Visuelt: Intervju med fjorårets IxDA-prisvinner Netlife Research
Netlife Research sin nettside for Sonans er tildelt IxDA-prisen 2016 like mye for det den ikke inneholder som det den inneholder.
SKOLEEKSEMPELET IXDA PRISEN
Av Tom Tande
Man merker det straks man klikker seg inn. Den rolige, behagelige stemningen. Fraværet av unødvendige og støyende elementer. I juryuttalelsen heter det at Sonans fremstår som vennlige og rådgivende. Det å melde seg på et fag eller bestille time hos rådgiveren beskrives som en «samtale med brukeren ». Når et designarbeid fremstår på denne måten, skyldes det ofte at de involverte har jobbet mye og riktig i forkant. Designerne Silje Søfting Panic og Jørgen Blindheim, samt innholdsrådgiver Torstein Norendal, bekrefter mine antagelser. Teamet i Netlife Research overlot ingenting til tilfeldighetene da de arbeidet med sonans.no. Det er det som er konseptet til det digitale designbyrået med solid kompetanse innen alt fra design til psykologi og brukeradferd.
– Vi gjorde flere typer analyser i forkant, forteller Jørgen. – Ikke minst intervjuer med studenter og rådgivere. Rådgivernes kunnskap og erfaring ble en viktig ressurs. Analysene viste at studenter som hadde vært i kontakt med en rådgiver, gjerne meldte seg på studier. Det vitnet om kvalitet på rådgivertjenesten. Mange ganger i prosessen spurte vi oss derfor: Hva ville rådgiverne gjort? Hvordan ville rådgiverne formulert seg?
FRA REKLAMETE TIL INTIMT
Rådgiverne må være dyktige og inspirerende folk, for her er all svada kuttet bort. Selv en som nærmer seg 60 får lyst til å begynne
på skole. Interaksjonen mellom brukerne og Sonans flyter lett og liketil. Nærmest intimt. Dersom de samme menneskene får lage neste versjon, vil de antakelig legge til stemmen til Samantha – unnskyld, Scarlett Johansson – fra filmen «Her», for det er på en måte bare den som mangler. Jeg håper jeg lever til da.
– Hvordan startet dette samarbeidet?
Jørgen: Vi var med i konkurransen forrige gang Sonans gjorde noe med websidene sine. Da nådde vi ikke helt opp. Men de ble ikke så fornøyde med resulatet, og kontaktet oss denne gangen.
Silje: Dessuten hadde de ikke responsive sider. Å tilpasse løsningen til mobil og andre skjermstørrelser enn desktop, var vel det de først og fremst kom for.
Torstein: De hadde et veldig reklamete uttrykk med mye innhold laget for å fange trafikk fra Google. Vi fikk carte blanche til å rydde opp i mye.
Silje: De var veldig interessert i å bli utfordret, pushet i den retningen vi mente var riktig for dem. Et kjempebra utgangspunkt for oss var at de var så åpne for endring.
– Og det fungerte i praksis også?
Jørgen: Absolutt. En av tingene vi laget var en kalender. De hadde ikke et system for å gjøre kalenderen digital. Den var bare en printet PDF som de laget før skolestart. Dermed endte det med at de endret alle interne rutiner på grunn av kalendersystemet på websiden. Det samme var det med løsningen vi laget for å bestille rådgiver. Der tenkte vi at det var lurere å bestille en spesifikk time. Det hadde de heller ikke noe system for, men de var villige til å endre på det. Det var utrolig bra at de faktisk var villige til å gjøre disse endringene, for det krevde ganske mye av dem.
SHIT IN, SHIT OUT
I Netlife Research ser de at i mye av det de gjør påvirker kundenes organisering nettløsningen negativt. Hvordan drives f.eks. redaksjonen for nettsiden? Ligger det ikke et godt system i bunnen, skinner det gjennom.
Silje: Med Sonans fikk vi legge opp et løp etter den metoden vi hadde lyst til. Vi startet med analysedelen som ga oss god kunnskap om hva søkerne faktisk er ute etter når de går inn på siden. Blant annet fant vi ut at ca 70 % av studentene hadde vært i kontakt med en rådgiver før de meldte seg på et studium. Da forsto vi at «rådgiverretningen» var riktig vei å gå. At vi skulle rådgi og selge, men ikke på en så «banneraktig» måte.
Netlife Research ville i utgangspunktet foreta en enkel undersøkelse, men kunden insisterte på at byrået skulle kartlegge barrierene for å melde seg på et studium. Det viste seg å være ganske lurt. De fant ut at det var tre primære faktorer som hindret folk i å søke: penger, frykt for å mislykkes og tid. De tre momentene er det som ligger bak valget av «rådgiverkonseptet».
Torstein: Måten vi forsøker å jobbe med analyse på er kanskje litt annerledes enn hos andre. Hos oss eier ingen analysedelen, eller designdelen. Vi prøver å få til at hele prosjektgruppa er med på alt. Alle er med på intervjuer, alle er med under utviklingen og arbeidet med designen. Her er det ikke overlevering av kunnskap i form av en rapport.
– Skriver dere tekstene?
Torstein: Vi jobber gjerne med kjernesidene, hvor vi skriver og legger føringer for det totale tekstlige uttrykket. Vi lager ikke alt, men det viktigste. Så forsøker vi å få kunden til å jobbe på samme måte. Det flyter på en fin og ujålete måte.
Jørgen: Vi holder gjerne en «stil og toneworkshop». Konseptet vårt gjelder ikke bare det grafiske. Kunden forvalter innholdet etterpå, og da er det lurt å lære dem noen prinsipper for hvordan stilen og tonen skal være, slik at de har noen gode eksempler å styre etter.
Silje: Vi brukte en frilanser, Robert Herland, til å hjelpe oss med å produsere innhold. Han bidro mye til at det hele ble så gjennomført.
Jørgen: Marie Solum Strand må også nevnes. Hun var ansvarlig for analysedelen. Mange idéer kommer gjennom å gjøre dybdeintervjuer. For min del er dette ofte en av de mest kreative fasene.
– Det hele er veldig rent og kuttet til beinet. Det mangler kanskje litt egenart?
Torstein: Ja, vi hadde kunden på besøk noen måneder etter lansering, og da sa en av prosjektlederne som hadde vært involvert at sidene ikke var laget for innhold. Det er på sett og vis korrekt. Utgangspunktet vårt var de eksisterende sidene som var fulle av tekst og unyttig informasjon. Vi ville gjerne unngå det, og i stedet fokusere på det vi kaller kjerne, som i Sonans sitt tilfelle er det å bestille fag eller rådgivning. Dette var de viktigste sidene, og ved å holde disse så rene som mulig får brukerne gjort det de skal. Det er bedre for Sonans, for da får de solgt mer.
SLIK, IKKE SLIK
Samtalen omkring sonans.no er preget av fredagsstemning, godvær i vente og småsjokolader på bordet. Stil og tone er godlynt og saklig. Senere mottar jeg en mail fra en i teamet. Vedlagt er dokumenter som viser hvordan de jobbet med kunden på den nevnte workshopen. Stil og tone-dokumentet er interessant for en skribent. Fullt av gode og dårlige språkeksempler. Slik, ikke slik. Det gjelder å gå rett på sak, uten unødige pynte- og fyllord. Jeg printer, pugger, og vil nok i fremtiden late som om det er sugd aveget bryst. Jeg tror imidlertid ikke min nye kunnskap kommer til syne allerede i dette intervjuet, dessverre. Men det er lett å trå feil, også for proffene. I mailen leser jeg følgende «presisering», som jeg kanskje ville plassert under «ikke slik»:
«En del aktører i vår bransje anbefaler kundene å lage stadig mer innhold. Argumentasjonen er at dette er bra for Google og at brukerne elsker content. Vår erfaring er at dette er som å pisse i buksa for å holde varmen. Se for deg en fyr på informasjonen på Oslo City som ikke klarer å holde kjeft, så du aldri får stilt spørsmålet om hvilken etasje bokhandelen er i.»
Mitt forslag blir slik: Mange anbefaler mye innhold og sier det er bra for Google. Det eneste man oppnår er å gjøre nettsidene mindre brukervennlige. Gjør det motsatte. Skrell vekk og skrell vekk, til kjernen står igjen. Se sonans.no. Det er et skoleeksempel på hvordan det skal gjøres.
JURYENS KOMMENTAR:
Vinneren av IxDA-prisen for 2016 er et fremragende eksempel på hvordan en virksomhet kan bruke design for å nå sine strategiske mål. Sonans har tatt sikte på å bli en autoritet innen etterutdanning, og deres redesignede nettsider setter dem i posisjon til
å klare dette. Prosjektet viser kraften som finnes i fagene våre. Det er gjort et solid arbeid fra start til slutt: brukerinnsikt, konsept, informasjonsarkitektur, navigasjonsstruktur, mikrointeraksjoner, innholdsproduksjon, frontendkode, tilgjengelighet – alt støtter opp om målgruppens oppgaver og behov, og Sonans sine mål. Vi vil gjerne gi en ekstra honnør til det velskrevne innholdet, som på lettlest vis byr på betryggende rettledning.
IxDA samarbeider med Grafill om å dele ut IxDA-prisen for å hedre fremragende interaksjonsdesign, tjenestedesign og brukeropplevelse i Norge. Alle arbeidene som sendes inn i kategorien Digital Design i Visueltkonkurransen er med i vurderingen. I tillegg til heder og ære får vinneren sponset innsendelse til globale IxDA Awards.
Intervjuet er hentet fra Visueltkatalogen 2016.