Grafill Tegneserie aktive på flere fronter i dialogmøte hos Kulturrådet

Grafill Tegneserie jobber for bedre vilkår for tegneserieskapere. Tirsdag deltok de i dialogmøte hos Kulturrådet, hvor innkjøpsordningene for litteratur var på agendaen.

Morten Harper leder Kulturrådets vurderingsutvalg for tegneserier, her fra dialogmøtet om innkjøpsordningene.

Kulturrådet gjennomførte denne uken sitt årlige dialogmøte om innkjøpsordningene for litteratur. Lederne for Kulturrådets syv vurderingsutvalg gikk gjennom sine årsrapporter med påfølgende dialog om hvordan ordningene fungerer. Leder av faglig utvalg for litteratur Anne Oterholm og utvalgslederne var aktive og svarte på spørsmål. Are Edvardsen og Jenny Jordahl fra Grafill Tegneserie og daglig leder i Grafill, Lene Renneflott, deltok med spørsmål og innspill på flere av ordningene.

Tegneseriepotten må økes! #

Dette er et kamprop som har vært gjentatt av organisasjonene, tegneserieskaperne og forlagene over lengre tid nå. Det er tydelig for alle på feltet at ordningens rammer er sprengt! Morten Harper, leder for Kulturrådets vurderingsutvalg for tegneserier, gjentok i det store og det hele det samme som hans forgjenger Hans Ivar Stordal sa i 2019; Det gjøres knallharde prioriteringer for at midlene skal strekke til, noe som går utover hele ordningen. Hadde det ikke vært for de ekstra stimuleringsmidlene på 1 mill som ble tilført ordningen helt på slutten i 2020 ville innkjøpsprosenten falt under 50%. Det ble også tilført 400 000 kroner i stimuleringsmidler på produksjonsstøtteordningen, men også dette er for lite.

Grafill Tegneserie markerte seg i møtet med flere gode og relevante innspill til ordningene, og Lene Renneflott fokuserte på hva som skal til for å øke tegneseriepotten. Hun spurte Kulturrådet konkret: «Hva gjør vi nå? Alle er enige. Tegneserieskaperne, organisasjonene, forlagene, utvalgets ledere, forskerne, alle er enige i at tegneserieordningen er underfinansiert. Hva skal til for å øke midlene? Kan vi jobbe med tilførselen av midler i den varslede gjennomgangen av tegneserieordningene?»

Leder av faglig utvalg for litteratur, Anne Oterholm, svarte at det fra rådets side alltid må være prioriteringer. Selv om de er klar over at de økonomiske rammene på tegneserie ikke strekker til, så er det sakprosaordningene som er prioritert på budsjettsøknaden for 2021. Samtidig er både rådet og administrasjonen godt kjent med problemstillingen på tegneserieordningene, og hun sa at budsjettsøknaden for 2022 vil kunne inkludere forslag til budsjettøkning for tegneserie og visuell litteratur. Hun la også til at midler kan omdisponeres fra de andre ordningene til tegneserie mot slutten av året.

Flere forlag og andre tok også til orde for at ordningen er underfinansiert og særlig var det mye engasjement rundt den unike biseriestøtten vi har i Norge og dens viktighet for tilførselen av nye tegneserieskapere. En biserie er en serie som opptrer i tillegg til hovedserien i en kjent tegneserieutgivelse som for eksempel Nemi eller Lunch. Ofte er biserier mindre kjente stripeserier og representerer derfor en mulighet for nye tegneserieskapere til å få publisert arbeidet sitt og nå ut til lesere. Vurderingsutvalget sin rapport anbefalte å fase ut biseriestøtten. Her hadde leder for Grafill Tegneserie, Are Edvardsen, flere innlegg og anbefalte både å fortsette og å videreutvikle biseriestøtten.

Jone Erøy, kontaktperson for innkjøpsordningen for tegneserier i Kulturrådet, la til de viktige nyhetene om at det blir tilført en million kroner i stimuleringsmidler til Tegneserieordningene i 2021 også. Dette er fortsatt mye mindre enn Grafill Tegneserie mener at må på plass. Faggruppen mener at det er for sårbart å skulle basere ordningene på tilfeldig tilførsel av midler som stimuleringsmidler eller andre ubrukte midler i Kulturrådet. Tegneserieordningene må sikres en bedre og mer forutsigbar økonomi!

Ekstra illustratør inn i vurderingsutvalget for skjønnlitteratur for barn og unge #

Kulturrådets dialogmøte var inndelt etter felt, og i delmøtet for skjønnlitteratur for barn og unge spurte Lene Renneflott fra Grafill om utvalgets erfaring så langt med ordningens utvidelse fra fire til fem medlemmer, da spesifikt et ekstra medlem med visuell kompetanse. Dette er noe som illustratører og organisasjoner som Grafill og NBU har arbeidet for i lengre tid og så på som en seier da det ble innført.

Utvalgets leder Anne Horn gjentok i stor grad det hun hadde skrevet i rapporten: «I utkast til nye retningslinjer fra og med 2021 heter det: «Vurderingsutvalget for barn og unge skal ha minst to medlemmer med kompetanse på visuell litteratur. Minst en av disse skal selv være illustratør med god kjennskap til bildeboka og samspillet mellom tekst og bilde.» Det utvalget som har fungert i 2020 ser denne utvidelsen som en styrke. Den imøtekommer billedbokkunstnernes ønske om bedre representasjon. Og selv om det ikke er utvalgets oppgave å belære eller oppdra forlagene, er det ikke utenkelig at en billedkunstfaglig styrking og et sterkere kritisk blikk på kvaliteten på billedboka også vil ha påvirkning på forlagsredaksjonenes arbeid med og prioritering av den delen av litteraturen.»

I tillegg la Anne Horn særlig vekt på at illustratør Inger Lise Belsviks tiltreden til komitéen betyr en viktig tilførsel av kompetanse på det illustrasjonsfaglige og at dette er en klar styrke for utvalgets arbeid på flere plan.

Sakprosa for barn og unge har visse overlapp med tegneserieordningene #

Jenny Jordahl fra Grafill Tegneserie hadde spørsmål til hvorfor sakprosa tegneserier blir meldt på under sakprosa for barn og unge og ikke under tegneserieordningen, og pekte på om dette kunne ha en sammenheng med tegneserieordningens sprengte/lave budsjett. Anne Oterholm sa at dette er spørsmål det vil være naturlig å se nærmere på når man skal ha gjennomgang av begge ordningene – både sakprosa og tegneserie.

Leder for Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, Arne Vestbø, påpekte at sakprosaordningene er underfinansierte og Anne Oterholm svarte at hun håper det vil jobbes aktivt og politisk for at årets budsjettforslag fra Kulturrådet om å øke midlene for sakprosa får gjennomslag. Lene Renneflott uttalte at Grafill kommer til å støtte NFFOs politiske arbeid og at de også vil samarbeide der det er naturlige overlapp mellom organisasjonene og i kulturordningene på tegneserier og sakprosa.

Grafills videre dialog med Kulturrådet #

I tillegg til spørsmålene de tok opp i dialogmøtet for tegneserier er Grafill i tett dialog med Kulturrådet om tegneserieordningene og det kommende arbeidet med vurderingen av disse. Arbeidet vil blant annet ta utgangspunkt i Høgskulen i Voldas utredning «Logikker i strid» om Kulturrådets tilskuddsordninger for litteratur som kom i oktober 2020, og hele feltets erfaringer med ordningene. Ordningene for skjønnlitteratur ble gjennomgått før jul 2020, mens gjennomgangen av tegneserieordningene foreløpig er utsatt til høsten 2021. Vurderingsarbeidet med ordningene for sakprosa er planlagt gjennomført våren 2021.

Uavhengig av forsinkelsene i vurderingsarbeidet med tegneserieordningene i Kulturrådet fortsetter Grafill Tegneserie sitt arbeid for å få økt tegneseriepotten og bedre levekårene til tegneserieskapere på flere måter.

Møtet ble gjennomført digitalt og var åpent for alle. Dagen ble i sin helhet tatt opp og kan sees på Kulturrådets nettsider i etterkant.

Kulturrådets dialogmøte om innkjøpsordningene