Av universitetslektor Ole E. Wattne og førstelektor Frode Volden, Institutt for design, NTNU

I dagligtalen vil mange assosiere begrepet design med form og utseende men begrepet har også den mer generelle betydningen plan, skisse eller mal, og gjennomført design når mye dypere enn «bare» i overflaten og utseendet. I menneskets tidsalder antropocen, skal det faktisk godt gjøres å unnslippe design i det hele tatt; selv langt inne i nasjonalparken på Hardangervidda har vi på oss veldesignet turtøy og sko, vi har en sekk som har god ergonomi på ryggen, vi har med et kart som er designet for turgåere og mobilen vår mottar GPS-signaler fra et system designet for militær bruk med satellitter i bane over oss. Det eneste som ikke er designet er naturen rundt oss, men selv den har anlagte stier, T-merker og andre spor av mennesker og design.

Det paradoksale er at vi ofte ikke legger merke til god design: Om en tekst er god å lese er det et resultat av typografisk design, men vi legger først merke til typografien om en tekst ikke er lesbar, om et nettskjema er enkelt å forstå og fylle ut er det et resultat av god skjemadesign, men vi tenker kanskje ikke over det før vi møter et skjema som er tvetydig, eller vanskelig å forstå og bruke. Det samme gjelder appene du har på smarttelefonen eller selve formen til telefonen din: Er den god å holde i og passe stor? Kan du finne fram til hvor du endrer personverninnstillingene? Svarene ligger henholdsvis i produktdesign for selve telefonen eller interaksjonsdesign for hvordan vi kan bruke grensesnittet i telefonens operativsystem.

Tittelen på denne teksten – «design er en god idé» – har vi oversatt fra slagordet til det amerikanske designbyrået Emigre: Design is a good idea. Slagordet er interessant fordi det har en dobbelt bunn som kan sette i gang tankene – det er både en god idé å utøve og bruke design, óg; god design bygger på en god idé. Design er altså tett knyttet til tankearbeid og idéer, men det som kjennetegner design er at tankearbeidet omsettes i skisser, planer og prototyper som siden raffineres og bearbeides fram til ferdige løsninger i form av produkter, brukeropplevelser i digitale systemer, trykksaker, klær, biler og alle andre mulige menneskeskapte ting, prosesser og systemer. I designprosesser er brukersentrering et viktig prinsipp: Vi søker å designe ut fra brukerens perspektiv og behov. Det er mange måter og metoder for å oppnå dette, men de to viktigste går ut på å skaffe seg innsikt i brukerens situasjon, brukskontekst og brukernes behov, og å involvere brukeren i designprosessen, enten gjennom såkalt deltakende design hvor brukerne bidrar til idéer og utforming, eller gjennom å la brukerne teste prototyper av det vi designer, som for eksempel testing av en prototype i flere, iterative omganger før den settes i produksjon. I denne sammenhengen bruker vi begrepet empatisk design som går ut på å i størst mulig grad utvikle empati for brukerens situasjon og behov. I dagligtale kan vi sammenlikne det med begrepet «å være i noens sko». Designer vi et nettskjema så må vi tilrettelegge for at også mennesker med nedsatt syn kan bruke det, designer vi et skiltsystem for et sykehus så må vi tenke på at de som skal leses skiltene kan være i ulike emosjonelle og medisinske tilstander og tilrettelegge for disse. God design kan dermed sies å være gjennomtenkt og empatisk.

Tankevirksomhet, idéer og empati er hjernekraft og hjernen er designerens viktigste verktøy. Hjernen er også brukerens viktigste verktøy når hen, bevisst eller ubevisst, dekoder designet og tar det i bruk. Innen fagfeltet interaksjonsdesign står idealet om intuitive brukeropplevelser sterkt. Idealet oppsummeres i tittelen på en bok av Steve Krug: Don’t make me think. Vi som brukere av systemet skal slippe å tenke for mye og oppleve bruken av systemet som intuitivt. Tanken (!) er å redusere vår kognitive last i bruken av systemet i seg selv slik at vi kan fokusere på de oppgavene vi skal løse, snarere enn på hvordan systemet fungerer. Dette er en god idé og den fører til paradokset om at god design ofte er «usynlig» i form av at vi ikke legger merke til den.