Grafills innspill til statsbudsjettet 2020

Våre innspill til statsbudsjettet 2020 berører i stor grad de av Grafills medlemmer som sliter mest økonomisk, nemlig illustratører og designere som primært jobber med bøker.

​Lene Renneflott, daglig leder i Grafill (foto Aksel Jermstad)

– Vi fortsetter vårt arbeid for at den visuelle litteraturen anerkjennes. Det er selvfølgelig gledelig at Statens Kunstnerstipend er økt med 35 nye stipend. Kunstnernettverkets mål var 100. I årene fremover vil Grafill jobbe for at illustratører og tegneserieskapere også får Statens Kunstnerstipend for sitt arbeid med den visuelle litteraturen, sier Lene Renneflott, daglig leder i Grafill. Som flere av kunstnerorganisasjonene kunne vi ønske at statsbudsjettet i større grad viste det kulturministeren har lovet, nemlig at 2020 skal være den visuelle kunstens år. Da må også kompensasjonen for privatkopiering økes, sier Lene.

Her er Grafills innspill til statsbudsjett 2020:

Kompensasjon for kopiering til privat bruk - Kap. 337 (Post 70)

Regjeringen foreslår en økning på 2,7 % (kr 1 330 000,-) til kr 50 500 000,-. Som i fjor, mener Grafill at det i realiteten innebærer et vesentlig kutt i kompensasjonen at utvidelsen av berettigede ikke følges av friske midler. For at kompensasjonen skal være «rimelig», kreves en økning på 10 % (ca. kr 5 millioner) for det visuelle feltet, og tilsvarende for det litterære.

Ved ny åndsverklov 15.5.2018 ble kompensasjonen utvidet til å omfatte privat kopiering av frittstående litterære og visuelle verk. I følge en Nullpunktsmåling foretatt av Kantar på vegne av Norwaco, ble det i 2018 fremstilt totalt ca. 57 mill. kopier per uke av visuelle verk blant norske privatpersoner. Av disse var ca. 45 mill. kompensasjonsberettiget. Tilsvarende tall for litterære verk var henholdsvis 95 og 84,5 mill.

Utvidelsen av kretsen kompensasjonsberettigede er med andre ord betydelig, uten at dette er gjenspeilet i forslag til bevilgning. I realiteten innebærer dette en vesentlig reduksjon i kompensasjon.

Slik vi fremholdt i fjorårets høring, mener Grafill at utvidelsen av kretsen kompensasjonsberettigede må ledsages av en tilsvarende økning i Kap. 337 for å ikke være i strid med formålet med lovendringen og våre EØS-rettslige forpliktelser. Begrepet ‘rimelig kompensasjon’, jf. åvl. § 26 (4), må tolkes i samsvar med EU-domstolens praksis, bla. Padawan (C-467/08), Reprobel (C-572/13) og EGEDA (C-470/14). Kompensasjonen må dermed beregnes ut fra skaden privatkopieringen påfører rettighetshaverne. En økning i skadeomfang må dermed følges av tilsvarende økning i kompensasjon.

Det er en logisk umulighet at den samme kompensasjon som før lovendringen var ‘rimelig’ for lydverk og audiovisuelle verk alene, samtidig kan være ‘rimelig’ i dag, når 130 mill. ukentlige kopier av visuelle og litterære verk skal kompenseres i tillegg til lydverk og audiovisuelle verk.

Som i fjor, mener dermed Grafill at Kap. 337 må økes vesentlig, anslagsvis med kr 5 mill. for visuelle verk og tilsvarende for litterære verk, samlet kr 10 mill. For øvrig viser vi til Norwacos høringsinnspill, som vi støtter.

Visuell litteratur - Kap. 320, 321, 326

Grafill mener at de viktige støtteordningene for norske bøker bør videreføres for å sikre både kvalitet og mangfold for alle lesere, gjennom både bilder og ord, på tross av leseutfordringer og språk. Dagens støtteordninger bør utformes slik at de direkte eller indirekte bidrar til at visuell kommunikasjon har en vesentlig rolle i dette. Særlig er det behov for at kulturmidlene til produksjon og innkjøp av norske tegneserier økes betraktelig. Dette er en sjanger i enorm vekst, med unikt potensiale for formidling, ikke bare innen det skjønnlitterære, men også i form av sakprosa. Den visuelle litteraturen må satses på for å sikre at alle lesere nås, gjennom både bilder og ord, på tross av leseutfordringer og språk.

Se høringen i familie- og kulturkomiteen på Stortingen

Forslag til statsbudsjett 2020