Glemmer vi noen når vi designer?
Gå til innholdetVi gjenbesøker artikkelen fra 2022, hvor vi snakket med tre aktører i bransjen om hvordan de lykkes med å løfte frem minoriteter. Hvilken tilnærming har designer og skriftdesigner Robin Mientjes, skaper av tegneseriehelten The Urban Legend, Josef Yohannes, og designer Petri Henriksson til inkludering og mangfold?
Tekst: Christina Skreiberg
Designer og skriftdesigner Robin Mientjes #
Å bry seg om andre mennesker.
– At jeg er trans er like relevant for mitt arbeid som at jeg er kvinne, altså ikke veldig relevant. Likevel, som en del av en minoritet vet jeg hva ekskludering er og hvordan det kjennes. Det gjør at jeg er bevisst på at det jeg skaper som designer er inkluderende og universelt tilgjengelig, sier Robin Mientjes.
Mientjes er senior designer hos Scandinavian Design Group og driver The Tiny Type Co. hvor hun produserer egne fonter. Hun har designet fonter for blant annet Motorpsycho, Vipps, Innovasjon Norge og Google, samt som grafisk designer for film og TV, blant annet på filmer som Verdens verste menneske og Full dekning.
– Som designere jobber vi med å skape noe verdifullt for andre mennesker, og skal man klare det må man også bry seg om andre mennesker, sier hun.
Universell utforming.
- Jeg er opptatt av universell utforming, som at en nettside skal være tilgjengelig også for svaksynte, eller at fargene har nok kontrast. Det er ikke noe man kan male på eller lappe sammen etter jobben er gjort, det må integreres fra start, sier Mientjes som er lidenskapelig opptatt av design. Gjennomtenkt design.
– Som skriftdesigner tenker jeg mye på dette, for når vi skaper nye fonter blir vi ansvarlige for det språket folk får tilgang til. Eksempelvis, hvis jeg lager en ny font for en lokal bank, og de befinner seg i et område med en stor samisk befolkning, eller en polsk befolkning for den saks skyld, må fonten også inkludere alfabetet til disse språkene. En kunde som oppsøker sin lokale bank skal slippe å oppleve at banken ikke kan stave navnet sitt korrekt.
Gjennomtenkt.
- At vi har tenkt på at fonten skal romme bokstavene som hele befolkningen bruker, ikke kun deler av den, det skal ikke merkes. Det er når man ikke har tenkt på det, at det merkes. Når mottakeren får et brev fra banken hvor flere av bokstavene i navnet deres dukker opp som spørsmålstegn er det en form for passiv ekskludering som skaper en følelse av utenforskap. Mottakeren vil føle at de ikke hører til, at de er annerledes enn majoriteten, sier Mientjes.
Da Mientjes jobbet med Vipps som kunde valgte de å også inkludere det vietnamesiske språket, ettersom flere av restaurantene som bruker Vipps som betalingsløsning har vietnamesiske navn og retter.
– Hvis alle designere hadde brukt noen timer hver uke på å gå gjennom arbeidet sitt, eller praksisen sin, for å se om det de har skapt er inkluderende, og tenke gjennom hvordan de kan gjøre det mer inkluderende. . . det ville omverden hatt glede av.
Transpersoners rettigheter.
– Som en engasjert person, som er trans og jobber med design, er nok inkludering og mangfold en tematikk jeg er ekstra disponert for å bry meg om.
Via Twitter og Instagram deler Mientjes også informasjon, engasjement og refleksjoner rundt transpersoners rettigheter og synlighet. Som i dette utdraget, hentet fra hennes Instagram:
I think about trans futures. We talked about trans visibility the other day, but visibility is only half the story. What you are visible AS is also important. Some days I want to see a movie where I can see myself represented, but sadly almost all movies that feature someone like me portray my people as either a joke or a tragedy.
– I industrien vår kan det være ensomt i et rom fullt av designere. Å være den eneste skeive personen, eller kanskje til og med den eneste kvinnen, i et yrke som ønsker å gi form til samfunnet – et samfunn med mange kvinner, skeive og transpersoner – er ikke alltid lett, men det gir meg en slags motivasjon. Jeg håper hver dag at jeg er mindre alene enn jeg tror.
Skaper av tegneserien The Urban Legend, Josef Tzegai Yohannes #
Fylte et vakuum.
Josef Yohannes står bak tegneserien The Urban Legend, om superhelten Malcolm Tzegai Madiba som er lærer av Eritreisk opprinnelse.
- Jeg lagde en tegneseriehelt som jeg selv savnet. Barn i vesten har alltid hatt luksusen av å ha superhelter som Batman, Superman eller Hulk. Barn i Afrika har ikke det, de har to typer forbilder; idrettsutøvere eller musikkartister. Jeg så et vakuum der, sier Yohannes, som har studert statsvitenskap og menneskerettigheter. Han skriver historiene, mens illustratør Steve Baker, basert i Birmingham, tegner.
The Urban Legend er oversatt til åtte språk og er en del av pensum på skoler i Norge, Eritrea, Sør Afrika, Kenya og Brasil. I fjor ble Yohannes og superhelten The Urban Legend tildelt OXLO-prisen for innsatsen for å gjøre Oslo til en raus, inkluderende og åpen by: «Josef har skapt positive rollemodeller for minoritetsungdom gjennom tegneserien The Urban Legend, og han har gjennom sitt arbeid inspirert ungdom til å delta i og bidra til debatten om mangfold, sosial rettferdighet og klima».
Håp.
- Ideen til å skape min egen superhelt fikk jeg på en lengre reise i Afrika i 2010. I Botswana så jeg to små gutter som gikk og leide, de minnet meg om lillebroren min og meg da vi var små. Jeg ga dem 10 dollar så de kunne kjøpe seg is. Resten av turen tenkte jeg på disse guttene, jeg burde gitt dem så mye mer, og aller helst håp, inspirasjon og troen på et bedre liv. Da fikk jeg ideen om å lage en svart superhelt, som disse to guttene og andre barn kunne se seg selv i. En helt som viste dem at deres liv betyr noe, sier Norsk-Eritreiske Yohannes som er født i Danmark og flyttet til Norge da han var ni år.
Avslag og opptur.
Suksessen har på ingen måte deiset ned i fanget på ham. Mange år med hardt arbeid og standhaftighet ligger bak.
- Folk lo av meg på fest da jeg fortalte om ideen min. Det var brutale greier, men jeg visste hva jeg skulle, og ga meg ikke. Jeg brukte et år på å utvikle ideen, jobbet døgnet rundt. Da jeg gikk tom for penger solgte jeg leiligheten min og flyttet på hybel. Jeg kunne ingen ting om bransjen, og fikk ikke økonomisk støtte noe sted, sier Yohannes, som kontaktet forlag og fikk nei etter nei. Etter drøssevis av avslag bestemte han seg for å prøve seg i USA, hvor han slo gjennom med et smell. The Urban Legend ble valgt som ukentlig stripe i USA Today, siden har det blitt flere bokutgivelser, oversettelser til flere språk, foredragsvirksomhet og samarbeid med Nelson Mandela Foundation og Malala Fund. Blant annet. The Urban Legend har kommet ut som spesialutgaver om klima, mobbing, 1814, om politivold under Black Lives Matter bølgen og i fjor en utgave til minne om Benjamin Hermansen, 20 år etter han ble drept av nynazister.
Reaksjoner.
Yohannes har hele tiden følt seg som en outsider, spesielt i egen bransje. Og gjør det fortsatt.
- Jeg er en svart mann med en svart superhelt, så kanskje jeg og helten min skiller oss for mye ut?
- Det er flere som ikke liker helten min, og arbeidet jeg gjør. Jeg har opplevd å bli kritisert, og også å få hatmeldinger. En gang svarte jeg med å gjøre helten enda mørkere. Jeg forteller meg selv at alle som ønsker å skape forandring blir møtt med reaksjoner. Hatmeldingene er bevis på at arbeidet jeg gjør er desto viktigere, sier Yohannes.
Designer Petri Henriksson #
En bombe.
Petri Henriksson fra designbyrået Blank Blank har designet den samiske diktboken Beaivváš mánát / Leve blant reptiler som ble kåret til årets vakreste bok i fjor. Boken er skrevet av den samiske kunstneren Mary Ailonieida Somby.
- Boken ser vakker ut, men innholdet er en bombe, sier Henriksson om boken som inneholder dikt skrevet på nord-samisk og norsk, og som tar for seg systematisk rasisme og maktmisbruk gjennom over 100 år mot den samiske befolkningen. Samtidig er boken en hyllest til landskapet og naturen det hele utspilte seg i, og ikke minst en hyllest til solen som livskraft og spirituell kraft.
I 1851 bevilget Stortinget penger til noe de kalte Finnefondet. Det var starten på over 100 år med fornorsking og undertrykking av samene samt finske innvandrere. Samer og samisk kultur ble ansett som primitivt og fremmed, som måtte underordnes den siviliserte norske majoritetskulturen.
Dialog.
- Når man designer en bok med en tematikk som er så sårbar, går jeg inn i det som lytter. Det er veldig givende å lære hvordan andre folk opplever verden, og grunne på hvordan disse stemmene kan bli hørt på best måte, med design som verktøy. Prosessen blir derfor mer som en dialog, fremfor teknisk, sier Henriksson som understreker at det var et kollaborativt samarbeid med både kunstneren Ailonieida Somby og bokens redaktør og utgiver Tanya Busse. Boken har han designet sammen med Sandra Stokka.
- Betraktninger som dukket opp underveis var knyttet til estetikk, særlig hvordan inkorporere en samisk sensibilitet, noe som innebar at vi revurderte den vanlige vestlige måten å se og utforme en publikasjon på.
Solen som krysser sommerhimmelen.
- Vestlige kulturelle systemer skiller gjerne estetikk fra rituell og daglig praksis. I boken forsøkte vi å inkorporere utsmykninger og farger som er en del av Marys hverdag. For eksempel indikerer visse farger forskjellige livsstadier. Andre fargevalg ble hentet fra Marys malerier (som er spredt utover i boken), og vi fremhevet lilla, rødt og gult for deres åndelige egenskaper. Det mønstrede båndet čuolddaboagán, som finnes på ryggraden og som skiller diktene fra hverandre, er et hjemmelaget vevd belte fra Marys region Sirbma. Vi bestemte oss også for å pakke boken inn i gull. For Mary er gull solen som krysser sommerhimmelen, forteller Henriksson.
Petri Henriksson er finsk og har bodd flere år i Berlin før han bosatte seg i Oslo.
- For meg som er finne, var dette veldig spennende å lære om. Jeg er fascinert av hvordan vår identitet oppstår. Vi alle har med oss noe i bagen, og jeg er opptatt av å bruke det, fremfor å undertrykke det, sier Henriksson.
Artikkelen ble første gang publisert februar 2022.
Hovedbilde: Robin Mientjes