Du har sikkert opplevd å stå i butikken og forgjeves prøvd å tyde bokstavene på en merkelapp. Eller kanskje myst mot en innholdsfortegnelse med knøttliten skrift?

Balansen mellom form og funksjon og grensen mellom det estetiske og smarte er kriterier som avgjør om en emballasje fungerer. Om potetgullet du holder i hånda er rifla eller ikke er kanskje ikke så farlig, men for en nøtteallergiker eller person med laktoseintoleranse kan det være avgjørende å få med seg riktig informasjon.

Uleseligheten til livs
Hele to millioner mennesker i Norge har problemer med å lese varedeklarasjoner på produktemballasje, og 71 prosent sier de har latt være å kjøpe et produkt fordi pakningen ikke har vært lesbar. Dette akter Uleselig.no å gjøre noe med. Uleselig.no er en kampanje fra Norges Blindeforbund, og ønsker å sette søkelyset på elementene som gjør hverdagen uleselig, vanskelig og i verste fall farlig for mange.

Wenche Witberg er konseptutvikler, konsulent og foredragsholder, og en av syv fagfolk i ’Rådet for lesbar design’. Rådet er oppnevnt av Uleselig.no, og har som hensikt å gi gode tips og råd om hvordan man bedre kan sikre god lesbarhet.

- Hele formålet med kampanjen er å skape endring, sier Witberg. Hun presiserer at Uleselig.no er opptatt av all uleselig tekst, og at emballasje kun er ett av problemområdene.

- Med Uleselig.no ønsker vi å skape bevissthet og kunnskap rundt noe som for nesten halvparten av befolkningen er en unødig hverdagsutfordring. Når planleggere og produsenter av tekst virkelig forstår utfordringen mange har, har kunnskapen og ser nytten (også den økonomiske) av å gjøre noe med det, vil de også skape mer lesbar tekst, sier hun.

Emballasje som medium
- Lesbarhet på en pakning kan sammenlignes med komforten til en stol, sier designer Henrik Olssøn.

- På samme måten som ergonomi opererer med parametere for komfort for et gjennomsnittsmenneske, vil det alltid være en minoritet som faller utenfor disse rammene, fortsetter han.

Henrik Olssøn driver designstudioet Olssøn Barbieri sammen med Erika Barbieri, som fra sin base i Oslo har spesialisert seg på pakningsdesign og merkevareidentitet. Olssøn mener konsekvensene av å prioritere et flertall av forbrukere er tydelig i vårt industrielle samfunn, noe som også i aller høyeste grad gjelder leselighet på emballasje.

- Pakningsdesign har potensialet til å være større enn produktet som selges, å fungere som et medium for historiefortelling, vekke assosiasjoner og minner, og på sitt beste være poetisk, sier Olssøn.

- Leselighet er et kriterium vi tar for gitt, men faktum er at leselighet og tydelighet sikkert kan gjøres bedre. Det skal også sies at når det kommer til pakning er det også parametere som taktilitet og form som også kommuniserer med forbrukeren.

Hva kan gjøres?
Det er mange grep som kan tas i bruk for å gjøre skrift mer lesbar, både når det kommer til fargevalg, kontrast, materialbruk og fonter.

Kontrast – høy kontrast hjelper øyet å skille objekter fra hverandre, fokusere og oppfatte dybdeavstand, og er essensielt for lesbarheten. For eksempel er det nesten umulig å lese en gul tekst på hvitt underlag, mens gul tekst på svart bakgrunn er lett for øyet å oppfatte.

Fargevalg – ved valg av farge til tekst kan det være lurt å unngå farger som fargesvake har vanskeligheter med å skille fra hverandre. Omlag åtte prosent av norske menn og én prosent av norske kvinner er fargeblinde, og har vansker med å skille grønt og rødt. Noen opplever også vanskeligheter med å skille blått og gult, mens noen veldig få er helt fargeblinde.

Fonter – unngå kompliserte fonter som er vanskelige å lese, og husk at fonter med lett gjenkjennelige små og store bokstaver er lettest å lese. For hver størrelse man går ned fra punkt 10 mister man lesere. For eksempel fikk USA på 90-tallet tegnet en helt egen skiltfont, som skal være den optimale, mest lettoppfattelige fonten for alle aldersgrupper. Fonten fikk navnet Interstate, og er å finne på alle veiskilt i Amerika den dag i dag.

Materialer –  materialvalget er avgjørende for lesbarheten, det beste er å bruke en matt eller ikke-glanset overflate for å redusere gjenskinn.

- Det er vanskelig å si hva som er det største problemet, men med riktig korrelasjon mellom skriftstørrelse, fargevalg og fonter er mye gjort, avslutter Wenche Witberg.

- Og det hjelper lite om innpakningen ser lekker ut hvis mottakeren ikke kan lese skriften.

• Les mer om uleselig.no