Hva var bestillingen til deg i Bokklubben-prosjektet?

– Netlife hadde kommet veldig langt med briefen allerede. De hadde samlet referanser på hvordan ting skulle se ut: Det skulle være strektegninger i svarthvitt, og det skulle brukes raster i stedet for farger. Akkurat dette uttrykket har vært veldig populært i det siste, så jeg var usikker på om det var et for trendy valg. Men det som var veldig bra med denne briefen, er hvordan valget av stil henger på greip konseptuelt. De ønsket å trekke veksler på bøker og boktrykkekunst, og bruker raster som en referanse til gammeldags trykketeknikk. Alt i profilen deres er også lagt på en litt gulnet, papiraktig farge som underbygger referansen til boktrykk. Det er ikke farlig å ta trendy valg så lenge det henger så godt sammen som her.

Er det vanlig for deg som illustratør å komme sent inn i prosessen?

– Det er veldig vanlig. De aller fleste kundene jeg jobber med har kommet langt i å finne ut hva de ønsker seg. Kanskje har de sett noen av blyanttegningene jeg har laget, og ønsker seg noe i den retningen. Da kommer ikke jeg og sier at de skal få noen knallharde Illustrator-illustrasjoner i stedet.

Hva er det første skrittet for deg i et prosjekt som dette?

– Jo mer innsikt jeg kan få, jo bedre er det. Selv om enten designbyrået eller kunden selv ønsker seg et uttrykk, så er det viktig å jobbe mye med å skjønne hvilken tone of voice de vil ha. Skal de være seriøse og saklige som IKEA-instruksjoner, eller skal de være tøysete og ha glimt i øyet? Er det en følelse de ønsker å skape? Jeg prøver å sirkle inn slike ting. Det er også viktig både hvor kunden har vært, hvor de er på vei, og hvilke målgrupper de prøver å nå. Det er fort gjort å bomme litt om du tror du snakker til en jævlig hipp gjeng, og så risikerer du å lage noe som bare treffer tjue prosent av tida. Så jeg prøver å sirkle det inn. Jeg sender skisser, viser dem ting, og lodder stemningen. Jeg merker når jeg begynner å treffe.

Er det mye ekstra å tenke på når du jobber med identitetsdesign?

– Ja, dette er illustrasjoner som ofte skal dekke et helt spekter av behov. Alt fra veldig saklige illustrasjoner som ikoner for kundeservice, handlekurv og «sånn blir du medlem her i tre steg», og mer emosjonelle og stemningsskapende illustrasjoner. Du må prøve å utvikle et uttrykk som kan være begge deler samtidig. Det er litt som å lage et alfabet, eller et bestikk. Alt du lager må stå i forhold til de andre tingene du lager. Om du har begynt å lage et modernistisk bestikk, så vil det ikke funke å plutselig introdusere en teskje som ser ut som telemarkssølv med rosemalte detaljer.

Da du delte en av Bokklubben-illustrasjonene på instagram, skrev du at stilisering sjelden er førstevalget ditt?

– Jeg synes stilisering er skikkelig vanskelig. Jeg graviterer alltid mot naturalisme. Hvis jeg bygger Lego for eksempel, så vil jeg alltid prøve å bygge noe som ligner mest mulig på noe i virkeligheten. Sånn har det alltid vært. Jeg føler på mange måter at det å stilisere ting på en måte er som å jobbe mot naturen.

Men her gjør du det likevel?

– Jeg må finne frem til et visuelt språk, og bli enig med meg selv hvilke grammatiske regler som gjelder der. Det blir lettere for meg å jobbe med det når jeg skjønner hva spillereglene er. Om jeg sklir ut og begynner å gjøre ting for naturalistisk, så ser jeg selv at det ikke ligner på resten av stilen jeg har etablert, og må justere. For eksempel i tilfellet jenten som ligger og leser. Du ser at illustrasjonen starter naturalistisk, og så er det bare å ta bort og ta bort og ta bort. Men det gjelder å finne ut hvilke regler som er der for å brytes også, slik at det ikke blir for monotont og forutsigbart. Det skal være rom for et visst slingringsmonn, men samtidig skal folk kjenne igjen uttrykket.

Disse illustrasjonene skal fungere som moduler også?

– Det er ikke alltid jeg tenker så modulært, men for Bokklubben så jobbet jeg med en del illustrasjoner som kan plukkes fra hverandre og settes sammen så de passer både i høyden og i bredden. I den store gruppeillustrasjonen som man blir møtt av på Bokklubbens åpningsside, er det flere illustrasjoner som kan tas ut og brukes alene. For eksempel er det en dame som gjør yoga, hun er lett å stable inn i kategoriene trening, kosthold eller selvhjelp. Det var også litt av tanken min, at enkeltillustrasjonene kan brukes til gitte temaer.

Er det en av illustrasjonene du har gjort som du er spesielt fornøyd med? Kan du fortelle litt om hvordan du jobbet med den?

– Åpningsillustrasjonen var den første jeg lagde. Det er et spenn av karakterer i den tegningen som jeg har brukt som en guide for alt det andre jeg har laget. Det kan være et skikkelig mas å lage sånne store gruppeillustrasjoner. Alle skal se ut som at de er del av den samme verdenen, samtidig som at de har en egenart. Men her var det bare å starte med noen få figurer i midten, og så kom de andre til etter hvert.

Hvor mye kontakt hadde du med oppdragsgiver underveis?

– Masse. Jeg sitter som regel og jobber på Slack, og sender skisser fortløpende. Når jeg gir meg i kast med slike prosjekter synes jeg det er viktig å ha et forhold som er basert på gjensidig tillit. Som illustratør blir du en del av identiteten til oppdragsgiver, så det er viktig at de føler at de er en del av prosessen. Det er også fint å få tilbakemeldinger og få justert ting så raskt som mulig, så slipper jeg å gjøre ting på nytt. Dialogen kan være om alt fra større ting til små ting som tykkelse på streken eller hvor store rastepunkter vi skal bruke.

Er det byrået eller Bokklubben du har vært i kontakt med da?

– I starten var det mye kontakt med Netlife, men da jeg lagde en svær bolk med nye illustrasjoner i fjor høst, hadde jeg mest kontakt med Bokklubben. Det er gjerne slik etter at uttrykket er satt. Det er det som er fint med identitetsillustrasjon, om du får etablert et par tre gode kundeforhold, så har du plutselig en viss stabilitet i et ellers ganske uforutsigbart yrke.

Var det planlagt i dette prosjektet at det skulle være flere leveringer?

– Jeg tror nok de visste at de ville trenge mer. Som illustratør vil jeg jo ikke at dørstokkmila skal føles lang for å bestille nye ting. Det tar mye tid å etablere og finne et egenartet uttrykk for en kunde, så det er ofte litt synd å lage seks illustrasjoner før de bestemmer seg for å gå i en annen retning, eller at de ikke finner noen merverdi i illustrasjonene de kjøpte.

Hva er første bud for en kunde som vil ha identitetsillustrasjoner?

– At de kjøper nok. Det blir veldig lett stor slitasje på illustrasjonene om de samme skal brukes om og om igjen. Du må passe på at du sitter med en verktøykasse av illustrasjoner som gir nok variasjon. Det er også viktig for meg å lage illustrasjoner som er åpne nok til at de kan ha flere bruksområder. Det har jeg hele tiden i bakhodet. Mange av illustrasjonene jeg har laget for Bokklubben kan plukkes fra hverandre, har litt ulik bruk av raster, og har flere varianter. Det er bevisst, nettopp med tanke på slitasje og anvendelighet. Det er ikke alltid de trenger den høyeste bokstabelen jeg har tegnet, men kanskje de trenger et par bøker som kan ligge på toppen av en annonse?

Det høres jo ut som et godt salgstriks, å si at kunden må kjøpe mye?

– Det er litt relativt også. La oss ta gruppeillustrasjonen jeg har laget for Bokklubben. Om en kunde bruker det som en splash, altså illustrasjonen du møter først på nettsiden, så kan det godt være at de kan klare seg med et par-tre stykker. Men da forutsetter det at de kanskje vil bruke foto eller andre illustratører når de skal publisere småsaker. Men om en kunde ønsker at illustrasjonsuttrykket skal gjennomsyre hele identiteten deres fra ikonene på nettsiden og opp, slik som hos Bokklubben, må de nok opp på et nivå med rundt tjue illustrasjoner.

Mange illustratører er bekymret for fremveksten av kunstig intelligens. Hva med deg?

– Som illustratør er man på mange måter hyret inn som en visuell konsulent. Den ferdige illustrasjonen er bare en liten del av det kunden betaler for. En like stor del av jobben handler om å være en tolk som kan hjelpe dem å omsette en brief til noe visuelt. Mange briefer er ganske litterære, og om du hadde tegnet den rett ut, uten å kjenne kunden og forstå hva de egentlig ønsker, ville de nok blitt ganske skuffet. Det er viktig å huske på at vi jobber i en servicenæring. Det er mye som blir sagt mellom linjene. Jeg kan tenke meg at det er som å være frisør. En fast kunde kommer og sier at de vil ha noe helt nytt. Da kan du jo klippe en skækk, assymetrisk sveis, men du vet jo at kunden kommer til å gremme seg etterpå. Det nytter ikke så si «du sa jo du ville ha noe helt nytt» om de bare vil gå derfra med en papirpose over hodet. Å se kunden og skjønne hvor de vil er en kjempeviktig del av jobben. Om illustrasjonen har blitt laget med kunstig intelligens eller for hånd er ikke så viktig, jeg tror fortsatt det vil være et stort behov for kunder å ha noen de kan snakke med om hva de ønsker seg visuelt.

Det har jo vært noen eksempler på KI-illustrasjoner som har fått folk i bransjen til å reagere, for eksempel Oslo Sporveier sin kampanje fra før jul.

– Ja, men er problemet at den er laget med KI, eller at den bare er klein og litt dårlig? Det handler like mye om det siste. Mange illustratører tegner et veldig dystert bilde når det gjelder KI. Jeg er optimist, og tror at noen fortsatt vil ha jobben med å omsette briefer til noe visuelt. Om det er en promptskriver eller om det er en mer tradisjonell illustratør, det vet jeg ikke. Hele debatten legger til grunn at vi mennesker med vår bevissthet og sjel er så jævlig enestående, og det er jeg uenig i. Jeg tenker at vårt fortrinn er at vi er apekatter. Vi er utrolig gode til å plukke opp og imitere andres ideer. Dette med at vi er så unike er en idé som kommer fra modernismen. I renessansen ble malere satt til å male etter mesternes bilder. Det å være skikkelig flink til å kopiere var nærmest en dyd.

Ser du dette i illustrasjonsbransjen også?

– For å ta et eksempel fra identitetsillustrasjon, har du hørt om uttrykket Corporate Memphis? Det er store, fargerike figurer med kjempesvære bein og pølseaktige armer. Det er en enkel, litt naiv stil. Airbnb var blant de første som brukte den, og i løpet av noen år var den overalt. I dag har det nærmest blitt en vits i illustrasjons- og designbransjen som noe ultrapassé, folk kommer i kundemøter og sier at de i alle fall ikke vil ha noe Corporate Memphis. Det var som en kjempesvær bråtebrann, og nå er det bare aske igjen. Alt dette skjedde før KI var et tema i det hele tatt, bare fordi illustratører kopierte hverandre. Jeg har møtt mange som insisterer på at de har en helt egen, unik stil, men så kan du se alle referansene i arbeidene deres. Jeg tror at noen av verdens fremste illustratører i fremtiden bare vil jobbe med KI. Det vil fortsatt være behov for personer som har en plan og en visjon, og som har kunstnerisk teft.

For designer Sissel Johannessen i Netlife Design ga illustrasjonene til Bjørn Brochmann den rette blandingen av fleksibilitet og tydelig identitet.

Hvorfor ønsket dere å bruke en illustratør til dette oppdraget?

– Det var noe vi kom frem til underveis i arbeidet med den visuelle identiteten til Bokklubben. Vi trengte noe som evnet å stikke seg ut blant bilder av forfattere og bokomslag, og som kunne kommunisere med målgruppene, som er eldre, ungdom og barn. Vi valgte illustrasjon siden det ga oss fleksibilitet både når det gjelder temaer og muligheter, fra realisme til fullstendig fantasi. For Bokklubben har illustrasjonene vært veldig viktige. I tillegg til å gi dem en stemme, har illustrasjonene gitt Bokklubben en tydelig visuell identitet som differensierer dem fra konkurrentene.

Hvorfor endte valget på Bjørn Brochmann?

– Vi hadde utarbeidet et illustrasjonskonsept, og vi visste umiddelbart at Bjørn kunne være riktig illustratør for denne jobben. Vi har jobbet med ham tidligere, og det har vært et veldig bra samarbeid. Bjørn er en fleksibel illustratør som behersker flere stilarter. Han er kreativ og full av ideer, noe som gjør ham fantastisk å jobbe med. Han involverer oss godt i prosessen, og han er nøye og gjennomtenkt i alt han gjør. Jeg elsker når Bjørn drar opp skisseboka i møter, proppfull av nydelige håndtegnede skisser som han ønsker å drøfte. Vi ønsket også å legge til rette for at Bokklubben på sikt kunne bestille illustrasjoner rett fra illustratøren, og vi vet at Bjørn vil være tro mot konseptet og stilen. Han er selvgående og veldig god til å håndtere kunder.

Hva var oppdraget han fikk av dere?

– Konseptet sentrerer seg rundt boken som et objekt, og for illustrasjonsstilen lot vi oss derfor inspirere av boktrykk og trykkraster, eller prikkeeffekten, i eldre illustrasjoner. Vi ønsket å holde paletten nedtonet og i samme farger som bøkene. I første omgang hjalp Bjørn oss med et sett med 6-8 illustrasjoner. I tillegg lagde han portretter av ansatte til nettsiden og sosiale medier. Videre har han hjulpet til å utvide illustrasjonsbanken til Bokklubben, og det siste vi har gjort er å illustrere og levendegjøre den ikoniske marihøna til Barnas Bokklubb, som har blitt fantastisk sjarmerende. Og flere bestillinger er på vei.

Har du noen gode tips til å jobbe sammen med illustratører?

– Vi skriver alltid en god og tydelig brief til illustratøren som inkluderer litt om kunden, konseptet vi jobber ut ifra, hva vi ønsker å få illustrert, og stilen vi ser for oss. Så setter vi oss ned sammen og diskuterer hva slags muligheter briefen gir, og drøfter ideer og muligheter. Vi ønsker alltid at illustratøren skal få frihet til å utforske tematikk og stil innenfor noen gitte rammer. På den måten åpner vi opp for at illustratøren kan utfordre på vegne fagfeltet sitt uten for mange begrensninger.

Om Bjørn Brochmann #

Bjørn Brochmann (f. 1972) er utdannet billedkunstner ved Statens kunstakademi i Oslo og Koninklijke Academie voor Kunst en Vormgeving‘s-Hertogen-bosch i Nederland. Han sartet designstudioet Commando Group i 2002, hvor han var partner og illustratør fram til 2016. Bjørn har vunnet en rekke priser, blant annet for sine illustrerte reportasjer for D2, fredagsbilaget til Dagens Næringsliv, og har tidligere gjort identitetsillustrasjoner for Vinmonopolet, Human-Etisk Forbund, Confrere, C Soaps og Direktoratet for e-helse.