– Ideen til utstillingen startet med et nyhetsbrev jeg fikk fra Type Network våren 2022, sier Goosen, som har arbeidet både som fotograf, art director samt som grafisk designer, med en interesse for visuell design som begynte tidlig på 80-tallet. 

– I nyhetsbrevet var historien om Fevzi Yazıcı, en tyrkisk designer som satt fengslet beskyldt og dømt for å ha vært delaktig i kuppforsøket i Tyrkia i 2016. Isolert og med minimal kontakt med omverden produserte han bilder ved hjelp av kulepenn, linjal og billig papir. Bilder som illustrerte de surrealistiske opplevelsene av å være innesperret uten å ha skyld i forbrytelsen han var dømt for. Som leder av designavdelingen i avisen Zaman var han internasjonalt anerkjent både for sitt grafiske arbeid og for engasjementet gjennom å arrangere workshops og aktivt bidra i SND (Society of Newspaper Design). I tillegg til å lage bilder fra enecellen, designet han også fonten Firdevs. Den er digitalisert av Dyana Weissman som da var del av Type Network. Fonten fikk jeg kjøpt gjennom hennes fontforlag, og hva fonten kunne brukes til ble utgangspunktet for en samtale med Dora Ísleifsdóttir, daværende professor i Visuell kommunikasjon på KMD.

– Kan du fortelle litt om prosessen; fra innsamling av arbeider, bidragsytere og kurateringen?

– Omstendighetene rundt tilblivelsen av Firdevs-fonten gjorde at jeg fant det vanskelig å bruke den i andre sammenhenger enn nettopp temaer om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Inntektene for bruken gikk dessuten til Reporters Without Borders, noe som også ga litt føringer. Vi diskuterte i felleskap betydningen av plakaten i politisk sammenheng og hvordan Firdevs kunne bli del av et prosjekt. I samtalen som fulgte tipset Dora meg om en plakatserie – Womens Rights are Human Rights – kuratert av Elizabeth Resnick. Denne plakatserien kunne leies for utstillinger. Dermed begynte prosessen …

– Jeg har også over tid hatt kontakt med et palestinsk prosjekt, Visualizing Palestine, som omgjør data til infografikk og visuell faktabasert fortelling. Her dukket muligheten opp til å sette sammen en utstilling som kunne vise forskjellige tilnærminger til samme tematikk: det aktivistiske agiterende språket i den klassiske protestplakaten, det analytiske infografiske språket i Visualizing Palestines plakatserier og det personlige i språket basert på Fevzi Yazıcıs egne erfaringer som et individ rammet av urett.

– Fevzi Yazicı var positiv til å bli del av en utstilling, men var klar på at forutsetningene også var at utstillingen og programmet rundt hadde en form som ikke kunne sette han eller familien i fare for å få represalier fra myndighetene. På dette tidspunktet hadde han fått redusert straffen fra livsvarig til 11 år og seks måneder. Arbeider fra cellen handlet også om å overleve mentalt, det å holde seg gående samtidig som han kunne illustrere innhold som var meningsbærende. På denne tiden var flere av bildene hans stilt ut i USA og jeg fikk lastet ned katalogen som PDF fra museet som viste utstillingen.

Undersøkelsene førte han også til et annet plakatprosjekt, Posters Without Borders, kuratert av tre amerikanske designere, Antonio Castro, Eric Boelts og Erin Wright. Deres prosjekt er også pågående og har etter starten i 2013 gjort seks nye prosjekter. 

– Vilje til å dele kjennetegner designmiljøer som jobber med de fire temaene representert i utstillingen. Trykkeklare filer er overført etter mine ønsker til utstillingen, sier han.

– Hvilken makt har visuell kommunikasjon på dette feltet? Hvordan tenker du design og plakater bidrar i aktivisme for forandring og i politisk arbeid?

– Det er vanskelig å si akkurat hvilken makt visuell kommunikasjon har, det beror mye på sammenhengen, tid, sted og plattform. Det gjelder alt fra bannere som brukes i demonstrasjoner til plakater, flyere, infografikk og illustrerte fortellinger. Også avis- og magasindesign påvirker, og er i stor grad en maktfaktor som anvender visuell kommunikasjon – enten det er i trykket form eller på skjerm. Her vil jeg også framheve nyhetsformidling i form av levende bilder. Lyd, billedbehandling og klipping anvendes for å engasjere, påvirke og manipulere. Hvordan kunstig intelligens vil influere visuell kommunikasjon er vanskelig å se for seg, men det vil bli anvendt og sannsynligvis i utfordrende grad – der fakta og fiksjon glir over i hverandre. Plakaten har fått en annen betydning enn tidligere da byen hadde vegger og flater tilegnet plakaten. Fremdeles lever noe av denne tradisjonen i større europeiske byer som Berlin, Paris, London etc. Sånn sett er det et lite paradoks at den politiske plakaten vises i gallerier. Men samtidig viser det også at plakaten har en appell, den er en plattform som gir rom og frihet til å uttrykke seg. Posters Without Borders og Womens Rights are Human Rights er eksempler på det. Det samme er Visualizing Palestine. Posters Without Borders og Visualizing Palestine er pågående og utvides.

– Et annet prosjekt jeg holder kontakten med er Disarming Design from Palestine, initiert av Annelys de Vet. Hun har lang erfaring med å utvikle politiske og solidariske prosjekter hvor visuell kommunikasjon er sentralt. DDFP er et prosjekt som involverer palestinske produsenter, verksteder og håndverker i å produsere design gjort av palestinske og europeiske designere, ofte i form av workshops. Produktene blir produsert etter tradisjonelle teknikker og tradisjoner, men de inneholder et politisk budskap. Inntektene av salg går tilbake til produsentene som ofte sliter med restriksjoner fra de Israelske myndighetene. Jeg har tro på at prosjekter som varer over tid, og har en klart definert hensikt, har påvirkningskraft.