Den nye typografien i Skandinavia
Gå til innholdetUtstillingen «Den nye typografien i Skandinavia» er en sjelden anledning til å se samlet 100 eksempler på skandinavisk typografi fra 1920-, 30- og 40-tallet. Alle er eksempler på, eller tolkninger av, mellomkrigstiden «nye typografi».
Den nye typografien var med på å definere grafisk design som fagfelt, og etablerte mange prinsipper for visuell kommunikasjon som fortsatt har relevans i dag.
Tradisjonelt fokuserer beskrivelser av Den nye typografien på den innovative praksisen til et knippe avantgarde kunstner-designere fra Øst- og Mellom-Europa. Det er kun én side av historien. Vi vet nå at avantgarden var spredt bredere enn som så, og at nettverket deres strakte seg bl.a. til Skandinavia. I tillegg fikk avantgardens arbeid betydelig innvirkning på praksisen til «vanlige» utøvere innenfor de grafiske fag, også i Danmark, Norge og Sverige.
Utstillingen viser hvordan Den nye typografien i Skandinavia ikke var et marginalt fenomen, slik tidligere antatt, men ble brukt i formgivningen av en rekke ulike publikasjoner innen felt som arkitektur, design, kunst, litteratur og politikk—samt i boktrykkernes og typografenes egne publikasjoner.
Mange av eksemplene som vises er «anonyme», designet av ikke-navngitte utøvere ansatt på boktrykkerier rundt om i Danmark, Norge og Sverige. Andre arbeider er kreditert.
Blant de utstilte eksemplene finnes bl.a. følgende designere, firmaer, organisasjoner og publikasjoner representert:
- Bianco Lunos Bogtrykkeri
- Anders Billow
- Rud Broby (Rudolf Broby-Johansen)
- Bröderna Lagerström
- Det Ny Studentersamfund (D.N.S.S.)
- Flamman
- Viggo Hasnæs
- Grøndahl & Søn
- John Heartfield
- Edvard Heiberg
- Kirstes Boktrykkeri
- Kooperativa Förbundet
- Kritisk Revy
- Per Krohg
- Linien
- Mondes Forlag
- Nordisk Boktryckarekonst
- Nordisk Rotogravyr
- Nordlundes Bogtrykkeri
- Norsk Boktrykk Kalender
- Olavi Paavolainen
- Vilhelm Bjerke Petersen
- Steen Eiler Rasmussen
- Henry Thejls
- Jan Tschichold
- Spektrum
- Svensk Grafisk Årsbok
- Svenska Slöjdföreningen
- Sveriges Socialdemokratiska Arbetareparti
- Sverre Ørn-Evensen
Utstillingen er kuratert av Trond Klevgaard, førsteamanuensis i designhistorie ved Høyskolen Kristiania. Klevgaard har en Ph.D i designhistorie fra Royal College of Art og Victoria & Albert Museum, samt en MA i grafisk design fra London College of Communication. Eksemplene ble samlet inn under arbeidet med forskningsprosjektet «The New Typography in Scandinavia», som resulterte i den første monografien om Den nye typografien i Skandinavia: The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture (Bloomsbury Visual Arts, 2020).
Velkommen til vernissage torsdag 28. april kl. 18.00.
Utstillingen vises i perioden 29. april - 29. mai 2022.
Grunnet generalforsamling vil utstillingene, møterom og arbeidsstua hos oss være stengt den 19. mai mellom 10.00 – 16.00. Vi åpner som vanlig igjen fredag 20. mai. Vi beklager ulempen dette medfører.
Åpningstider
man-fre 10-16
søn 12-16
Adresse
Grafill
Møllergata 39, 0179 Oslo
Åpningstale #
Velkommen til Grafills hus her i Møllergata og åpningen av denne utstillingen: Den nye typografien i Skandinavia som er kuratert av Trond Klevgaard. Jeg heter Lene Renneflott og er daglig leder i Grafill.
På mange måter er grafisk design fortsatt et ungt fag. En av måtene vi ser det på er at vi ikke har en fullstendig eller omforent designhistorie. Verken på verdensbasis eller nasjonalt. Faktisk er det mye vi ikke vet og nettopp derfor er det så gledelig å se at ettersom faget vårt blir mer kjent og anerkjent så tar det også sin plass, ikke bare i den kunstneriske og formgivende historien, men også i det teoretiske akademiske landskapet. Det er nemlig verdt å få med seg at denne utstillingen springer ut av Tronds doktorgradsprosjekt ved Royal College of Art i London som også er utgitt i boks form under tittelen: The New Typography in Scandinavia.
Jeg har vært så heldig å få snakke litt med Trond om hvorfor han valgte nettopp denne perioden – og det han fortalte meg er at denne perioden jo i stor grad er tilskrevet noen få kjente avantgarde kunstner-designere fra Øst- og Mellom-Europa. Men spørsmålet hans var, hvor var Norge (og Sverige og Danmark) i dette bildet? Det han oppdaget er at utøverne på denne tiden her hjemme kanskje ikke har fått nok plass. Og det han i stor grad har vist er at det skjedde mye faglig i denne tiden, også her hjemme.
Grafisk design eksisterte jo ikke ennå. Det kom først som eget fag på femti- og sekstitallet. Men de grafiske designernes foregangspersoner, nemlig typografene, de såkalte «reklamemennene» og enkelte kunstnere var nysgjerrige og utforskende til det nye visuelle uttrykket og dens formmessige muligheter. Den nye typografien brakte rett og slett med seg, ikke bare endring, men en fremtidsrettet utvikling faglig, kommunikasjonsmessig og visuelt. Og det hadde sin innvirkning på alt fra utdanning til yrkesstolthet. Mer avanserte komposisjoner krevde mer kompetanse, mer kompetanse betød endringer i yrker og jobbmuligheter, blant annet ble det mulig å gå fra akkord til timesbetaling for enkelte. Det utviklet seg etter hvert forskjellige grupperinger og tilnærminger, noen mer eksperimentelle enn andre, men det var en tid preget av mye faglig utvikling og nysgjerrighet. Det ble skrevet mye om den nye typografien i fagblader og det ble utgitt felles fagtekster på tvers av de skandinaviske landene. Noe som betyr at selv om mange enkeltpersoners navn er gått tapt, så vet vi hva de tenkte, vi vet hva de gjorde og vi vet hvordan de jobbet! Dette kan selvfølgelig Trond fortelle mye mye mer detaljert om enn meg, men som dere forstår på min iver, så er dette en spennende historie og en viktig historie om de som kom før oss.
Som dere skjønner er jeg ikke så rent lite stolt over å presentere noe så sjeldent som en ekte designhistoriker for dere her i dag, og at på til en som er opptatt av å både finne ut av og fortelle vårt lands designhistorie. Det var ikke bare at de tok den nye typografien og brukte eller anvendte den. Modernismens typografi stimulerte til mye tankevirksomhet, mye diskusjon og drev frem faglig utvikling også her til lands.
Vi er så glade for å ha denne historiske fortellingen om den nye typografien fra mellomkrigsårene her hos oss, Trond, tusen takk for alt arbeidet du har lagt ned!