Veslemøy Holt, grafisk designer hos Hey-Ho Let´s Go
www.hey-ho.no

Som designer blir jeg blir mer påvirket av vignetten enn selve filmen. Og til andre ikke-designeres frustrasjon, vil jeg alltid se vignetten i en film. Samspillet mellom typografi, bilde og musikk setter meg i den rette stemningen før filmen starter. På toppen av min vignettliste finner du Saul Bass sin Ocean 11 fra 1960. Av og til er de gamle eldst.

Henrik Wold Kraglund, designer i Neue
www.neue.no

Det er et vanskelig spørsmål, fordi det er få eller ingen filmer hvis påvirkningskraft er synlig i mitt daglige arbeid som grafisk designer. Det er også lett å bli overfladisk når man snakker om slikt. Jeg kunne for eksempel nevnt en hvilken som helst Wes Anderson-film og snakket rundt hvor vakker den er, men i det store og det hele er de også ganske forgjengelige hva påvirkningskraft angår.

Hvis jeg skal nevne én film som ikke bare har påvirket meg som designer, men også definert meg som kreativt menneske, så må det være dokumentaren Style Wars av Tony Silver og Henry Chalfant fra 1983. Jeg så den for første gang som 11-åring og har nok sett den et par ganger hvert eneste år siden den tid. Det er et fantastisk portrett av graffitimalere i New York på starten av åttitallet. Den gir et unikt innblikk i en da fortsatt ganske ung subkultur med alt det innebærer av intern justis, tidens gatemote, musikk og lignende. Filmen gir et veldig godt bilde av de sosiale og økonomiske forskjellene i New York på denne tiden, og hvordan disse forutsetningene var grobunnen for en nå verdensomspennende kultur. Style Wars er et flott eksempel på at lediggang ikke alltid er roten til alt ondt, og filmen er en god trøst i en hverdag som noen ganger blir litt for rutinebasert og voksen.

Espen Sandberg, grafisk designer i Tank Design Tromsø 
www.tank.no

Jeg synes det er vanskelig å trekke frem én spesiell film, og kan heller nevne en sjanger. Jeg så i en periode mye italiensk B-film, og spesielt Giallo-filmer. Det går for det meste i veldig mye vold, skinnhansker, barberkniver, generell kul stil og masse tøff musikk. Filmer jeg husker spesielt godt er Tenebre, The Bird With The Crystal Plumage og The New York Ripper. Filmene har kanskje fascinert meg mer enn de inspirerte, håper jeg. Dessuten hadde de alle (stort sett) veldig kule plakatmotiver.

Erlend Tangen Istad, digital designer i Neue
www.neue.no

Instinktivt tenkte jeg på Requiem For A dream av Aronofsky da jeg fikk dette spørsmålet. Mye fordi den i sin tid hadde noen veldig spennende grep på dramatisering og klipping. En film hvor jeg var nesten like interessert i grepene som ble brukt som selve historien. Men så stilte jeg meg spørsmålet på nytt, og kom frem til at det måtte bli La Haine av Mathieu Kassovitz. Mer enn noen annen er nok den filmen årsaken til at jeg i dag jobber med visuell kommunikasjon. En av få filmer jeg så i ungdomstida som bare blir bedre og bedre for hver gang jeg ser den. Følelsen jeg sitter med etter å ha sett filmen, hver gang, er at jeg får lyst til å gjøre noe, lage noe, fortelle noe. Noe helt annerledes.

Jeg opplever at jeg alltid har vært en designer som har stått litt i utkanten av miljøet. Ikke følt meg helt hjemme kanskje, eller at jeg bare liker å la arbeidene snakke for seg selv. Sånt sett kan jeg forstå hvorfor jeg liker denne filmen så godt. Blant annet denne scenen: