Klassikerprisen til Kim Hiorthøy


Klassikerprisen tildeles en utøver som har holdt høy faglig kvalitet og vært av stor betydning for sitt fag gjennom mange år. Prisen deles ut av hovedstyret i Grafill i forbindelse med Visuelt, og ble første gang delt ut i 2002. Kim Hiorthøy er tildelt Klassikerprisen 2017.

Årets prisvinner er en multikunstner i ordets rette forstand. Han er utdannet billedkunstner, og ble i sin tid tatt opp ved Kunstakademiet i Trondheim før han hadde fullført videregående skole. Det er ikke mange årene siden han bikket 40 år, og i Klassikerpris-sammenheng er han herved den yngste vinneren av prisen noensinne.

Gjennom litt over to tiår, og med en imponerende produktivitet og kunstnerisk allsidighet, har årets prisvinner vært med på å prege en lang rekke kunstfelt. Om man er interessert i alternativ musikk, samtidskunst, tegning, film, design, illustrasjon og etter hvert også dans, er det ikke til å unngå at man støter på navnet «Kim Hiorthøy» relativt ofte.

Hiorthøy startet karrieren på første halvdel av 1990-tallet. Han fikk tidlig oppmerksomhet som programleder i U på NRK, gjennom design av plateomslag for Motorpsycho og illustrasjoner for Erlend Loes barnebøker. Han har siden 1993 designet nesten alle omslagene til Motorpsycho, og siden 1998 vært fast husdesigner i plateselskapet Rune Grammofon, i tillegg til design for en rekke andre små labeler. Som designer har han vunnet to Spellemannpriser i klassen beste omslag: i 1994 for Motorpsychos Timothy’s Monster og i 1995 for Racer BKs Kan det være nødvendig å være så sint?. I 1996 vant han sammen med Erlend Loe Kulturdepartementets bildebokpris for barne- og ungdomslitteratur for boka Den store røde hunden. I 2000 kom han med boka Tree Weekend – en monografi som samlet mye av hans arbeid, og som fikk mye oppmerksomhet internasjonalt.

Kim Hiorthøy har gitt ut fire egne musikkalbum. Han vant Alarm-prisen i 2008 for albumet My Last Day, og har flere ganger vært nominert til Spellemannsprisen i Elektronika-kategorien. I 2002 debuterte han som forfatter med boka Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig. Som kunstner er han representert av Oslo-galleriet Standard, og han har vært filmfotograf på flere av Margareth Olins filmer. På bakgrunn av Hiorthøys trang til stadig å utforske nye kunstneriske uttrykksformer, var det kanskje ikke så overraskende at han tidligere i år debuterte som regissør av sin første spillefilm The Rules for Everything.

Det er få personer som har preget det visuelle landskapet i Norge på 1990- og 2000-tallet på samme måte – og sånn sett satt sitt preg på en hel generasjon. Hiorthøys lekne, allsidige og grensesprengende tilnærming til alt han har tatt i, har vært til inspirasjon for mange. Det er sikkert en del av oss som valgte denne retningen sterkt påvirket og inspirert av nettopp ham.

Hovedstyret i Grafill