Grafills høringsnotat til statsbudsjett for 2022
Våre innspill til statsbudsjettet 2022 berører på samme måte som tidligere i stor grad de av Grafills medlemmer som sliter mest økonomisk, nemlig tegneserieskapere, illustratører og designere som primært jobber med bøker.
1. Kap. 337 (Post 70) Kompensasjon for kopiering til privat bruk #
Ved ny åndsverklov 1.7.2018 ble privatkopieringkompensasjonen utvidet til å også omfattede opphavere til litterære og visuelle verk. Utvidelsen av kretsen av berettigede ble imidlertid ikke ledsaget av friske midler. Grafill mener dette i realiteten innebærer et vesentlig kutt i kompensasjonen. For at kompensasjonen skal være «rimelig», kreves en økning på minimum 20 %.
Slik fremholdt i tidligere høringer, mener Grafill at utvidelsen av kretsen kompensasjonsberettigede må ledsages av en tilsvarende økning i Kap. 337 for å ikke være i strid med formålet med lovendringen og våre EØS-rettslige forpliktelser. Begrepet ‘rimelig kompensasjon’, jf. åvl. § 26 (4), må tolkes i samsvar med EU-domstolens praksis, bla. Padawan (C-467/08), Reprobel (C-572/13) og EGEDA (C-470/14). Kompensasjonen må dermed beregnes ut fra skaden privatkopieringen påfører rettighetshaverne. En økning i skadeomfang må dermed følges av tilsvarende økning i kompensasjon.
Det er en logisk umulighet at den samme kompensasjon som før lovendringen var ‘rimelig’ for lydverk og audiovisuelle verk alene, samtidig kan være ‘rimelig’ i dag. I 2020 ble det hver uke kopiert 8,6 mill. visuelle verk, 12,9 mill. sider av litterære verk og 15,9 mill. audio- og audiovisuelle verk1.
Grafill mener dermed at Kap. 337 må økes vesentlig, minimium 20 %. For øvrig støtter vi og viser til Norwacos og Kunstnernettverkets høringsinnspill.
2. Kap. 320, 326: Visuell litteratur #
Kulturmidlene til produksjon og innkjøp av norske tegneserier må økes betraktelig. Sjangeren er i enorm vekst, med unikt potensiale for formidling, innen både skjønnlitteratur og sakprosa. Videre må den visuelle litteraturen, satses på for å sikre at lesere i alle aldre nås, gjennom både bilder og ord, på tross av leseutfordringer og språk. Hovedbudskapet fra et samlet litteraturfelt er at Kulturrådets budsjett for litteraturordningene må økes.
2.1 Kulturrådets økonomiske rammer for tegneserier må dobles
Norske biblioteker risikerer å gå glipp av viktig visuell litteratur fordi de økonomiske rammene i innkjøpsordningen for tegneserier er for stram. Både Kulturrådets rapport “Logikker i strid” og årsrapportene fra vurderingsutvalgene for tegneserier de siste årene stadfester alle tydelig at ordningen er underbudsjettert. Vurderingsutvalget for tegneserier stiller seg bak rapportens konklusjon om at færre gode titler blir skapt og gitt ut med de nåværende budsjettrammene. Vurderingsutvalgets rapporter for 2018 og 2019 varslet også om konsekvensene av den kraftige underbudsjetteringen av tegneserieordningen.
I 2019 ble kun 48 % av de påmeldte bøkene innkjøpt, den laveste prosentandelen siden ordningen ble opprettet. Hadde det ikke vært for koronakrisen og at 1 million kroner i stimuleringsmidler ble lagt til årets innkjøpsmidler for tegneserier ville innkjøpsraten i 2020 også vært under 50 %. Tillegget i stimuleringsmidler tilsvarer kun 5 ekstra titler i året. Underbudsjetteringen innebærer at utgivelser av høy kunstnerisk kvalitet ikke blir kjøpt inn.
Innkjøpsordningen for tegneserier må økes til minst 8 millioner kroner
Grafill ber om at budsjettet for innkjøpsordningen for tegneserier økes fra nåværende 3,8 millioner kroner, til minst 8 millioner kroner. Den virkelige økningen er da på 3,2 millioner kroner (4,8 mill kroner dersom man inkluderer stimuleringsmidlene). Dette vil utgjøre 16 bøker ekstra i året. Dersom det ikke tilføres nye midler til innkjøpsordningen, har det store negative konsekvenser for landets lesere og lesesatsningen for barn og unge.
Grafill Tegneserie har, med støtte fra hele det litterære feltet, konsekvent spilt dette inn til Kulturrådet og Kulturdepartementet det siste året. Vi viser til møte med KUD ved statssekretær Emma Lind 9. august 2021 og vi oversender gjerne på nytt brev signert av 13 organisasjoner som ble sendt til daværende kulturminister Abid Raja 2. juni 2021.
2.2 Kulturrådets økonomiske rammer for sakprosa bør også økes
Sakprosa er et felt i vekst som i tillegg representerer nye muligheter for tegneserier. Både sakprosa, sakprosategneserier og tegneserier når lesere som ellers ikke leser. Begge feltene er således viktige for Norges satsning for å øke lesing. Grafill støtter derfor Norske faglitterære forfattere og oversetteres innspill om en økning i sakprosamidlene, men ber samtidig om en økning i de totale rammene for litteraturordningene.
2.3 Den midlertidige innkjøpsordningen for skolebibliotek bør forlenges
Et godt skolebibliotek er satt i sammenheng med læreplaner og en skoleutviklingsplan som en distribuertlæringsarena på tvers av fag. De største utfordringene for skolebibliotek, eller satsning på dem, er ressurser til bemanning og til innkjøp. Her støtter Grafill og viser til Aksjon skolebiblioteks og Norske barne- og ungdomsbokforfatteres innspill til statsbudsjettet og mener at regjeringen må styrke og utvide innkjøpsordningen til skolebibliotekene.