Åpningstale #

Velkommen til Grafills hus her i Møllergata og åpningen av denne utstillingen: Den nye typografien i Skandinavia som er kuratert av Trond Klevgaard. Jeg heter Lene Renneflott og er daglig leder i Grafill.

På mange måter er grafisk design fortsatt et ungt fag. En av måtene vi ser det på er at vi ikke har en fullstendig eller omforent designhistorie. Verken på verdensbasis eller nasjonalt. Faktisk er det mye vi ikke vet og nettopp derfor er det så gledelig å se at ettersom faget vårt blir mer kjent og anerkjent så tar det også sin plass, ikke bare i den kunstneriske og formgivende historien, men også i det teoretiske akademiske landskapet. Det er nemlig verdt å få med seg at denne utstillingen springer ut av Tronds doktorgradsprosjekt ved Royal College of Art i London som også er utgitt i boks form under tittelen: The New Typography in Scandinavia.

Jeg har vært så heldig å få snakke litt med Trond om hvorfor han valgte nettopp denne perioden – og det han fortalte meg er at denne perioden jo i stor grad er tilskrevet noen få kjente avantgarde kunstner-designere fra Øst- og Mellom-Europa. Men spørsmålet hans var, hvor var Norge (og Sverige og Danmark) i dette bildet? Det han oppdaget er at utøverne på denne tiden her hjemme kanskje ikke har fått nok plass. Og det han i stor grad har vist er at det skjedde mye faglig i denne tiden, også her hjemme.

Grafisk design eksisterte jo ikke ennå. Det kom først som eget fag på femti- og sekstitallet. Men de grafiske designernes foregangspersoner, nemlig typografene, de såkalte «reklamemennene» og enkelte kunstnere var nysgjerrige og utforskende til det nye visuelle uttrykket og dens formmessige muligheter. Den nye typografien brakte rett og slett med seg, ikke bare endring, men en fremtidsrettet utvikling faglig, kommunikasjonsmessig og visuelt. Og det hadde sin innvirkning på alt fra utdanning til yrkesstolthet. Mer avanserte komposisjoner krevde mer kompetanse, mer kompetanse betød endringer i yrker og jobbmuligheter, blant annet ble det mulig å gå fra akkord til timesbetaling for enkelte. Det utviklet seg etter hvert forskjellige grupperinger og tilnærminger, noen mer eksperimentelle enn andre, men det var en tid preget av mye faglig utvikling og nysgjerrighet. Det ble skrevet mye om den nye typografien i fagblader og det ble utgitt felles fagtekster på tvers av de skandinaviske landene. Noe som betyr at selv om mange enkeltpersoners navn er gått tapt, så vet vi hva de tenkte, vi vet hva de gjorde og vi vet hvordan de jobbet! Dette kan selvfølgelig Trond fortelle mye mye mer detaljert om enn meg, men som dere forstår på min iver, så er dette en spennende historie og en viktig historie om de som kom før oss.

Som dere skjønner er jeg ikke så rent lite stolt over å presentere noe så sjeldent som en ekte designhistoriker for dere her i dag, og at på til en som er opptatt av å både finne ut av og fortelle vårt lands designhistorie. Det var ikke bare at de tok den nye typografien og brukte eller anvendte den. Modernismens typografi stimulerte til mye tankevirksomhet, mye diskusjon og drev frem faglig utvikling også her til lands.

Vi er så glade for å ha denne historiske fortellingen om den nye typografien fra mellomkrigsårene her hos oss, Trond, tusen takk for alt arbeidet du har lagt ned!