Morten: Samarbeidet med fotograf Lars Petter Pettersen har vært utrolig viktig. Det er en veldig nerdete greie, nesten litt som method acting. Han har typ levd Sommerro i tre år, vært på byggeplassen, og fått med seg byggeprosessen fra start. Han er initiativrik og uredd, klatrer opp i heisekran og fikser seg sjæl. Han har hatt nøkkelord og tilgang.

Aksel: Han har egen hjelm, liksom. På denne måten har vi hatt muligheten til å fortelle om Sommerro, selv før åpning.

Christian: Hotellet har jobbet med salg av arrangementer i tre år før åpning, så vi har måttet designe materiale før noe øvrig innhold var ferdig. Det er en veldig kul utfordring.

Christian: Vi ønsket å få inn noe humor. Så vi måtte få til en balanse. Og Bendik har en helt nydelig strek. Han var veldig tidlig oppe på lista som samarbeidspartner. Og illustrasjonene hans har blitt så utrolig godt integrert, fra flate tegninger, til mønster på gardiner og pledd med Røros Tweed.

Morten: Det er sjeldent når man jobbet med illustrasjoner i et prosjekt at det blir tatt ut på så mange flater, med en sånn detaljrikdom.

Aksel: En av tingene vi visste fra starten var at det skulle være et spisested som het Ekspedisjonshallen. Men for eksempel Kafé Lucy dukket opp to måneder før åpning. Lucy var kona til Per Krogh, som står bak mange av de originale utsmykningene som nå har blitt satt i stand og bevart. Så systemet har vist seg å fungere veldig godt i praksis når det da dukker opp ting i siste liten.

Christian: Vi har brukt ekstremt mye tid å grave i Oslohistorie på Bymuseet og Nasjonalbiblioteket, vi har kost oss vilt mye. Og så er det mye nerding, selvfølgelig. Skriften er blant annet basert på en utsmykning på forsiden av bygget.

Morten: Designmanualen er nok noe mer omfattende og kanskje litt annerledes enn vanlig. Vi har tenkt mye på materialkvaliteter, konkret papirvalg og struktur. Det må kunne romme mye, og samtidig være veldig spesifikt.

Aksel: Inngangen til designmanualen har vært litt sånn: Ok, hva skal du lage? Og da går man via papir eller tekstil, for eksempel. Den ligger forresten åpen for alle, så den kan alle se på brand.sommerrohouse.com. Men den vil nok alltid være i utvikling, basert på nye erfaringer.

Morten: Det kan jo være komplisert å gjengi like farger på tvers av ulike materialer som papir og tekstil, da det ofte krever manuell matching av farger, og med produksjon på en rekke ulike trykkerier rundt i Europa blir utfordringen desto større. Så vi har laget en ganske fin huskeliste til f.eks. farger og trykk, det har blitt ganske pedagogisk lagt opp.

Aksel: Materialpaletten er viktig. Det å få inn at man ikke trenger å farge tekstiler i dyp rød, ettersom det er veldig vanskelig å få til, og det kan fort bli litt tungt i den Sommerro-tonen. Så da har vi heller valgt å bruke ublekede naturmaterialer på enkelte produkter, til hotellrommene for eksempel. Det blir litt mer subtilt.

Christian: Og her har skriften mye å si igjen, for her står det «Hairdryer» på denne posen, men i Sommerro-skriften — så da dropper vi logo. Men vi eier det ordet, uten at det blir logo på logo på logo.

Christian: Designere får ofte spørsmål om hva som er drømmeprosjektet, og det er ofte et hotell som er svaret. I dette tilfellet har vi fått sette preg på så mange unike flater, blant annet flere varierte tekstiler. Det er også en egen rist i baren, ved tappetårnet, hvor vi har designet et mønster.

Aksel: Detaljeringsnivået er i alle lag, det er sinnsykt rikt.

Christian: Vi fikk masse oppmerksomhet ved lansering og da var det veldig gøy å se feedback som var litt sånn: Jeg fikk gleden av å bruke identiteten deres da jeg lagde noe keramikk for Sommerro for noen måneder siden. Og det er jo bare dødsfett, selv om vi ikke ante at noen hadde jobbet med identiteten til en tallerken. Men det ble dritbra. Sånn har prosjektet vært gjennomgående.

Morten: Det rare, mest uvante er å gi fra seg kontroll — for det er veldig mange involverte. Det er egne folk som lager merchandise, produkter og skilt. Vi har forsøkt å gjøre identiteten så forståelig som mulig for alle som kan tenkes å skulle bruke den. Det er så stort, så alt kan ikke gå gjennom oss. Vår jobb har vært å gi fra oss noe som er forståelig for andre. Det har ikke alltid vært mulig å få til en avsjekk heller, for systemet går jo til og med på, ja, mønster på morgenkåper. Det er så mange detaljer og enkeltelementer.

Christian: Vi har vært gode på å møtes på midten. Det har vært en god prosess med oppdragsgiver, men det har jo vært et kompleks prosjekt — så har det jo vært pandemien i tillegg.

Aksel: Det er mange kokker, i overført betydning. Alt fra arkitekter til interiørarkitekter, og så må vi jo ta hensyn til det som allerede eksisterer, det som skal bevares. Det er jo ekstra kult, men det er en utfordring, kontra det å gjøre det i et helt nytt bygg. Det har jo blitt et ganske dyrt puslespill. Per rom har det blitt en noe mer høyere gjennomsnittssum per rom enn vanlig på hotell. Men så er det også en kulturskatt som skal bevares. Jeg vet det har vært mange møter med Riksantikvaren.

Christian: Det har vært mye modning underveis. For dette er et helt sinnsykt kompleks identitetssystem som involverer seks-syv restauranter, en spa-avdeling, et styrerom, et bibliotek, en kino, en scene — det er viktig å merke seg.

Aksel: Det startet som hotell, men ble til house. Det har blitt mer et byhus, et nabolagshus — som kunne romme nesten hva som helst. Det er en viktig distinksjon. Du blir ikke møtt av en resepsjon ved inngang, du blir ønsket velkommen av huset i seg selv. Og det er blitt et slags kulturhus. Eierne vil at det skal være for oslofolk generelt, og nabolaget spesielt. Det har liksom manglet der: Et sted hvor man kan sitte og jobbe og ta en kaffe.

Morten: Frogner har en stor grad av aleneboere. Så det er en veldig variert bydel, til tross for hva man kanskje tror umiddelbart, og vi har ønsket å være med på å lage en møteplass.

Aksel: Målet er at det skal være et tilbud for alle. Du skal kunne være der uten å kunne kjøpe en kaffe også. Bare titte rundt og lese avisen.

Christian: De øverste rommene har faktisk den fineste beliggenheten og utsikten, og det er også de rimeligste. Her har de satt inn togkupé-senger hvor man kan bo med venner og familie, i stedet for å prioritere gigantsuiter.

Aksel: Vi er opptatt av mennesker i prosjektene vi jobber med. Vi har forsøkt å sette oss inn i de mange forskjellige brukerne av Sommerro sine behov, og jobbet mot at identiteten må fungere for alle — om enn på ulike vis på tvers av husets mange bruksområder.

Christian: Vi ønsker å dele mye, tenke open source, samt å være sårbare om prosessen — og det er derfor vi skal ha Earlynerd den 15. november. Det er jo ingen hemmelighet at dette har vært et komplisert prosjekt, det er jo så omfattende. Og det er viktig å si, tror jeg. Ellers opprettholder vi det glattpolerte perfeksjonsjaget i grafisk design, og det er uheldig, spesielt for yngre designere.

Morten: Sommerro er et godt eksempel på et prosjekt fra den virkelige verden, hvor veien blir litt til mens man går. Det er viktig å tenke god kultur, og det har Sommerro lært oss.