Serie: Kunsten å skape en lang karriere som illustratør (del 1): Darling Clementine

Gå til innholdet

Tonje Holand og Ingrid Reithaug utgjør illustrasjon- og designbyrået Darling Clementine. I 16 år har de jobbet sammen, og har illustrert bøker, laget egen produktserie og illustrerer pakning for mat. Hvordan prioritere de, hvordan samarbeider de og hvordan videreutvikler de seg selv og businessen?

Tekst: Christina Skreiberg

Grafill Illustrasjon har tatt initiativ til denne intervjuserien, som retter fokus på hvordan skape en lang og bærekraftig karriere innen illustrasjon.

Hei! Dere har jobbet sammen i 16 år. Hvordan startet samarbeidet deres?

Ingrid: Da jeg kom hjem etter studier i England begynte jeg å jobbe i papiravdelingen på Norway Design. En dag kom Tonje innom med noen kort hun hadde illustrert, som hun solgte i butikken. Det var de fineste kortene jeg noen gang hadde sett. Jeg var rundt 25 år og drømte om å drive med noe sånt, men jeg visste ikke hvordan. Da Tonje kom innom hadde jeg så lyst til å spørre henne om vi kunne ta en kaffe, men jeg turte ikke. Noen uker etter var jeg på en konsert, og den kvelden ble jeg plutselig introdusert til Tonje av en felles venninne av oss. «Dere passer veldig bra sammen, egentlig» sa venninnen vår. Og jeg bare «åh, det er hun med kortene»!

Tonje: Dette er så magisk. For jeg hadde fått et illustrert kort tre år før det igjen, som jeg hadde hengende på veggen da jeg studerte i London. Og jeg merket meg navnet på hun som hadde laget det: Ingrid Reithaug! Dette var før folk hadde e-post og sosiale medier, så da jeg prøvde å finne Ingrid, kom jeg ingen vei. Men kortet hennes ble inspirasjonen til min masteroppgave, og senere inspirasjonen til kortene jeg skulle selge. Så da jeg traff henne tenkte jeg «du tuller, er det deg?!». Jeg hadde gitt opp å finne henne. Den kvelden avtalte vi å ta en øl og ta med porteføljene våre. Dagen jeg skulle treffe Ingrid hadde jeg en venninne fra London på besøk, og jeg sa til henne at «dette er det viktigste møtet i livet mitt». Jeg skjønte at det kom til å endre noe. Møtet var en helt spesiell opplevelse for arbeidene våre var nesten identiske!

Og så tok dere fatt?

Ingrid: Vi hadde deltidsjobb først, men vi fant et kontor, og satt der en dag i uken og drakk te fra loppemarkedkopper og koste oss gløgg. Etter hvert ble det til to dager, deretter tre dager og etter tre år sa vi opp ekstrajobbene. De årene var helt spesielle. Vi hadde ingen penger, men vi klarte oss på en merkelig måte.

Klikk for å se bildet "Kalev 04" i full størrelse

Pakningsserie for Kalev sjokolade av Darling Clementine.

Hvordan ser en typisk uke ut for Darling Clementine nå, 16 år etter det første møtet?

Tonje: Vi gleder oss fortsatt alltid til å ta fatt på en ny arbeidsuke! Vi har kontor i Oslo sentrum, og veksler mellom å sitte på kontoret og ha hjemmekontor. I løpet av en uke har vi to-tre møter med kunder eller samarbeidspartnere og resten av tiden sitter vi mye foran skjermen. Vi tegner ikke for hånd, vi jobber på Mac. Hver dag starter med en liten prat der vi fordeler oppgaver, og legger en plan for uka. Har vi mye å gjøre, handler det mest om å klare å stokke prosjekter slik at vi når deadline. Har vi mindre på blokka prøver vi å løfte blikket og snakke om hva vi ønsker å gjøre fremover.

Ingrid: Vi jobber stort sett fra ni til fire. Vi har familie begge to, og vil at dette skal kjennes som en normal jobb som vi kan leve med også i den livssituasjonen vi er i nå. Da vi var yngre satt vi utover kveldene og alt var mer svevende, men nå har vi en sunnere livsstil med tydelige jobbrammer, men med fleksibilitet.

Tonje: Hvis vi vil sitte en uke i London, som vi har gjort noen ganger, så gjør vi det. Alt er mulig, det er det som er så fint med jobben vår, at vi kan sitte i Tromsø eller i Oslo, vi kan bestemme selv.

Hva liker dere best med den arbeidshverdagen dere har skapt for dere selv?

Ingrid: At vi får mange oppdrag som vi virkelig har lyst til å gjøre, som vi føler at vi mestrer. Og vi kan takke nei til oppdrag hvis det ikke passer helt for oss, og det er deilig. Vi klyper oss selv i armen hele tiden: dette her er jobben vår!

Tonje: Og at vi når små mål og drømmer hele tiden. Det er viktig å huske på, at det var det her som var drømmen vår da vi startet ut, at vi lever den nå!

Når har dere det best i jobben?

Tonje: Når vi har mye å gjøre! Vi har blitt flinkere til å ikke stresse når det er stille, men vi er så effektive når vi har mye å gjøre. Når vi har prosjekter som strekker seg over lengre tid, da har vi det bra. Da senker vi skuldrene og koser oss. Vi liker ikke å haste videre uten å avslutte prosjekter på en verdig og god måte. Det har vi merket ettersom vi har blitt eldre, at vi får større prosjekter som vi kan sitte med lenger, og det nyter vi.

Fortell gjerne litt om oppdragene dere tar, og hvilken retning dere har valgt!

Ingrid: Vi startet med å designe våre egne produkter, som vi solgte i små nisjebutikker i inn- og utland. Etter hvert fikk vi oss distributører og samarbeidet med andre om produksjonen. Vårt første ordentlige frilansoppdrag fikk vi i 2009, og det var å tegne om ikoniske Eskimonika for Diplom-is. I mange år drev vi disse to disiplinene av firmaet parallelt, men i 2020 bestemte vi oss for å avslutte produksjonen av egne produkter. Vi ønsket imidlertid å bruke denne kompetansen på en annen måte ved å utvikle serier for andre store kjeder og institusjoner. Høsten 2020 kom en serie produkter designet for Munch-museet, og for tiden jobber vi med en kolleksjon for Henie Onstad Kunstsenter.

Tonje: Vi gjør mye pakning for mat, fordi vi synes det er gøy og det er bedre betalt enn mange andre illustrasjonsoppdrag. Dette gir oss nok tid til å gjøre jobben skikkelig. Vi er opptatt av hvor mye design og illustrasjon kan løfte hverdagen. Vi har design rundt oss overalt, enten vi vil eller ikke. Vi vil gjerne at disse hverdagsproduktene vi alle går og kjøper i butikken kan gi en estetisk opplevelse, vi syns det er fint å kunne være en del av, og løfte, folks hverdag. I England er de veldig bevisste på det, vi blir begge superinspirert av å gå i matbutikkene i London, og i Sverige også, de er så flinke til å gjøre ting vakre.

Dere er to personer, med ett samlet uttrykk. Hvem gjør hva?

Ingrid: Hvis det er korte oppdrag, kan en av oss ta det, er det større prosjekter jobber vi sammen. Da vi lagde en serie med 13 pakninger tok vi halvparten hver, og får alt til å sitte sammen med farger og visuelle regler. Tegningene blir de samme likevel. Vi to ser forskjell, men jeg tror ikke noen andre gjør det.

Tonje: Jeg kan også glemme hvem som gjorde hva iblant! Og der jo litt utrolig. Da vi møttes hadde vi veldig lik smak og strek, og vi ble bare morphet sammen. Hvis det er et veldig stort prosjekt, med et stort budsjett og god tidsramme, eller hvis det er en pitsj, så kan begge begynne og så ser vi på hverandres løsninger og henter fra hverandre. Det liker vi aller best, å få tid til å legge sjela vår i det. Det blir alltid best og morsomst når begge jobber på det.

Dere er venninner og er i samme vennekrets. Hva gjør dere for å ivareta samarbeidet og relasjonen til hverandre?

Ingrid: Ettersom vi har jobbet sammen i snart 20 år og er en så stor del av hverandres liv og historie, så blir det et umistelig forhold. Derfor er det så viktig å ta det seriøst når konflikter oppstår. Skvære opp og bli venner igjen, hver gang. Det kan være veldig tøft, men det er også fantastisk å ha den relasjonen.

Tonje: I perioder har vi sittet fra hverandre, for å få litt distanse, preventivt, for å bevare vennskapet. Vi har ønsket å fortsette å henge på fritiden, og da har det vært viktig å ikke være oppå hverandre hver eneste dag. På kontoret vi har nå har vi en visshet om at vi ikke skal sitte der sammen hver dag. Vi har et par felles dager i uken, og noen alenedager, slik at vi unngår å gå i den fella igjen.

Ingrid: Vi er to veldig følsomme mennesker. Vi tok en personlighetstest, og vi var helt like! Det får bli overskriften, haha: krangler så busta fyker, men blir alltid venner igjen!

Gjør dere noe aktivt for å utvikle dere faglig og personlig, og for å utvikle businessen?

Tonje: I fjor oppsøkte vi en coach, som var skikkelig bra. Med coachen gikk vi gjennom alt vi syns funker i businessen og relasjonen, og alt vi syns vi kan forbedre. Hun spurte hvor mye av budsjettet vi satte av til inspirasjon og påfyll. Det var en aha-opplevelse, for det har vi ikke prioritert på flere år. Hun oppfordret oss til å ha mer variasjon, hun røsket oss litt ut av kontorstolen. Det er så lett å tenke at vi som frilansere kan gjøre hva vi vil, men så gjør vi det aldri. Vi sitter jo bare der foran skjermen! Vi prøver derfor å bli flinkere til å komme oss ut av kontoret, ha møtene våre i en badstue på brygga, på en benk i sola eller en nyåpnet cafe i byen. Før tok vi oss alltid en årlig tur til London eller København, det må vi ta tilbake! Vi har også begynt med å ha et månedlig møte, oss to, hvor vi går gjennom alle prosjektene fra forrige måned, og snakker gjennom prosessene, hva som funket og hva som kunne vært bedre. Vi bytter på å være ansvarlige for møtet, og den som har ansvar, presenterer et prosjekt vi skulle ønske det var vi som hadde gjort. Det er veldig inspirerende!

Ingrid: I samtale med coachen fant vi også ut at vi hadde lyst til å lære mer. Kanskje vi skal tilegne oss noe ny kunnskap, delta på noen kurs eller utfordre oss selv faglig! For nå har vi gjort det samme veldig lenge, og kan godt få litt mer kompetanse på ulike ting.

Tonje: Når man er et lite firma er det så lett å gå i den samme tralten, for ingen forteller deg hva du skal gjøre, eller hva som hadde vært lurt. Kanskje vi kan få en litt mer sammensatt arbeidshverdag av å utvikle oss faglig. Det gagner oss både personlig og firmaet, det er veldig positivt!

Ingrid: For oss som er så sammensveiset tror jeg det er viktig å kunne føle at man har noe den andre ikke har, som er litt eget.

Hva slags kunnskap skal dere tilegne dere?

Tonje: Vi fikk begge Grafill-stipend i fjor, så nå skal vi ta litt etterutdanning. Jeg begynner på et BI-kurs på masternivå i markedsføring og merkevarebygging, som jeg skal ta ved siden av jobb.

Ingrid: Jeg snuser på ulike kurs men har ikke klart å lande noe enda, det er så mange kurs jeg kan tenke meg!

Hva skulle dere ønske dere visste da dere startet ut, som dere vet nå?

Tonje: Jeg skulle ønske vi tok grep om egen karriere tidligere. Vi tok de oppdragene vi fikk i fanget. Men det er viktig å være bevisst på hva man vil ha, og vise folk hva du vil gjøre. Mange illustratører har ikke nødvendigvis business-sans. Ønsket om å skape er mye sterkere. Ble det business av det, kjentes det litt som om det var flaks. Nå har vi kommet et sted i karrieren hvor vi ikke sitter og venter på at noe skal skje, vi styrer det mer dit vi selv ønsker.

Ingrid: Å få agenter har også vært av stor betydning for oss. Nå har vi agenter i USA, England, Sverige og Norge. Det er fantastisk at andre enn oss forhandler om avtaler og økonomi. Nå kan vi fokusere på det kreative, og det er viktig for oss.

Annen lærdom?

Tonje: Å ha regnskapsfører!

Ingrid: Spare til pensjon!

Tonje: Å ha flere bein å stå på, så ikke alt rakner hvis én ting raker.

Ingrid: Delegere! Som med en agent; andre kan gjøre det vi ikke liker, så kan vi bruke tid på det vi er best på.

Tonje: Å ikke bli destruktiv om det er stille! Da holder vi det gående likevel, ved å bygge portefølje, oppdatere nettsiden, ta et kurs. Det er lett å tenke at man ikke får betalt for å gjøre det, men du gjør jo egentlig det. Hva tjener bedriften på at du f.eks tar det InDesign-kurset? Prøv å se de lange linjene, på hva som betaler seg på sikt, ikke kun fra dag til dag.

Klikk for å se bildet "Mauds 1" i full størrelse

Den fiktive jobben Mauds av Darling Clementine. Denne førte til oppdraget for Garant te, som var en jobb på 13 pakninger.

Er det noe dere har gjort i løpet av karrieren som dere har fått mye igjen for senere?

Tonje: For noen år siden gjorde vi et pakningsprosjekt som vi selv syns ble kjempefint, men som ikke ble noe av. Da lagde vi et fiktivt prosjekt ut av det, som vi la ut på nettsiden vår. Den pakningen har på sikt generert veldig mange oppdrag, i flere år etterpå. Så det ble en utrolig nyttig lærdom, og er et godt tips til andre illustratører: Hvis du ikke har fått det prosjektet du vil ha, da kan du lage det du ønsker, til deg selv! Og vise det frem!

Ingrid: Man kan like gjerne ta saken i egne hender. Spørre seg selv «hva vil jeg gjøre?». Det er ikke alltid man vet det, men noen ganger har man en følelse av det. Vi har mange prosjekter liggende ute som ikke er ekte. Det handler om å vise andre det vi vil at de skal se. Du må ta ansvar for det selv.

Hva tror dere var viktige grep du tok for at dere har klart å markere dere i bransjen?

Ingrid: En gjenkjennelig strek, være synlig på sosiale medier og vise frem prosjekter du vil gjøre mer av.

Har dere tips til hvordan få seg agent?

Ingrid: Ta kontakt med dem! Ta en prat! Det er fint for en agent å vite at du finnes. Plutselig kommer de over et prosjekt du passer perfekt til, som de kanskje gir deg, som er en måte å teste ut et eventuelt samarbeid på. Så selv om man ikke får agent med det samme, er det alltid nyttig å vise at du finnes.

Hva tror dere vil være viktig for illustratører i fremtiden?

Tonje: Å stå på krava! Det har heldigvis vært debatt i det siste om at illustratører tjener mindre enn andre aktører innenfor vår bransje. Vi håper dette vil endre seg i årene framover. ByHands gjør en kjempejobb på dette området. De har bedre mulighet til å få et godt overblikk med såpass mange ulike illustratører i stallen og et variert spekter av oppdrag. De jobber konstant på illustratørenes vegne for å holde honorarene på et respektabelt nivå.

Hva tenker dere om egen vei videre?

Tonje: Slik vi jobber nå er vi en underleverandør, som gjerne blir koblet på når de andre er ferdige med en kreativ prosess. Vi tenker ofte at vi gjerne skulle vært med mye før, og ta del i den kreative prosessen.

Ingrid: Egentlig anser vi ikke oss selv som kun illustratører, vi har grafisk design-bachelor begge to. Men vi har nok synliggjort oss mest som illustratører, det var litt tilfeldig at det ble sånn. Men grafisk design er egentlig noe vi vil gjøre mer av. Ofte når vi illustrerer en pakning, gjør vi bare illustrasjonen, men nå har vi lyst til å gjøre designet også. Det er målet nå, å komme dit!

KJAPPT INNPÅ DARLING CLEMENTINE #

Hva er det beste med å være illustratør?
At det er fantastisk å jobbe med noe kreativt og så er det deilig å være egen sjef!

Når og hvordan begynner arbeidsdagen deres?
Kl 9:00, med å lese gjennom mail, ta en prat med hverandre og sette i gang.

Hva er deres viktigste arbeidsverktøy?
Adobe illustrator og tegnebrett.

Hva er viktig for dere for at dere skal ha det bra i jobben?
Å bli inspirert og ha et hyggelig arbeidsmiljø.

Hvor henter dere faglig påfyll eller inspirasjon?
Via Grafill, Instagram, fra folk rundt oss og magasiner.

Hvem spør dere når du lurer på noe?
Hverandre, folk rundt oss og Grafill-forum på Facebook.

Hva gjør dere når dere står fast?
Snakker med hverandre.

Når og hvordan slutter arbeidsdagen?
Rundt 16:00 når barna kommer hjem fra barnehage og skole. En ny jobb begynner :)

www.darlingclementine.no

byhands.no/illustrators/darling-clementine

Hovedbilde: Tonje Holand og Ingrid Reithaug utgjør illustrasjon- og designbyrået Darling Clementine.