Oppdragstaker eller arbeidstaker?

Mange Grafill-medlemmer opererer i grenselandet mellom å være arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Rollen har stor betydning for vilkårene man arbeider under – ikke minst hva man skal ta betalt og hvordan – samt hvilke sosiale rettigheter man opptjener. Nedenfor følger en forenklet oversikt over disse forskjellene.

Av advokat Christian Wadahl Uhlen

Arbeidstaker

Som arbeidstaker har du et ansettelsesforhold til en arbeidsgiver. Forholdet mellom deg og arbeidsgiver er regulert av bl.a. ansettelseskontrakten og arbeidsmiljøloven. Utgangspunktet i loven er at ansettelsesforhold er faste, men det er en viss adgang til midlertidige ansettelsesforhold, f.eks. vikariater, prosjektstillinger e.l. Det er videre mulig å være ansatt i en deltidsstilling, oppgitt som prosent eller brøk. Pass på at arbeidsavtalen din reflekterer realiteten i arbeidsforholdet og er klar og tydelig.

Når du er arbeidstaker mottar du betaling for arbeidet ditt i form av lønn. Arbeidsgiver har plikt til å trekke skatt før utbetaling, og arbeidsgiver er forpliktet til å betale arbeidsgiveravgift til staten. Som arbeidstaker opparbeider du også rett til feriepenger etter ferieloven, pensjon, samt rett til sykepenger ved sykdom, dagpenger ved arbeidsledighet mv.

Som arbeidstaker er det som det klare utgangspunkt arbeidsgiver som plikter å dekke alle kostnader forbundet med utføringen av arbeidet, slik som leie av kontorplass, kjøp av datamaskin og andre verktøy, forsikringer, programvare/ lisenser mv.

Selvstendig næringsdrivende

En selvstendig næringsdrivende skiller seg fra arbeidstakeren ved at hun driver for egen regning og risiko. Dette betyr at den selvstendig næringsdrivende selv må bære alle utgifter til leie av kontorplass, kjøp av datamaskin og andre verktøy, forsikringer, programvare/ lisenser mv.

Den selvstendig næringsdrivende er også selv ansvarlig for skatter og avgifter. Det betyr at du må sette av en passende del av inntekten din slik at du har råd til å betale skattekravene etterhvert som de forfaller. Du slipper arbeidsgiveravgift for deg selv (med mindre du oppretter AS og ansetter deg selv, men da er du formelt arbeidstaker, ikke selvstendig næringsdrivende i dette henseende). Til gjengjeld er trygdeavgiften som selvstendig næringsdrivende betaler over skatteseddelen høyere enn for arbeidstakere.

Du opparbeider heller ingen rett til feriepenger eller sykepenger av næringsinntekt. For å redusere risikoen ved sykdom kan man tegne en forsikring gjennom NAV. Prisen varierer med hvor omfattende dekning du ønsker.

Du er også selv ansvarlig for å tegne din egen pensjonsforsikring.

Som næringsdrivende må du sørge for at disse kostnadene reflekteres i prisen. Timeprisen ligger til gjengjeld vesentlig høyere enn hva den alminnelige timelønnen for en arbeidstaker ville vært. Oppdragsgiver sparer likevel arbeidsgiveravgift og administrative kostnader. For oppdragsgivere kan det derfor i mange tilfeller være en besparelse samlet sett å benytte seg av næringsdrivende oppdragstakere.

Som hovedregel må du som selvstendig næringsdrivende selv fakturere kunden for å få betalt, du må bokføre inn- og utgående bilag, samt levere regnskap eller næringsoppgave som grunnlag for skatteoppgjør.

Frilanser

Veldig forenklet kan man si at frilanseren fyller rommet mellom begrepene «arbeidstaker» og «selvstendig næringsdrivende», jf. ftrl. § 1-9. Jeg foretrekker å omtale en frilanser som en «oppdragstaker som mottar lønn».

Det som i hovedsak skiller frilanseren fra arbeidstakeren, er at frilanseren ikke har en (fast) arbeidsgiver, men (ulike) oppdragsgivere. En annen forskjell er at frilanseren som regel har et leveringskrav (en konkret beskrevet oppgave som skal utføres), mens en arbeidstaker som regel har et tilstedeværelseskrav (x timer arbeidsinnsats per uke). Frilanseren har som regel ikke noe krav til hvor arbeidet skal utføres, mens arbeidstakeren som regel må innfinne seg på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Frilanseren mottar imidlertid som hovedregel lønn for arbeidet – i likhet med arbeidstakeren. Frilanserens lønn beregnes også ofte som en timelønn, selv om oppdraget er knyttet til et leveringskrav. Lønn skal utbetales mot skattetrekk og betaling av arbeidsgiveravgift, men uten opptjening av feriepenger med mindre særskilt er avtalt.

Grensene mellom arbeidstaker/ frilanser/ selvstendig næringsdrivende

Grensedragningene mellom arbeidstaker/ frilanser og frilanser/ selvstendig næringsdrivende kan ofte være vanskelig og tvilsom, og beror på en konkret vurdering av alle forholdene som er omtalt ovenfor. Som illustrasjon finner du en frilanssjekkliste for journalister her. NB: Merk at Norsk Journalistlag inkluderer næringsdrivende i betegnelsen frilansere. Dette er misvisende og i strid med definisjonen i folketrygdloven § 1-9. Det er likevel ikke uvanlig at samme person ved ulike oppdrag kan være både frilanser og næringsdrivende (og arbeidstaker for den saks skyld). Men altså ikke i samme oppdrag.

Eksempel:

Turid er nyutdannet grafisk designer. Hun har nettopp opprettet enkeltpersonforetaket TuridForm i Altinn og fått organisasjonsnummer. Hennes første oppdrag var for en rørleggernabo som trengte logo, webside og visittkort. Kunden trengte forutsigbarhet og Turid trengte oppdraget. De ble enige om en fastpris på 10 000,-, selv om Turid brukte over 30 timer på all jobben, måtte oppdatere InDesign-lisensen sin og kjøpe lisens til et bilde fra Shutterstock. Det var ikke godt betalt, tenkte Turid, men siden det var hennes første oppdrag var det til å leve med, og lisensene til InDesign og Shutterstock drar hun nytte av videre. Hun sendte faktura gjennom SendRegning.no. Hun kunne ikke legge på merverdiavgift på arbeidet, ettersom hun ennå ikke har passert omsetningsgrensen på 50 000,-. Turid er flink og setter av penger til skatten (ca 1/3), et par hundrelapper til pensjonssparing og et par hundrelapper til evt. sykefravær.

På neste møte i Rørleggerforeningen kommer det opp at fagbladet Rørlegger’n må freshes opp. Turids nabo forteller om hennes ferdigheter og hun blir kontaktet med forespørsel om 30 % stilling som grafisk formgiver. Hun signerer arbeidsavtale og begynner påfølgende måned. All lønn utbetalt fra Rørleggerforeningen utbetales netto, etter fradrag for skatt og sosiale avgifter. I tillegg tjener Turid opp feriepenger og pensjon, samt rett til sykepenger og dagpenger.

VVS-butikken i sentrum synes at nye Rørlegger’n ser skikkelig bra ut. De annonserer med ujevne mellomrom i lokalavisen, og trenger hjelp til grafisk utforming av annonsene. Butikksjefen kontakter Turid og tilbyr et rammeoppdrag på et år, der hun får 500,- pr. time for grafisk utforming av annonser etter behov (minimum tre, maksimum ti annonser i 2018), utbetalt som lønn.

Her ser vi at Turid har ulik status for hvert oppdrag: Næringsdrivende vis-á-vis rørleggernaboen, arbeidstaker vis-á-vis fagbladet og frilanser vis-á-vis VVS-butikken. I det siste eksemplet kan vi gjøre noen små endringer, så blir Turid henholdsvis a) arbeidstaker eller b) næringsdrivende:

a) Butikksjefen krever at Turid sitter i butikkens kontorer og bruker butikkens maskin- og programvare når hun lager annonsene. Annonsene skaper markant omsetningsøkning. Det blir etterhvert mange annonser, og Turid jobber i snitt ti timer i måneden for butikken. Turid klarer også å forhandle frem rett til feriepenger. Uten noen nærmere diskusjon eller avtale fortsetter forholdet i denne tralten de to påfølgende år. Dette taler for at det tidligere frilansforholdet er blitt et arbeidstakerforhold uten at partene egentlig har tatt stilling til det.

b) VVS-butikken får ny sjef. Han vil at Turid heller fakturerer etter medgått tid, ettersom hun tross alt har et enkeltpersonforetak. Dette aksepterer Turid mot at timeprisen økes til 750,- per time. Alt arbeid utføres fra hjemmekontoret på hennes egen Mac, og med de nylig oppdaterte lisensene til InDesign og Shutterstock går det som en drøm. Hun sender faktura innen 14 dager etter hvert oppdrag. Mot slutten av året passerer hennes samlede omsetning 50 000,- og hun registrerer seg i mva-registeret og legger til mva på fakturaene. Her er Turid ganske klart over i næringsdrivende kategorien. Hun kjøper seg en splitter ny toppspekket Mac. Momsen på Macen fører hun mot inngående mva på de siste fakturaene, og selve varekostnaden fører hun som utgift i næringsoppgaven (avskrivning over tre år).

Oppsummering

For mange oppdrag er det en viss frihet for partene til å velge om arbeidet skal organiseres som arbeidstakeroppdrag, som frilansoppdrag eller næringsoppdrag. For deg som Grafill-medlem er det derfor viktig å være bevisst på grensene og at det har ulike fordeler og ulemper om du befinner deg i den ene eller andre kategorien. Ikke minst er det viktig at du priser inn alle administrative kostnader (skatt, pensjon, kontorutgifter, lisenser mv.) når du setter den fakturerbare timeprisen din som næringsdrivene. Som du ser, er det mange ekstrakostnader som skal dekkes inn.