Til daglig arbeider Trond Klevgaard på Høyskolen Kristiania, der han er førsteamanuensis i designhistorie og i tillegg underviser i grafisk design og metode. På siden driver han med designhistorisk forskning, som frem til nå har fokusert på den Nye Typografien i mellomkrigstidens Skandinavia. Interessen har blitt til utstilling, og ”Den nye typografien i Skandinavia” viser 100 eksempler på skandinavisk typografi fra 1920-1940 tallet.

Tekst Dorthe Smeby
Foto Jon Gorospe

– Begrepet Den nye typografien ble lansert av Bauhaus-mesteren Lázló Moholy-Nagy i 1923 for å beskrive en ny form for visuell kommunikasjon som brøt med tradisjonelle typografiske regler, sier Trond Klevgaard.

– Litt forenklet kan man si at den nye typografien var funksjonalismens uttrykk i trykte medier. I Tyskland brukte man på 20-tallet prefikset «Ny» for å beskrive modernistiske bestrebelser innen ulike kulturelle felt, for eksempel pratet man i tillegg til Neue Typographie om Neues Bauen (Ny Arkitektur), Neues Sehen (Ny Fotografi) og Neue Frau (Den nye kvinnen).

– Utstillingen viser noe av materialene jeg har samlet som del av forskningen på den Nye Typografien. Jeg vil gjerne vise disse frem til folk som er interessert i grafisk design, og som kanskje ikke har sett dem før. Til vanlig ligger disse lagret i skuffer og skap, men der gjør de jo ingen nytte for seg. I tillegg tenkte jeg at det ville være interessant å gjøre noe som kommuniserte på en primært visuell måte. Det meste av forskningen min ender jo opp som tekster. Det er en samling med tidsskrift og bøker, samt noen småtrykk, utgitt av forskjellige grupper som viste interesse for den Nye Typografien i Skandinavia, som kunstnere, forfattere, boktrykkere og typografer.

Trond Klevgaard er opprinnelig utdannet grafisk designer, først ved skolen som tidligere het MI (Merkantilt Institutt) i Oslo og senere ved London College of Communication i England, der han tok mastergrad i grafisk design. Etter å ha jobbet en stund for ulike byråer i London og deretter som freelance valgte han å ta en doktorgrad i designhistorie ved Royal College of Art. Doktorgradsavhandlingen handlet om det samme som utstillingen; den Nye Typografien i Skandinavia. Senere kom den også ut i omarbeidet form som boken The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture.

– Kan du også si litt om prosessen med forskningsarbeidet - og hvordan det til slutt endte opp som utstilling.

– Når man skriver om designhistorie har man behov for å se nøye på materialene man skriver om. Det kan man selvfølgelig gjøre i arkiv og på bibliotek, men i et prosjekt som mitt ligger mange av disse i andre land. Det er bedre og enklere å ha sitt eget eksemplar. Jeg begynte å kjøpe inn eksempler jeg var interessert i der jeg kunne finne dem til en overkommelig pris. Mye er kjøpt fra antikvariater på nett. Det finnes mye der ute om man vet hva man skal se etter. Jeg begynte doktorgraden min i 2012, og kjøpte nok de første tingene omkring da. De siste ble kjøpt inn i fjor, da jeg visste at det skulle bli utstilling, for å fylle hull i samlingen slik at den gir et mer komplett bilde. Det er ikke en fullstendig og absolutt samling, den er et resultat av en prosess og av hva som har vært tilgjengelig, men jeg tenker allikevel at den gir et nokså riktig bilde.

– Kan du si noe om hva den nye typografien har betydd for fagfeltet visuell kommunikasjon?

– Den Nye Typografien var viktig på mange måter. Grafisk design-historie har gjerne portrettert den Nye Typografiens avant-garde- designere i Europa som forløpere som både definerte grafisk design som fagfelt og dets tidlige visuelle uttrykk. Mange av Jan Tschicholds regler for Ny Typografi har fortsatt gyldighet i dag, for eksempel fokuset på funksjon, klar formidling av et bestemt budskap og en logisk oppbygning av komponenter organisert ved hjelp av et visuelt hierarki. Den Nye Typografien skiftet i tillegg boktrykkernes og typografenes fokus fra bok til reklametrykk. Tidligere hadde man vært opptatt av bokdesign og idéen om den vakre boken. Med den Nye Typografien fikk særlig unge settere øynene opp for aksidenser (reklametrykk) som et spennende arbeidsområde med større muligheter for å skape nye, kreative løsninger.

– Er det noe som er typisk for Skandinavisk typografi?

– Jeg vet ikke om det er noe som er typisk for Skandinavisk Ny Typografi, i den forstand at det er noe som skiller den fra Ny Typografi i andre land. Det var en internasjonal stil som riktignok fikk sine egne tolkninger her. Men slike tolkninger fant sted også i andre land, og egentlig vet vi enda ikke nok om hvordan det artet seg - det har ikke blitt forsket på. Men takket være arbeidet til den tyske designhistorikeren Julia Meer vet vi nå at den Nye Typografien var mye mer pluralistisk enn man først kan få inntrykk av.

– Det man imidlertid kan si er at det dreide seg om å finne måter å tilpasse den Nye Typografien på, slik at den kunne brukes i en Skandinavisk kontekst. Det dreide seg gjerne om å finne en slags middelvei mellom den tradisjonelle typografien man var vant til og de nye tankene, slik at man kunne integrere den Nye Typografien inn i den daglige kommersielle praksisen. For eksempel kunne man velge å bruke en antikva i stedet for en grotesk skrift, å se bort fra kravet om å kun bruke små bokstaver, om å bruke håndtegnede eller geometrisk konstruerte illustrasjoner i stedet for fotografi eller fotomontasje og så videre. På den annen side fantes det små grupper og individer, kunstnere og aktivister, som gjerne ville beholde de radikale assosiasjonene til den Nye Typografien. De modifiserte derfor i mindre grad uttrykket.

Les mer om utstillingen her