Grafill rigger for et større KI-prosjekt
Grafill er aktiv på så mange arenaer vi kan for å påvirke de fremtidige rammevilkårene for designere og illustratører i møte med kunstig intelligens. For å samle og sortere de forskjellige arenaene vi jobber med KI-utviklingen på rigger vi et prosjekt med følgende tre områder: juss, politikk og fag. Vi vet at mange av Grafills medlemmer også ser KIs teknologiske muligheter og ønsker gode rammevilkår for hvordan KI trygt kan tjene oss som verktøy uten å gå på bekostning av økonomi eller opphavsretten.
Grafill arrangerte i 2022 en Fight Night om kunstig intelligens med to lag. Stener Torgersen Vaagland, Michael Puntschuh og Sam Bannister argumenterte mot KI, mens Anders Nærø Tangen, Jonatan Austigard og Marius Renberg hadde oppdraget med å være for. Vår egen Liz Ramsey holdt styr på kampen (foto Katinka Lund Bergskaug).
Maner til solidaritet med illustratører i kampen mot kunstig intelligens
#
Grafill er stolte over at våre dyktige jurister sammen med det samlede korpset av jurister og ledere i Kunstnernettverket har lagt betydelig tid og ressurser i å påvirke lovgivningen og reguleringen av KI her til lands. I høringsrunden til Kulturdepartementet på det nye DSM-direktivet fra EU som berører viktige opphavsrettslige spørsmål om både treningen og utviklingen av generativ kunstig intelligens, har et samlet Kunstnernettverk ropt et tydelig varsko til myndighetene for konsekvensene det vil ha å ikke verne om åndsverkloven for kunstnerne, kulturlivet og samfunnet i møte med teknologiutviklingen.
Her er innspillet på gjennomføringen av DSM-direktivet (som er kritisk for åndsverkloven og KI) fra Kunstnernettveket og selve innspillet fra Grafill som er kort, men konkret på å ivareta rettighetene og økonomien til illustratører i møte med KI-bølgen. Her et sitat fra Grafills høringsinnspill:
“Visuelle skapere er en særlig utsatt gruppe når det kommer til utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens. Bildegeneratorer som Stable Diffusion, Midjourney og Dall-E har på kort tid vokst seg store og har blitt tatt i bruk i et massivt omfang. Inntektene går utelukkende til de store tech-selskapene på bekostning av de illustratørene og andre visuelle skapere hvis verk – uten samtykke og kompensasjon – har blitt benyttet i opptreningen av bildegeneratorene. Maskinlæringsmodellene er altså bygget på en massiv opphavsrettskrenkelse.
I tillegg til det økonomiske tapet ved manglende betaling for opptrening, taper illustratører og designere oppdrag til fordel for gratis, KI-genererte illustrasjoner som kun er et «prompt» unna. Dette er ikke bare et økonomisk problem for den enkelte illustratør. Det er også et samfunnsøkonomisk problem og utgjør en fare for et kulturelt og kunstnerisk fattigere samfunn.”
Når aktører som burde vært solidariske benytter KI-genererte illustrasjoner #
Det har også stormet mye rundt bruken av KI-illustrasjoner i norske medier den siste tiden. På direkte henvendelser fra medlemmer i Grafill kontakter vi de det gjelder direkte der vi tror det vil ha effekt. Erfaringsmessig får vi som organisasjon best gjennomslag når vi går rett til de det gjelder og gir dem mulighet til å endre atferd, heller enn å henge ut noen i det offentlige. I denne omgang har vi manet til solidaritet med illustratører mot unødvendig bruk av KI-genererte illustrasjoner.
Heldigvis opplever vi en konkret statusheving av illustratører og tegneserieskapere i kulturpolitikken, ikke minst etter at den nye bokloven sidestiller rettighetene til illustratører og forfattere. Disse rettighetene har Grafill jobbet aktivt for, både politisk og juridisk. Den største trusselen mot illustrasjon til nå har vært en undervurdering av faget med dertil hørende dårlige økonomiske vilkår, manglende rettigheter og manglende forståelse og anerkjennelse. Med bokloven står rettighetene til illustratører i Norge sterkere enn noen gang. Samtidig står vi overfor vår tids største trussel: Nemlig generativ kunstig intelligens som er basert på et enormt rettighetstyveri av illustrasjoner.