Hva betyr det å vinne og hva betyr det å delta? Moving Image-jurymedlem Julian Nazario Vargas mener Visuelt-utmerkelser er en selvtillitsboost.

Av Kristina Ketola Bore

– På en måte synes jeg Visuelt har skremmende mye å si for feltet, sier Julian Nazario Vargas, kreativ regissør i Animaskin, et animasjonsstudio han etablerte i 2013. Nazario Vargas var i årets Visuelt-konkurranse en av jurymedlemmene i Moving Image.

– Det viktigste med en designkonkurranse er derimot å gi folk en selvtillitsboost slik at de går lengre i den retningen de har tatt med sitt eget talent, mener regissøren.

Animasjon er et felt der det er lett å føle seg utkonkurrert av andre som har spesialisert seg i visse områder, forteller  Nazario Vargas: «En kid som er spesialist på å lage gresstrå for eksempel, du blir aldri bedre enn den personen til det». Akkurat derfor mener han at en utmerkelse i en designkonkurranse kan gi utøvere selvtilliten som trengs til å forfølge sitt eget løp.

Konkurransestil
Innen kategorien Moving Image var Nazario Vargas i år en av fem jurymedlemmer.

– Da vi kåret vinnere lå det lange diskusjoner bak. Det er ikke slik at en person får bestemme hvilket bidrag som skal vinne. Det er en demokratisk prosess, understreker regissøren.

– Alle som var i den juryen hadde forskjellige bakgrunner. Samtidig føler jeg vi har plukket typiske Visuelt-vinnere til å vinne en del av de prisene.

Hva vil det si, typiske Visuelt-vinnere?

– Forskjellige konkurranser har forskjellige favoritter. Det er noen stiler som står ut som typiske vinnerbidrag mer enn andre. Visuelt har sin stil. Siden det er en designrettet konkurranse føler jeg vinnerbidragene i Moving Image ofte er minimalistiske, presise arbeider med en enkel palett. I alle fall de siste årene, svarer Nazario Vargas.

– Kommer du med et veldig gjennomarbeidet 3D-prosjekt, som det ligger mye jobb bak, så er det ikke det en like åpenbar vinner på Visuelt. Men selvsagt, juryen endrer seg og derfor varierer det.

Nazario Vargas understreker også at det ikke bare er Visuelt som virker å ha en egen stil. Han mener det er et fellestrekk for de fleste konkurranser.

Fra erfaringene din, tror du det er noe spesielt med Moving Image som gjør det enklere eller mer utfordrende å juryere enn de andre kategoriene?

– Vi har veldig mange parameter å bedømme ut ifra. Vi har alle aspektene som kommer i tillegg til bildet. Man har bevegelse, timing og rytme som er del av å vurdere om animasjonen er bra eller dårlig.

Men Moving Image-kategorien mener han at har en fordel grunnet flere faktorer man kan utmerke seg eller feile med. Men, legger han til, dette gjør også prosessen vanskeligere fordi det er flere element å være uenig om.

Forsinket til festen
For de som har besøkt Visuelt-utstillingene tidligere eller tatt del i prisutdelingen, er det ofte slik at man kan se tendenser i arbeidene. Noen trender virker å gjennomsyre feltet, og slik blir et visningsrom som Visuelt nærmest en krystallisering av sist års tendenser.

– Nå for tiden legger folk ofte merke til de samme trendene innen animasjon og design. De samme store filmene skiller seg ut og blir ofte brukt som inspirasjon, og derfor raskt kopiert. Det gjør at man veldig raskt får mange arbeider i den samme stilen, erklærer Nazario Vargas.

Her er det flere fallgruver for utøvere, mener regissøren.

– I løpet av et par år kan noe gå fra å være veldig kult til å nærmest bli en vits. Det var noen sånne tendenser i år også, altså stiler man føler kun har blitt til en kopi. Samtidig er det verk som skiller seg helt ut også, som er noe helt nytt. Det er jo det man gjerne vil prise, men selvsagt, ikke alt nytt fungerer like bra.

Når du sier det er noen stiler som har blitt kopiert for mye, kan du gi noen eksempler på det?

– Introen til True Detective er blitt veldig mye brukt. Materialvalg som marmor er noe som har gått fra å være kult til å bli teit. Fra det punktet du ser tendensen, til du baker det inn i eget prosjekt og til det når designkonkurransen, så er den festen allerede over.

Rettferdig jury
Med animasjonsstudioet sitt, Animaskin vant Nazario Vargas i fjor noen av Visuelt-prisene, blant dem gull i Programdesign og tittelsekvens, samt gull i Åpen klasse.

– For vår selvtillit har det gjort veldig mye. Vi har fått mange flere jobbsøknader og henvendelser fra folk som vil jobbe for oss, men vi har ikke fått noe mye mer direkte jobber.

Fra det konkluderer han med at konkurransen har en tendens til å bety mer innenfor animasjonsfeltet enn utenfor.

Hva synes du om årets nivå på innsendte bidrag?

– I noen kategorier var det veldig mye bra arbeider. Jeg synes studentkategorien var veldig svak i år, mens åpen klasse derimot var veldig sterk.

Hva betyr det for deg å være jurymedlem i Visuelt?

– Det betyr mye. Det er lærerikt å høre andre jurymedlemmer argumentere for hvorfor de mener noe er bedre enn noe annet. Samtidig er det en ære å være samlet med så mange dyktige folk, svarer regissøren.

– Det er også veldig interessant å ha vært med på juryeringen slik at man vet hva som skjer når man sender inn til konkurransen. Man tar alle bidragene seriøst og det er en rettferdig prosess. I alle fall så rettferdig som det kan bli.