Det usynlige arbeidet

Grafill er en levende organisasjon. Vi har mange dyktige tillitsvalgte som bidrar med arrangement, foredrag og utstillinger i Oslo og ute i lokallagene. Vi er en synlig organisasjon både digitalt og ved fysiske møteplasser. Alt vi har av aktiviteter er grunnlagt i vår strategi, og er ledd i en større og mer helhetlig handlingsplan. Grafills strategi legger også føringer for arbeid som ikke er fullt så synlig.

Fra utstillingen Årets vakreste Bøker 2019 i Grafill R21 (foto Alex Asensi)

Fra utstillingen Årets vakreste Bøker 2019 i Grafill R21 (foto Alex Asensi)

Vårt politiske arbeid er like viktig som våre arrangement, og er tiltak som skal bidra til en bransje det går an å leve av og i. Fagdisiplinene til Grafill spenner bredt, men i tråd med strategien har vi i bokåret 2019 arbeidet særlig med den visuelle litteraturen. Vi er involvert i flere store kulturpolitiske saker i høst, og det pågående arbeidet håper vi skal munne ut i forbedrede ordninger som igjen kommer våre medlemmer og andre utøvere til gode.

Kulturråd og illustrasjonskompetanse #

Grafill har lenge vært opptatt av behovet for at den visuelle litteraturen som vurderes i Kulturrådets utvalg skal vurderes av fagfeller, og at det må være illustratører representert i utvalgene. Alle illustratører som jobber med å illustrere bøker er trenet i nettopp litteraturanalyse. Dette er en del av den grunnleggende kunnskapen en bokillustratør bygger sine visuelle fortolkninger på. Alle bokillustratører lærer både historiefortelling og tekstanalyse i sine utdanningsløp. Og illustratørens kunstnerskap er fundert nettopp i evnen til å fortolke og formidle andres tekst eller å skrive og illustrere egne verk. Således er litteraturkompetansen en sterkt integrert del av den komplekse totalkompetansen til enhver bokillustratør.

Når den visuelle litteraturen i Norge holder så høy standard bør både illustrasjonsfaget og utøverne anerkjennes av Kulturrådets litteraturutvalg. I august oversendte vi en liste over svært meritterte og kompetente illustratører som Kulturrådet bør vurdere når de skal sette sammen sine utvalg. Alle på listen har også hatt verv eller deltatt i fagjuryering i regi av Grafill.

Innkjøp av designtjenester #

Vi kontaktes stadig av byråer som opplever at det i offentlige anbud kreves leveranser som er ubetalte eller har svært lave honorar. I januar inviterte vi derfor til et innspillsmøte om offentlige anskaffelser av designtjenester. Målet er å lage en egen mal som viser hvordan anbud og konkurranser bør se ut for å være mest mulig hensiktsmessig for både tilbyder og kjøper. Grafill er også i dialog med Difi – direktoratet for forvaltning og ikt – om rettferdige konkurransevilkår ved innkjøp av designtjenester. Vi ser nå på hvordan vi kan bistå Difi med retningslinjer som ivaretar bedre designbyråer som deltar i anbudskonkurranser.

Innspill til kulturmelding for barn og unge #

Gjennom en ny barne- og ungdomskulturmelding som skal legges frem høsten 2020 ønsker regjeringen å løfte frem barn og unge som målgruppe og aktive deltakere. Meldingen skal medvirke til å heve statusen og kvaliteten på kunst og kultur som skapes og formidles til barn og unge, og vil omhandle både dataspill, film- og tv, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

I september sendte Grafill innspill til kulturmeldingen med hovedvekt på verdien av visuell litteratur. I spennet mellom bildeboken, tegneserien og den grafiske romanen bidrar mange norske illustratører og tegneserieskapere til både leseferdigheter og leselyst. Man må satse mer på den visuelle litteraturen og viktige støtteordningene for norske bøker bør videreføres. En økning i kulturmidlene til produksjon og innkjøp av norske tegneserier vil komme mange barn og unge til gode, og kan bidra til mengden barn og unge leser.

Tegneseriepotten må økes #

Kulturrådet administrerer fem innkjøpsordninger for litteratur, og innkjøpte titler blir formidlet til bibliotek over hele landet. Grafill har tidligere vært pådriver for at innkjøpsordningen også må gjelde tegneserie-litteratur, og fikk gjennomslag for dette i 2011. Nå blir innkjøpte bøker sendt til folke- og skolebibliotek, og publikum kan bli kjent med de nye norske tegneserieutgivelsene hvert år.

Formålet med innkjøpsordningen er at det blir skapt, utgitt, spredd og lest nye norske tegneserier av høy kvalitet. Ordningen garanterer forlagene et minstesalg på 1480 barne- og ungdomstitler og 703 titler for voksne. Ordningen er selektiv, det vil si at det er budsjettet som avgjør hvor mange bøker som kan kjøpes inn årlig. Vi ser at det burde være rom for å kjøpe inn enda flere titler, både kvaliteten, mangfoldet og mengden av norske tegneserier har økt. For et viktig litteraturfelt i utvikling er ikke dagens pott stor nok. Grafill Tegneserie jobber tett med daglig leder for å få Kulturdepartementet til å sette av flere midler til tegneseriefeltet slik at Kulturrådet kan øke potten.

Sammen om å endre konkurranseloven #

Våre utøvere på bokområdet står svakest i forhandlingene med forlag og andre aktører. Deres inntekter er særdeles lave. De vil likevel som hovedregel anses som foretak; omfattet av alle konkurranselovens regler, men uten muligheter til å koordinere priser eller andre konkurranse-sensitive vilkår.

Det konkurranserettslige unntaket for bokomsetning er i realiteten en særskilt kulturpolitisk støtteordning. Vi har derfor i samarbeid med Norske Billedkunstnere bedt Nærings- og fiskeridepartementet endre Forskrift om unntak fra konkurranse-loven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Unntaket i dagens forskrift § 10 gjelder kun forfattere og oversettere, og dette mener Grafill må utvides til også omfatte bokillustratører og -designere.