Vi har tatt en prat med Flu Hartberg om livet som tegner. Nylig vant han prisen Årets tegneserie for tegneserieromanen Jammerdalen, som ved utgivelsen ble hyllet av kritikerne for sin velkomponerte historie og imponerende detaljrikdom.

Tekst: Dorthe Smeby
Illustrasjoner: Flu Hartberg

Jammerdalens handling er lagt til en liten bygd hvor en av sønnene i prestefamilien forsvinner sporløst. Det går 30 år før hovedkarakteren Jørgen avdekker hva som har skjedd med broren, i en fortelling som omhandler både mystiske hendelser, drømmesekvenser, sårhet, alvor - og et seminar for norsk lås- og safebransje. - Jeg vil kanskje kalle sjangeren magisk realisme, sier Flu Hartberg.

- Da jeg startet på prosjektet som senere skulle få navnet Jammerdalen, hadde jeg først en liten tekst jeg hadde skrevet som jeg følte hadde en egen stemning. Samtidig hadde jeg begynt å tenke på farfaren min pluss prestefamilien og bygda han var overhode for, og så begynte jeg å kombinere disse to elementene. Jeg begynte også å fabulere rundt en familiefortelling fra et slikt hjem med fokus på den ene sønnen. Men historien hadde tidlig en litt magisk og flytende form, og etterhvert pekte det i alle retninger. Det tok lang tid å få grep på hovedhistorien, og jeg la vekk hele prosjektet mange ganger uten å helt å kunne slippe det ut av tankene. Til slutt klarte jeg heldigvis å oppnå en helhetlig form som kunne bære en hel bok full av innfall.

- Tegning er egentlig det ordet som beskriver best både yrket og personligheten min. Tegning har alltid vært en trygg hule i tilværelsen. Jeg er jo også en slags vanlig person med interesser for et par andre ting, som musikk og film, også er jeg en pappa, kjæreste og venn, men det er uten tvil tegningen som styrer mange av valgene mine. Og det har vært sånn hele livet mitt.

- Hvordan vil du beskrive din egen stil som illustratør? Og, har den utviklet seg gjennom årene?

- Det er sikkert litt tilfeldig hvilke kunstuttrykk jeg har endt opp med å jobbe innenfor, men personligheten min passer antagelig ikke så godt til “seriøs kunstner”-typen. Jeg har drevet med tegneserier fra jeg var liten, en ganske krevende øvelse, egentlig, der man skal sjonglere ord, handling og bilder, så det er ikke bare for hvem som helst å kaste seg inn i det håndverket. Så det har vært en naturlig vei å gå. Ellers passer tegnestilen min godt til illustrasjonsjobber der for eksempel historiefortelling, satire, humor og myldrerier er nødvendig.

- På mange måter tegner jeg veldig likt nå som jeg gjorde da jeg var 12, 13 år, selv om streken har blitt tryggere og mer profesjonell etterhvert. Det er en tusj-basert, leken tegnestil inspirert av europeiske og amerikanske humortegneserier. Jeg kan strekke tegnestilen i litt ulike retninger: Avistegning, barnetegninger og ulike tegneseriesjangere, men jeg har også begrensninger på hva jeg mestrer. Nå og da tråkker jeg langt utenfor disse grensene, men det er vel slik man lærer nye triks.

- Hva driver du med for tiden og hva er planene fremover?

- For tiden er jeg i gang med et videospill der jeg tegner og animerer alt sammen selv. Jeg er også initiativtager og prosjektleder for det hele. Et typisk Flu-prosjekt egentlig. Involvert i prosjektet er programmerer Martin Lande, som lager selve spillet basert på mine tegninger, og bandet The Switch som skriver historien og lager musikk til spillet. Jeg tegner vanligvis alt på papir, men her er alle tegninger tegnet i Procreate på iPad. Jeg er også godt i gang med neste tegneserieprosjekt; en kjærlighetshistorie fra et kunstskole-milljø rundt millenniumskiftet. Dessuten gjør jeg alle illustrasjonsjobber som faller meg i fanget. Akkurat i dag sitter jeg og prøver å tegne en ku. Det er nesten umulig!

- Hva tror du at du hadde arbeidet med om du ikke var tegneserieskaper?

- Hvis jeg ikke hadde kunne drive med tegning hadde jeg nok forsøkt meg mer på musikk, men da måtte jeg nok ha byttet ut alle timene foran tegnebordet med gitaren eller pianoet på et tidlig stadium. Jeg kunne også gjerne jobbet med for eksempel film og TV. Jeg trives forøvrig godt med barn og undervisning, så det kunne nok vært en mulighet. Men jeg ville ikke valgt noe annet, altså. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre liv enn å sette meg ved tegnebordet hver dag!

Juryen hadde blant annet dette å si om årets vinnerbok:

Ved første øyekast kan Jammerdalen virke som en klassisk oppvekstskildring, men utvikler seg raskt til et gripende mysterium som transcenderer tid og rom. Årets vinner viser ekte kjærlighet for tegnekunsten, da hver side er fylt med kreativitet og glede over å skape. Tegningene balanserer sømløst mellom humor, mørke og seriøsitet, og løfter boken. Verket, som angivelig tok ti år å fullføre, demonstrerer grundig og dedikert innsats. Dette gjenspeiles gjennom hele fortellingen, der ingen detaljer er tilfeldige. Hvert element har sin hensikt og binder boken sammen.

Årets tegneserie deles ut hvert år som et samarbeid mellom Grafill, Tegnerforbundet og Serieteket, og prisen deles ut under tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo.

Flu Hartberg tar i mot prisen Årets tegneserie 2023 for Jammerdalen (No Comprendo Press, 2022) under Oslo Comics Expo (foto empirix.no).

Klikk for å se bildet "Empirix foto 2" i full størrelse

Flu Hartberg tar i mot prisen Årets tegneserie 2023 for Jammerdalen (No Comprendo Press, 2022) under Oslo Comics Expo (foto empirix.no).