Serie: Kunsten å skape en lang karriere som illustratør (del 2): Trond Bredesen

Gå til innholdet

Trond Bredesen har siden 1984 illustrert bøker, frimerker, reklamekampanjer og pakninger for matvarebransjen. Han har arrangert og deltatt på flere utstillinger og har vunnet en rekke priser for sine arbeider. Siden 1988 har han vært tilknyttet illustrasjons- og designfellesskapet Illustratørene i Oslo. Trond forteller om å vie tid til et eget bokprosjekt, hvordan han synligjør arbeidet sitt og om den gang han møtte veggen.

Tekst: Christina Skreiberg
Illustrasjoner: Trond Bredesen

Grafill Illustrasjon har tatt initiativ til denne intervjuserien, som retter fokus på hvordan skape en lang og bærekraftig karriere innen illustrasjon.

Kan du beskrive arbeidet ditt og hva du jobber med?

Jeg arbeider med forskjellige tradisjonelle teknikker med strektegning som basis og har variert stiler og uttrykk etter oppdragene. De viktigste jobbene har vært den 17 bind store serien til Bjørn Sortland om Kunstdetektivene. Et fantastisk samarbeid med en dyktig og fin fyr! Og så er det pakningsillustrasjonene. Melkekartonger, yoghurtbegre og annet for Tine, og etter hvert Stabburet, Gilde, Freia, Hansa, Borg etc. Jeg pleide å si at kjøleskapet i butikken var mitt utstillingsvindu.

Jeg har så og si alltid jobbet på oppdrag, men for tiden er jeg i ferd med å ferdigstille en bok om moren min, som jeg har holdt på med i nesten tre år. Den er fylt med tegninger og skisser, alt med blyant og fargeblyant på papir. Jeg prøver generelt å gå mer tilbake til å jobbe analogt, og hovedsakelig med egne prosjekter. Jeg mistrives ikke med maskin, men det er viktig å veksle.

Klikk for å se bildet "2 Pakning Melk" i full størrelse

Tine helmelk med den originale scraperboard illustrasjonen (1992).

En bok om din mor, fortell!

Det er et personlig og nært prosjekt om hennes to siste leveår, med utgangspunkt i hennes aldringsprosess og forfall. Moren min døde for over ti år siden. Da hun flyttet på hjem begynte jeg å tegne og notere ned situasjoner, hennes kommentarer og våre samtaler. Jeg tegnet kjappe skisser på handlelister, postkort eller notisbøker som jeg hadde i lommen og daterte dem. Etter hvert hadde jeg en stor bunke, og tenkte da at det måtte bli en bok eller en utstilling.

Mye av jobben har vært å rydde, sortere, og finne ut hvordan det hele skulle formidles. Skulle det være ett kapittel med kun telefonsamtaler, ett med situasjoner fra sengen, ett hvor hun er på do? Eller noe helt annet? I samråd med forlaget, No Comprendo Press og Leser søker bok landet vi på å formidle alt kronologisk, hvor man ser den gradvise aldrings- og sykdomsprosessen. Ettersom tiden går blir hun mer og mer surrete og sengeliggende. Det er et slags kammerspill mellom min mor og meg.

Trives du med denne arbeidsprosessen?

Det er veldig tilfredsstillende å jobbe med. Prosjekter en har et nært og personlig forhold til blir gjerne gode. Det er meningsfullt. Både illustratører og kunstnere bruker egne liv og erfaringer i sine verk. Det er en suveren oppskrift.

Tar du andre oppdrag samtidig?

Stort sett ikke. I 2019 mottok jeg flere stipender, fra Fritt Ord, Norsk illustrasjonsfond , Grafill og Leser søker bok. I 2022 fikk jeg fra NFFO og Statens kunstnerstipend, som gjør at jeg kan vie tiden min fullt og helt til dette. Det er helt fantastisk! Med unntak av to frimerkeoppdrag sier jeg nei til alt, med lett hjerte! Og det er en utrolig behagelig situasjon, og ikke minst nødvendig, for jeg må kunne fordype meg i materien. Det funker ikke for meg å jobbe et par timer om dagen med denne boken, og resten av dagen med noe annet.

Hva syns du er det beste med å være illustratør?

Å tegne! Jeg blir aldri lei det. Det er en hobby, en lidenskap! Det klør i fingrene når jeg er ute og reiser eller sitter på toget. Å jobbe som illustratør innebærer både prestasjonspress og tidsfrister, men det er en utrolig fin jobb, med mye frihet. Hele tiden nye motiver og teknikker og det blir aldri rutine.

Hva slags rammer har du skapt for deg selv for å få frilanslivet til å funke for deg?

Jeg har gått på jobben hver dag, ikke sittet hjemme og ventet på inspirasjon, ha, ha! Og rammen har vært Illustratørene. Fellesskapet, det å være en del av et miljø, har alltid vært viktig for meg. Og for et miljø! Nærmere 40 illustratører og designere har vært medlemmer eller har leid kontorplass hos oss. Det har gitt meg både et stort kontaktnett og oppdrag. Hvis en av Illustratørene måtte si nei til en jobb, kunne en annen få den. Slik fungerer det fortsatt.

Kan du gi oss en kjapp beskrivelse av din tegneteknikk og stil?

Min basis har alltid vært naturalistisk tegning. Utfra tegne- og anatomikunnskapene har jeg vært en potet og har kopiert stiler og uttrykk i tråd med oppdragene jeg har fått. Mange sier at de kjenner igjen streken min likevel. Finsliping av teknikk og materialer har kommet i forbindelse med jobbene.

Digital ble jeg ikke før tidlig på 2000-tallet. Jeg bruker stort sett bare Photoshop. Jeg tegner fortsatt motiv og strek med blyant, og skanner så inn og «maler» med Photoshop. Jeg har aldri lært meg vektorprogrammer som Illustrator og InDesign. Utrolig nok, kanskje, men jeg klarer meg med så få app’er og dingser som mulig.

Hva har du gjort for å synliggjøre arbeidet ditt?

Det er først og fremst Illustratørene og vår felles markedsføring som har gjort meg synlig. Vi produserte julekort, kalenderserie med silketrykk, kataloger og mapper som vi sendte i posten og med bud. Vi brukte enormt mye tid, krefter og penger på dette.

Ellers er det mer knyttet til meg som person. Mine egne julekort og visittkort, alltid med selvportrett. Jeg laget portrettet i scraperboard (liksomtresnitt) i 1992. Det har jeg brukt på alle julekort, egenreklamer og visittkort siden. Jeg bare legger til litt flere rynker og reduserer hårmanken hvert år. Jeg lager fortsatt nye julekort som jeg sender til kunder, kolleger og venner hvert år. Det er stempler med lysekte farge på tykt papir, hvert kort er en original, et blokktrykk. Det er en liten gest som bidrar til at jeg blir husket. Jeg har vunnet priser for dem og de henger på veggen rundt omkring.

Fantastisk! Andre ting?

Jeg har også alltid vært opptatt av å delta i fagmiljøet. Jeg sender alltid inn arbeider til Visuelt, Gullblyanten og andre konkurranser. Det er et slags årsoppgjør for meg selv, som er nyttig. Hvilke arbeider holder mål, hva kan ha en vinnersjanse? Det er fortsatt stas å vinne en medalje eller nominasjon, fordi det er så høyt nivå på arbeidene både til erfarne og nye, unge folk. Uansett ser jurymedlemmene hva jeg har sendt inn, og det er også en måte å bli lagt merke til og å være aktuell på.

Jeg deltar gjerne på Grafill sine arrangementer og møter, og går på utstillingsåpninger; jeg er en sosial type, som liker å mingle!

Vi har også hatt flere studenter i praksisplass hos Illustratørene. Det er hyggelig å gi tilbake, og det er fint å ha kontakt med neste generasjon utøvere. De begynner etterhvert i reklamebyråer, designfirmaer eller blir frilansere som oss. Og en dag kan de til og med bli våre kunder!

I tillegg er jeg på Instagram og Facebook og har felles nettside med Illustratørene. Litt aktivitet her bidrar også til synlighet og hyggelig kontakt med kolleger og kunder.

Er det noe du har gjort underveis i karrieren som du føler du har fått mye igjen for senere?

Jeg har vært bevisst på å jobbe med bokserier eller kampanjer som går over tid. Det har vært veldig fint. Det gir forutsigbarhet, og ikke minst kan du jobbe med de samme elementene uten å måtte utvikle og sette deg inn i et nytt univers. Og med for eksempel en serie som Kunstdetektivene med 17 bøker, når du en stor lesergruppe og har et kjent produkt over flere år. Viktig er selvfølgelig også markedsføringen, julekort, visittkort, webside osv.

Hvordan har utfordringene dine som illustratør endret seg etter hvert som du har blitt mer erfaren?

Utfordringene er de samme, men jeg takler dem forhåpentligvis bedre nå. Det er alltid lettere å si tydelig fra overfor kunder når man har et navn og er etablert. Det betyr at når en etter hvert får selvtillit, tryggere økonomi og erfaring, blir en mindre redd for å prise seg ut og tør å si nei til jobber en ikke er interessert i hvis en misliker prosjektet og/eller finner det uetisk. Når en er ung og fersk ligger frykten der for å bli svartelista og få færre oppdrag. Vi var ganske tøffe, Illustratørene forlangte at en sa fra, i vår egen og bransjens interesse. Men jeg ser at mange ferske folk i bransjen sier ifra når det gjelder honorarer og avtaler, og det imponerer meg, det er knallbra! Grafill kan også være nyttig for råd og juridisk hjelp.

Er det noe du skulle ønske du hadde visst eller gjort tidligere?

Jeg har ikke vært flink til å målrette virksomheten min og tenke utenfor boksen. Mange norske illustratører i dag gjør det. De har bl.a. agenter i Norge og utlandet og tenker strategisk i forhold til hvem de ønsker å jobbe for og med. Det syns jeg er veldig kult. Jeg har ikke vært like planmessig. Jeg har latt ting skje litt mer tilfeldig.

Hvordan har du sikret deg økonomisk?

Jeg har egentlig ikke gjort det, bortsett fra at vi eier huset vi bor i. Jeg sparer ikke til pensjon, og har ikke hatt buffer før i de senere årene. Inntekten har vært så ujevn at jeg ikke har prioritert det. Men det der tar jeg helt med ro, jeg skal klare meg, jeg. Jeg tenker at jeg kommer til å fortsette og jobbe, jeg vil fortsatt kunne selge tegningene mine, og få litt royalty på bøker. Og det er masse utgifter jeg kan kutte ut. Jeg vet hva jeg bruker i måneden og i året, og vet hvor jeg kan kutte. Så det bekymrer meg ikke.

Klikk for å se bildet "3 Venezia1" i full størrelse

Den aller første illustrasjonen som ble laget til Kunstdetektivene, Veneziamysteriet, 2000. Blyant og gouache på farget papir.

Klikk for å se bildet "5 Las Vegas2" i full størrelse

Fra den siste boka, Las Vegas-mysteriet, 2016. Blyant og photoshop.

Hvordan er din balanse mellom arbeid og fritid?

Jeg har aldri hatt det så bra som nå. Arbeidstiden min er fra ni til fem. Men det har ikke alltid vært sånn. Da jeg var yngre tok jeg alle oppdrag som kom, og jobbet kvelder, helger og av og til netter. Jeg jobbet mens barna satt og spiste kveldsmat eller så på Barne-TV, jeg satt alltid og tegnet. Nå har jeg en helt annen frihet. Jeg har senket skuldrene og er bl.a. ikke så presset økonomisk som da jeg var ung. Det er vel sånn for de fleste… En har mest å gjøre og dårligst råd når en stifter hjem og familie.

Kunne du satt tydeligere rammer tidligere?

Jeg burde selvfølgelig ha jobbet mindre og mer regelmessig også tidligere i karrieren. Jeg er kjempeheldig som har en kone som er lærer og hadde samme «arbeidstid» som guttene. Ikke minst i feriene var det supert. Men med alle oppdragene, den dårlige økonomien og all innsatsen vi la ned i Illustratørene ville det ikke vært mulig å jobbe fra ni til fire.

Hvordan har du oppnådd denne friheten?

Det ligger nok mye i erfaring, rutine og at en opparbeider seg en posisjon i markedet. Som igjen gjør at en tør å si nei til enkelte oppdrag og si ja takk når det byr seg noe som er mer interessant.

Har du hatt perioder med motgang?

I 2016 gikk jeg på en ordentlig smell. Da hadde jeg, i anledning 60års dagen min, en retrospektiv utstilling i Galleri Grafill, hvor jeg stilte ut arbeider fra 1983 til 2016; 33 år! Med grove kundeskisser, originalskisser, originaler, bøker, kjøleskap med pakningene mine, egen juleavdeling, fotoreferanser, brev, telefakser osv. Det var en liten bit av norsk illustrasjonshistorie. Å jobbe med den tok flere måneder. Jeg arrangerte også en bursdagsfest i galleriet helgen etter, og vi pusset opp badet hjemme. Ha, ha! Helt sjukt! Uten hjelp fra familie og venner, kollegene hos Illustratørene, de ansatte hos Grafill og nervepiller hadde det ikke gått. Jeg lå og ristet og skalv i panikk flere ganger. Det var så vidt jeg klarte å komme meg av gårde til åpningen. Men det ble en fest av en åpning og utstillingen var godt besøkt.

Jeg hadde en tung og slitsom periode noen år før også. Gamle foreldre, langvarig pleie og dødsfall, flytting og oppbrudd på jobben ++, men jeg stod oppreist. I 2016 gikk jeg i bakken.

Hvordan håndterte du det?

Etter utstillingen var jeg delvis sykemeldt i et år. Jeg tok det med ro og gikk i terapi. Men jeg var også på jobben, ryddet, subbet rundt og spiste lunsj med kollegene mine. Å gå på jobben hver dag, uansett, har alltid vært veldig viktig for meg. Tror bestemt at det er bedre enn å sitte hjemme.

Jeg er fæl til å skravle og er åpen. Da har man nok et fortrinn i kriser, for da er det lettere å få hjelp. Og åpenhet om psykiske problemer er et suverent sjekketriks for dem som er der i livet, ha, ha. En blir alltid møtt med forståelse og du får veldig god kontakt med folk. Og absolutt alle har en historie å fortelle om egen eller pårørendes erfaringer.

Hva lærte du?

I ettertid har det lært meg å si nei, ikke ta på meg for mye ansvar, være flink til å delegere, og at jeg ikke må delta på alt. Det jeg ikke får gjort kan enten utsettes eller droppes. Helsa er viktigst. Kort sagt må en beskytte seg.

Det var etter denne knekken at jeg begynte å jobbe mindre, og da begynte jeg å gruble på boken om min mor, og bestemte meg for å prioritere det fremover. Jeg er som nevnt mer avslappet som frilanser nå enn jeg var før. Noe annet ville jo vært trist. Det henger selvfølgelig sammen med alderen og en trygg økonomi, ikke bare at jeg har lært en lekse. Jeg har alltid jobbet mye. Jeg får fortsatt henvendelser om supre oppdrag som er midt i blinken for meg. Men jeg sier som regel nei takk og fortsetter med boka mi eller finner fram fargeblyant og skissebok. Det ville vært utenkelig tidligere.

KJAPT INNPÅ TROND BREDESEN

Hva er det beste med å være illustratør?
Lidenskapen, tegnegleden og friheten.

Når og hvordan begynner arbeidsdagen din?
Sykler til Illustratørenes studio i Oslo sentrum mellom kl 830 og 10, kaffe og skravling, mailer og jobb.

Hva er ditt viktigste arbeidsverktøy?
Papir, blyant og Photoshop.

Hva er viktig for deg for at du skal ha det bra i jobben?
Å lykkes med illustrasjonene, god stemning i studio, kaffe og sjokolade.

Hvor henter du faglig påfyll eller inspirasjon?
Blant kolleger, i bokhyllene på jobben og på nettet.

Hvem spør du når du lurer på noe?
Ha, ha! Alle! Mine kolleger og kona. Jeg har generelt vanskelig for å bestemme meg.

Hva gjør du når du står fast?
Spør om råd, eller begynner på noe annet.

Når og hvordan slutter arbeidsdagen?
Rydder på arbeidsbordet, sjekker back-up, og sykler hjem rundt fem.

Klikk for å se bildet "Portrett Trond Bredesen" i full størrelse

Trond Bredesen, her på sin arbeidsplass hos Illustratørene.

Hovedbilde: Fra Kunstdetektivene Las Vegas-mysteriet. Blyant og photoshop.