Norwegian Trash bak redesign av Visuelt-statuetten
Gå til innholdet– Ved å designe produkter som forteller en historie gjennom materialene, håper vi å sette fokus på utfordringene med havplast og forsøpling, sier Norwegian Trash. De fikk oppdraget med å gi Visuelt-statuetten en bærekraftig makeover, og resultatet deles ut på prisutdelingen denne uken!
Tekst: Dorthe Smeby
Foto: Norwegian Trash / Grafill
Visueltprisen er Norges største konkurranse for visuell kommunikasjon, og deles i 2024 ut for 31. gang på Chat Noir i Oslo 6. juni. I år har Visuelt-statuetten fått en bærekraftig makeover, produsert av resirkulert plast i regi av Norwegian Trash.
– Norwegian Trash springer ut fra miljøkollektivet Nordic Ocean Watch (NOW), som siden 2014 har jobbet med marin forsøpling gjennom å legge til rette for, organisere og mobilisere strandryddinger, sier Håkon Skorge i Norwegian Trash. – I en løe i Hoddevika på Stadlandet har NOW samlet og sortert over 2,4 tonn marin forsøpling. Denne plasten var også en av inspirasjonskildene til Norwegian Trash. Hva om vi kunne gi all denne plasten nytt liv?
Siden februar 2021 har det Oslo-baserte firmaet transformert om lag seks tonn plast, som har blitt til alt fra skolepulter til lamper. Blant annet har de i samarbeid med designstudioet Oslo Aula utviklet en såpeskål laget av matsikkert plastavfall innsamlet innenfor Ring 2. Filosofien er å få plastavfall tilbake inn i kretsløpet, og slik spare jorda for store klimagassutslipp og havet for plast på avveie.
– I Norge forbruker vi enorme mengder plast. I 2020 var det estimert 540 000 tonn plastavfall i Norge, det tilsvarer i overkant av 100 kilo per person. For å resirkulere plast må den først vaskes og sorteres. Deretter kvernes plasten før den varmes opp og presses sammen. De grå platene Visuelt-statuetten er laget av er resirkulert emballasje, og er spesialbestilt fra England. På sikt håper vi å få i gang en produksjon av dette i Norge, så vi slipper å sende søpla ut av landet. Sirkelen i midten er støpt i Oslo av lokalt plastavfall og avfall fra fiskerinæringen.
– Hvordan var prosessen i arbeidet med statuetten, fra idé til ferdig produkt?
– Briefen fra Grafill bestod i om vi kunne finne en måte å bruke resirkulerte plastplater til utformingen. Uttrykket måtte ikke nødvendigvis være likt som den forrige statuetten, men være litt i samme gate. Vi har hatt jevnlige møter med Grafill underveis, og laget diverse test-støp og eksperimentert med ulike farger før vi til slutt landet på ferdig resultat. Prosjektet startet for alvor rett før jul, og utvelging av materialer pluss design tok om lag tre måneder.
– Da vi høsten 2023 måtte finne en ny leverandør for statuettene til Visuelt var det en god anledning til å se på alternative løsninger, sier prosjektleder for Visueltprisen, Katinka Lund Bergskaug. – Vi har lenge tenkt at det hadde vært fint med en mer bærekraftig løsning, og etter å ha undersøkt litt hva andre har gjort før oss av miljøvennlige produkter, var det naturlig å høre med Norwegian Trash om dette var noe de kunne hjelpe oss med. Vi liker at de jobber med resirkulert plast og en sirkulær økonomi, og ikke minst at de bruker design som verktøy for å bekjempe plast på avveie. Vi er kjempefornøyd med resultatet, og samarbeidet og resultatet har vært over all forventning. Nå gleder vi oss til å dele ut de nye statuettene på prisutdelingen i juni.
Norwegian Trash har i dag tre ansatte, med verksted på Oslo Greenhouse (gamle Landbrukets hus).
– Vi ønsker å få flere til å snakke om havplast og forsøpling, og ved å designe produkter som forteller en historie gjennom materialene, håper vi å sette fokus på disse utfordringene, sier Skorge, som henviser til hva WWF skriver på sine nettsider:
“FNs miljøprogram estimerer at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. Forskning anslår også at plastforsøplingen vil kunne tredobles innen 2040, om vi ikke tar umiddelbare grep. Plastforsøplingen er ikke bare en trussel mot dyrelivet i havet. Den truer også menneskers helse og levebrød. Plastforsøpling er også kostbart for verdensøkonomien, og for små lokalsamfunn verden over. Mange land har dessuten dårlige eller mangler helt systemer for avfallshåndtering. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.”
– Hva er planene for Norwegian Trash fremover?
– Det er en spennende tid for oss, og i samarbeid med Arkitektur- og designhøyskolen skal vi blant annet i løpet av det neste halvåret sette i gang med testproduksjon av resirkulerte plastplater her i Oslo. Da kommer vi enda tettere på materialene, noe som også gir muligheten til å designe større produkter av lokalt plastavfall.