg synes at Katarina, Kristine og Pia har vært så åpne for! Slik de selv har beskrevet det så startet de med en idé for to år siden om «å jobbe romlig med grafisk design». Men, det var før koronatiden kom, før vi alle havnet bak en skjerm, før de begynte den umulige jobben med å skulle samhandle om utstillingen via e-post, når de egentlig skulle hatt fysiske workshops og gjøre mange ting de hadde planlagt. Etter hvert så følte de alle tre at «rommet mellom den enkelte og datamaskinen» ble for trangt og upersonlig. Så de begynte å skrive fysiske brev til hverandre.

Og merket befrielsen i å skrive for hånd. Så mye lettere tankene fløt, så mye nærere den andres tanker det føltes å lese håndskriften til hverandre. Som de beskrev det så vakkert «Det er et eget nærvær i håndskrift, tanken flyter så lett fra hode til hånd».

Designere er jo evig opptatt av skriftdesign. Av å finne den rette formen på bokstavene som løfter frem ordets innhold på den riktige måten. Design sier alltid noe. Det gjør også typografi og er derfor en viktig del i jakten på det designere kaller identitet.

Med denne utstillingen snur utstillerne det hele litt på hodet. I hvert fall designmessig. De går inn i den enkeltes håndskrift, i det foranderlige, det øyeblikkelige, det personlige, det forskjellige og det menneskelige i denne skrifttypen som på sitt vis definerer den enkelte. Det individuelle. Ved å be så mange vidt forskjellige mennesker om å dele sin skrift og sitt navn, med dem, har utstillerne her latt menneskene som de inviterte inn skape innholdet til utstillingen. Og dermed har de latt det menneskelige få stor plass. Så har utstillerne i stedet for å regissere og bestemme det hele fra starten, i stedet for å tenke løsningene ut på forhånd, gitt seg hen til det de fikk og brukt det til å skape denne utstillingen.

Og det er noe intimt og flott med denne nærheten til andres håndskrift, til deres identitet, både når den er liten og når den er forstørret opp i enkeltbokstaver. Og omdannet til tredimensjonale skulpturer.

Som de selv sier så har de designet og kuratert utstillingen, men de mener at det ikke er dem «men folket som står for innholdet i utstillingen [...] Utstillingen er ikke bare et portrett over en gruppe vidt forskjellige mennesker; de blir også en manifestasjon av disses tilstedeværelse i verden: Her var vi.»

Vær så snill og husk på å ta del i dette fine «her var vi» av en utstilling ved å skrive navnet deres på tavlen ute i det store utstillingsrommet i dag. Er det noe vi alle trenger etter koronaen så er det påminnelse om at både vi selv og andre finnes.

Og med det så erklærer jeg utstillingen for åpnet!

Hvis dere i tillegg vil ha et minne med dere hjem så kan dere kjøpe plakater for 50,- stykket.

– Lene Renneflott, daglig leder i Grafill