Kronikk Dagavisen: Hvor ble det av pengene?

Privatpersoners kopiering av visuelle verk har eksplodert som følge av den teknologiske utviklingen.

Foto: Dagsavisen

Innlegget er skrevet i samarbeid med Thale Fastvold, styreleder FFF (Forbundet Frie Fotografer), Terje Lie Olsen, daglig leder NFF (Norges Fotografforbund), Lene Renneflott, daglig leder Grafill (Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon), Hilde Tørdal, styreleder NBK (Norske Billedkunstnere)

Smarttelefoner med gode kameraer og digitalisering bidrar ikke minst til dette, for eksempel når mobilen brukes til å knipse bilder av kunstverk, eller det tas en skjermdump av et fint fotografi publisert på nettet, når man tar kopi av en tegneserie eller laster opp alle museumsbildene på en sky-tjeneste.

Det følger av EUs opphavsrettsdirektiv at rettighetshavere har rett til rimelig kompensasjon for privatkopiering av åndsverk. I Norge ble kompensasjonsordningen for privatkopiering etablert i 2005, og finansieres over statsbudsjettet. Midlene fordeles individuelt til opphavere gjennom forvaltningsorganisasjonen Norwaco.

Til nå har ordningen kun dekket privatkopiering av audio- og audiovisuelle produksjoner, men ved endringen av åndsverkloven i år ble den individuelle kompensasjonsordningen utvidet til å gjelde litterære og visuelle verk. Det betyr at opphavere til visuelle og litterære verk ikke bare har krav på kompensasjon når deres verk inngår i audio- og audiovisuelle produksjoner, men også når deres åndsverk kopieres som sådan og når de inngår i utgivelser.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å likebehandle norske og utenlandske rettighetshavere fra EØS-området, og sistnevnte har samme rett til individuell kompensasjon for privatkopiering som norske kunstnere og forfattere. Antallet rettighetshavere som den individuelle kompensasjonsordningen skal tilgodese er med andre ord økt betydelig.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 kan det se ut som Kulturdepartementet har oversett at visuelle kunstnere og forfattere nå har rett til individuelle vederlag for privat kopiering av bilder og tekst. Det er ikke foreslått en eneste krone i økning til den individuelle kompensasjonsordningen for privatkopiering. Dersom det ikke bevilges friske midler, betyr det at en utvidet krets av rettighetshavere må dele den samme pengepotten som da ordningen kun dekket audio- og audiovisuelle produksjoner. Det innebærer i realiteten et kutt i vederlaget til rettighetshaverne.

Kulturministeren viser til at kompensasjonen for privatkopiering, i tillegg til den individuelle ordningen som forvaltes av Norwaco, også består av en kollektiv del som forvaltes av Fond for lyd og bilde. I budsjettet er det foreslått å øke bevilgningen til Fond for lyd og bilde med 3 millioner kroner. Midler fra Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og innspilling av lyd- og filmopptak. Rettighetshavere til tekst og visuelle verk vil i svært liten grad få midler fra dette fondet, og utenlandske rettighetshavere fra EØS-land vil ikke få noen ting.

Da Stortinget vedtok å utvide den individuelle kompensasjonsordningen for privatkopiering før sommeren var intensjonen neppe å redusere vederlaget til rettighetshaverne. Under budsjetthøringen for familie- og kulturkomiteen forrige uke etterlyste et samlet rettighetshaverfelt friske midler til ordningen. Nå er det opp til Stortinget å sørge for den påplussingen som rettighetshaverne ber om.

Se kronikken i Dagavisen (06.11.18)