Dom om opphavsrett til logo


Av advokat Trude Mohn King

Er en logo et åndsverk eller ikke?

Dette spørsmålet dukker ofte opp når det er gjort endringer i en logo, uten designerens samtykke, eller når andre har plagiert en allerede eksisterende logo. I slike situasjoner vil designeren gjerne påstå at det foreligger et inngrep i hans rettigheter etter åndsverkloven. I denne loven står det at opphavsmannen (designeren) har opphavsretten til sine åndsverk, slik at ingen kan bruke, etterlikne, eller endre åndsverket uten hans/hennes samtykke. Ganske ofte blir en slik påstand møtt med at en logo ikke er et åndsverk, fordi den ikke har «verkshøyde», og at designeren derfor ikke har noen beskyttede rettigheter i h.h.t. åndsverkloven.

Det er ikke tvilsomt at en logo kan være et åndsverk. Høyesterett har imidlertid bestemt at en hvilken som helst formgiving, herunder en logo, bare er et åndsverk dersom den har verkshøyde.  Med verkshøyde menes at logoen må være «et resultat av en tilstrekkelig mengde original og skapende innsats». Det er bare domstolene som kan ta endelig stilling til om en logo har verkshøyde eller ikke. Det er en vanskelig vurdering som krever både juridisk innsikt og kunstnerisk forståelse.

Det finnes ikke så mange dommer om dette temaet, men i mars i år ble det avsagt en dom i Fredrikstad tingrett der det ble konkludert med at to logoer hadde verkshøyde og dermed var åndsverk.

Noe forenklet fortalt, ble saken reist av en grafisk designer som hadde oppdaget at to andre firmaer benyttet to logoer som hun hadde utarbeidet. Logoene var opprinnelig utarbeidet for en annen kunde. Denne kunden nektet imidlertid å betale for arbeidet. Kunden fikk derfor ikke lov til å bruke logoene, og alle rettighetene forble hos designeren. Hun hadde ikke samtykket til at noen andre kunne bruke disse logoene heller. Designeren mente derfor at bruken av hennes logoer var et inngrep i hennes rettigheter etter åndsverkloven. Hun krevde at bruken opphørte og at hun fikk erstatning for den ulovlige bruken som faktisk hadde funnet sted.  Motparten avviste hennes krav og hevdet bl.a. at logoene ikke hadde verkshøyde. De mente også at de logoene de brukte var tilstrekkelig forskjellige fra de logoene designeren hadde utarbeidet.

Designerens to logoer er inntatt som fig 1 og 3 nedenfor. De logoene som motparten brukte er inntatt som fig. 2 og 4, 5 og 6 nedenfor.

Som nevnt ovenfor kom Fredrikstad tingrett til at designerens logoer hadde verkshøyde og dermed var åndsverk. Tingretten kom videre til at motpartens logoer var så like designerens åndsverk, at de fremsto som ulovlige bearbeidelser, slik at det forelå et inngrep i designerens rettigheter etter åndsverkloven. Motparten ble dømt til å opphøre med bruken av de to logoene og til å betale erstatning til designeren for den ulovlige bruken med kr. 45.000,- pr. logo. I og med at designeren vant saken, ble motparten også dømt til å betale hennes advokatutgifter på kr. 161.877,50.
Ved vurderingen av om vilkåret til verkshøyde var oppfylt for designerens logoer, la dommeren bl.a. vekt på at logoene fremsto som originale i sin form og utførelse, og at designeren hadde arbeidet løpende med formgivingen i ca. 6 måneder, og at det var laget flere utkast til logoene i Adobe Illustrator, og at de var håndtegnet ved bruk av kalligrafipenn.

For så vidt gjelder motpartens logoer, uttalte dommeren at det fremsto som klart at det kun var foretatt mindre justeringer i disse, og at de for øvrig fremsto som nærmest identisk med designerens logoer.

Om erstatningen, uttalte dommeren at denne må fastsettes skjønnsmessig til det vederlag som er rimelig ut fra vanlig bransjeoppfatning. Utover dette, står det svært lite i dommen om hva som ble tillagt vekt ved denne skjønnsmessige vurderingen. Det eneste som fremgår av dommen er en opplysning om at et annet firma hadde kjøpt en logo for kr. 50.000,-.

Denne dommen fra Fredrikstad tingrett betyr ikke at alle logoer har verkshøyde. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Inntil det foreligger en rettskraftig dom om en konkret logo, vil derfor en uttalelse om at en logo er et åndsverk, kun være en påstand, som enten blir akseptert av omgivelsene, eller ikke. Tingrettsdommen er imidlertid et eksempel på at norske domstoler mener at logoer kan være åndsverk, og at logoene i denne konkrete saken, ble vurdert til å oppfylle vilkårene for å være åndsverk.