Grafill er svært fornøyd med at det skal fokuseres på barn og unge lesere i Bokåret 2019. Når Nasjonalbiblioteket får tildelt 30 millioner kroner for å fremme leselyst og leseglede i landets biblioteker og andre institusjoner, må det bety at det skal formidles mye god illustrasjon og visuell historiefortelling gjennom det mangfoldet av bildebøker, tegneserier og grafiske romaner som utvikles i Norge.

At språk er viktig gjentas ofte av Kulturminister Trine Skei Grande. Også det visuelle språket er viktig, svarer Grafill. Vi lever i en tid der visuelle leseferdigheter blir stadig viktigere for alle aldre i alle flater. Med en målsetting om å nå det kulturministeren kaller “de viktigste leserne våre, nemlig barn og unge” så må det visuelle språket også anerkjennes som et viktig virkemiddel ikke bare for målgruppens leselyst og kvalitet, men også for dens rolle i fortellerkunsten. Særlig når man skal nå alle lesere.

Grafill gleder seg for og med Norsk barnebokinstitutt som får 1,5 millioner kronene til økt forskning innen litteratur for barn og ungdom. Vi vet at disse midlene vil anvendes til god og verdifull forskning om hva som skal til for å nå unge lesere. Vi håper selvfølgelig at det positive fokuset Norsk barnebokinstitutt har på illustrasjon vil videreføres ved at forskningen fokuserer på betydningen av bilder, såvel som i ord dette arbeidet.

Norge er gjesteland under Bokmessen i Frankfurt 2019, noe regjeringen foreslår å sette av 15 millioner til i 2019. I samarbeid med NORLA kuraterer Grafill en vandreutstilling med norske bildebøker oversatt til tysk som vil reise rundt i Tyskland, før den etter planen ender på selve Bokmessen. Vi skulle samtidig gjerne sett, og jobber videre for, at norsk bokkunst og den visuelle litteraturen hadde fått enda mer plass i Frankfurt 2019.

I lys av disse satsingene, er det forunderlig og skuffende at Regjeringen uten noen nærmere begrunnelse foreslår et vesentlig kutt i kompensasjonen for privat kopiering. Da Stortinget vedtok ny åndsverklov i sommer, utvidet de lovens ordning slik at den også skulle komme rettighetshavere til litterære og visuelle verk til gode. Rettighetshaverne forventet at utvidelsen ville følges av friske midler, noe vi også antar Stortinget har forventet. Vi har i tillegg en EØS-rettslig forpliktelse til at kompensasjonen skal være rimelig. En vesentlig utvidelse av ordningen, uten reell økning av kompensasjonsmidler, er derimot i realiteten et vesentlig kutt i kompensasjonen som savner faktisk, rettslig og parlamentarisk legitimitet. Dette grove feilskjæret forventer vi rettet i årets statsbudsjett.

Lene Renneflott, daglig leder i Grafill