Kulturminister Anette Trettebergstuen innledet møtet med viktigheten av at meldingen blir riktig og at den speiler kunstner-Norges behov. Hun gjentok også sitt budskap om at kunstnere er arbeidsfolk og var blant annet opptatt av hva som kan gjøres for at kunstnere får rimelig betaling for arbeid, oppdrag, bruk og visning av verk, samt hva som kan gjøres for å bedre kunstneres tilgang til sosiale rettigheter.

Lene Renneflott poengterte at den betydningen som sterk opphavsrett, det brede virkemiddelapparatet, gode kollektive forvaltningsorganisasjoner og samarbeidende interesseorganisasjoner har for dagens kunstnerpraksis ikke kan overvurderes. Hun fokuserte også på følgende budskap fra Grafill:

1. Norge mangler en helhetlig designpolitikk og strategisk satsning på design.
2. Kulturrådets ordninger er viktige og må styrkes.
3. Kunstneres rett til kollektive forhandlinger må styrkes.
4. Opphavsretten har en vesentlig økonomisk betydning, enten den forvaltes individuelt eller kollektivt.

1. Norge mangler en helhetlig designpolitikk og strategisk satsning på design #

Samfunnets behov for visuell kommunikasjon øker, og vi forventer flere forretningsmuligheter og arbeidsplasser i årene som kommer. Dette er unikt i en kulturpolitisk kontekst.

Designfagene kan ikke sees i en næringspolitisk kontekst alene.

God design og formgiving bidrar med verdiskapning i dagens samfunn gjennom bedrifts- og samfunnsøkonomiske gevinster, i tillegg til betydelige sosiale og kulturelle gevinster. Designkompetanse har en særlig viktig rolle i digitaliseringen og designere bidrar på de store samfunnsmessige utfordringene knyttet til eksempelvis bærekraft, byutvikling og mobilitet, i samarbeid med en lang rekke fag- og forskningsområder.

Vi trenger derfor en godt utredet Designmelding, som på lik linje med andre meldinger (for eksempel Kulturmeldingen), redegjør for prioriteringer og nasjonale designpolitiske mål. Dette vil føre til bedre politiske beslutninger og bedre kår og effekter av design.

For å lykkes med store og komplekse parallelle samfunnsoppdrag må det arbeides etter tydelige mål og strategier. En Designmelding kan ha et slikt helhetlig samfunns-, kultur- og næringspolitisk perspektiv.

2. Kulturrådets ordninger er viktige og må styrkes #

For illustratører og tegneserieskapere er særlig innkjøps- og produksjonsordningene på litteraturfeltet viktige. Men, ordningene er skjøre. En ny kunstnermelding må sørge for å ivareta ordningene og videreføre den gode utviklingen til visuell litteratur.

2.1 Kulturrådets økonomiske rammer for tegneserier må dobles
Norske biblioteker risikerer akkurat nå å miste viktig visuell litteratur, og tegneserieskaperne livsgrunnlaget sitt, fordi de økonomiske rammene i innkjøpsordningen for tegneserier er sprengt. Grafill Tegneserie har igjen sendt brev om hvor prekær situasjonen er og bedt Kulturministeren om et snarlig møte i sakens anledning.

2.2 Statens kunstnerstipender er viktige
De tilfaller dessverre i liten grad de Grafill representerer. Vi ønsker at illustratører og tegneserieskapere i større grad inkluderes i ordningen.

3. Kunstneres mulighet til kollektive forhandlinger må styrkes #

Kunstnere som er selvstendig næringsdrivende regnes som «foretak» etter konkurranseloven. De kan derfor ikke samarbeide om pris eller forhandle om honorarer. Dette gjør dem svært sårbare i møte med forhandlingsmotparter, som for eksempel forlag, som er dem langt overlegne i økonomisk styrke, forhandlingserfaring og juridisk kompetanse.

Blant Grafills medlemmer er det særlig illustratører og designere som jobber med bøker som befinner seg i denne sårbare gruppen. Grafill mener at bokillustratører og -designere bør kunne forhandle kollektivt med forlag om normalkontrakter. Dette kan forfattere og oversettere gjøre i dag, fordi de har et særegent unntak i forskriften til konkurranseloven.

Kulturministeren bør derfor i arbeidet med ny boklov gi bokillustratører og -designere kollektiv forhandlingsrett for normalkontrakter på lik linje med forfattere og oversetter.

4. Opphavsretten har vesentlig økonomisk betydning, enten den forvaltes individuelt eller kollektivt #

Grafills medlemmer lever av å skape opphavsrettslige vernede verk. Forvaltningen av rettighetene til disse verkene har naturlig nok vesentlig økonomisk betydning for dem.

Kunnskap og bistand i forbindelse med individuelle avtaler er selvfølgelig viktig. Men en Kunstnermelding bør også vise at kollektiv forvaltning av opphavsrett spiller en sentral rolle.

Organisasjoner som Kopinor og Norwaco kan forhandle frem vilkår for opphaverne som opphaverne ikke klarer på egen hånd. Ikke minst finansierer de kollektive midlene som utbetales til medlemsorganisasjonene kunstnerstipender. Slike stipender er et viktig virkemiddel i kunstnerpolitikken, og kan utgjøre «make or break» for mange kunstnere.