Hans Normann Dahl har på en måte alltid vært en av landets mest innflytelsesrike og viktigste illustratører og han vil nok alltid være det. Det som er hardt å ta inn over seg er at han nå ikke lenger vil lage noe nytt. Skal vi gledes av streken hans må vi hente fram noe som allerede fins. Jeg begynner å tenke på hvor godt jeg husker da han fikk Bokkunstprisen i 1999. Da hadde jeg mitt første vikariat i Grafill og deltok på Årets vakreste Bøker for første gang. Det var en stor man som ble hedret for sitt lange og levende virke den kvelden. Når jeg skriver disse ordene kunne jeg så inderlig ønske at jeg kjente ham personlig, men det gjorde jeg ikke. Derfor har jeg tilbrakt morgenen med å snakke med dem som gjorde det.

Jeg treffer tidligere daglig leder i Grafill Morten Berner i 26 kuldegrader på hytta si. Jeg ber han fortelle litt om hva Hans Normann har betydd for ham og det norske illustrasjonsmiljøet.

Morten tegner et bilde av en sterk politisk fargeklatt som bidro spesielt til oppmerksomhet rundt plakatkunsten, nyskaping av Prøysenbøkene og med de siste års malerier en særegen fargekoloritt til temaet Peer Gynt. Ikke minst var han kjent som avistegner i Dagbladet gjennom 20 år. Hans Normann var medlem av Grafill helt fra sammenslåingen av Norske illustratører og Grafiske Designere i 1991 og Morten minnes godt den gang vi lå vegg i vegg med Tegnerforbundet. Hans Normann kom stormende inn, slo ut med armene og spurte hvorfor i all verden man ikke, en gang for alle, bare kunne slå ned denne veggen?!

– Du må heller ikke glemme betydningen hans i EU-kampen i 1994, sier Morten. Mange mener at kraften og illustrasjonene til Hans Normann var mye av grunnen til at det ble så sterkt nei i Norge den gangen.

Ja, han var sterk i EU-kampen sier Siri Dokken, avistegner, illustratør og Professor i satiretegning ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det er vanskelig for henne å snakke om Hans Normann bare som fagperson. Hun hadde ham aldri som lærer selv, men har kjent ham hele livet. Han var et enormt forbilde og Siri beskriver ham som en fabelaktig tegner som var veldig engasjert, med veldig sterke meninger. Noe som sto i kontrast til den varme personligheten hans. For Hans Normann Dahl hadde så mange sider.

- Ikke minst en veldig poetisk side, sier Siri, som gjør at barnebøkene hans er helt uten sidestykke. For eksempel «Herr Gummistrikk og vesle Henriette» eller selvfølgelig «Snekker Andersen», men også «Den vesle heksa» er for meg helt uten sidestykke.

- Det er så mange store ord som blir tomme, sukker Siri, han hadde en veldig ømhet og samtidig en så tydelig stillingstagen. I tillegg var han en helt utrolig generøs kollega! Og så var han fantastisk til å fortelle historier. En kjempe rett og slett, både faglig og menneskelig.

I 'Fra 30 år på trøkk' finner jeg Hans Normann Dahls fortelling om bokomslaget:

"BOKOMSLAGET henger som oftest løst på boken. Som en kappe i vinden. Av og til skal noe av foret komme til syne. Som et visuelt plystresignal skal den stoppe leserens blikk som leter etter noe nytt, som likevel minner om noe. Et bokomslag bør helst lyve slik at leseren setter pris på det. Et bokomslag må gjerne stikke seg ut, som et bananskall som forårsaker et rundkast. Men som skal få leseren til å reise seg med bedre humør enn før fallet."

Våre varmeste tanker går til Hans Normann Dahls nærmeste.

- Lene Reneflott, daglig leder i Grafill