Stille patos #

Oscar har studert på Kunsthøgskolen i Oslo, Central Saint Martins i London og det Kongelig Akademi i København. Han formidler korte setninger med mye innhold, og narrativet minner litt om Albert Åberg-bøkene til Gunilla Bergström. Det er en form for stille patos. Kanskje litt Kjell Askildsen, litt Helle Helle.

— Det ble litt sånn halvveis i København, jeg hadde fått meg kjæreste i Oslo og var mye frem og tilbake. Jeg jobbet også på et brandingprosjekt som jeg hatet og prokrastinerte ved å tegne. Jeg synes det var morsommere. Det var da jeg begynte å legge ut bilder på instagram.

Oscar har 34.000 følgere på Instagram og en lojal tilhengerskare som følger arbeidene hans — fra sidene i Apartamento til New York Times, annonser for FLOS og jobbing for Google.

— Hva har Instagram gjort for deg og ditt virke?

— Jeg hadde ikke drevet med dette om det ikke hadde vært for Instagram. Jeg hadde ikke et mål eller sterkt ønske om å jobbe med dette, men så kom det litt organisk. Og jeg har opplevd endringer i mediet, absolutt.

Oscar veksler mellom styrke og sårbarhet i arbeidene sine — og i det han formidler om dem.

— Det er på Instagram jeg kan vise hva jeg kan. Det er pauser hvor jeg ikke har lagt ut ting på flere år, og nå opplever jeg at arbeidene vises til mange færre enn før. Det er ikke det samme verktøyet for å vokse som det var.

I kjent kreativ utøverstil innrømmer han at han aldri er helt fornøyd. Han liker sjelden det han holder på med.

— Det kan jo være noe med internett da, at man da har så mange å måle seg opp mot hele tiden.

— Men prosjektet med Vitra (Vitra Design Museum, journm.anm.) er jeg veldig fornøyd med. Da jeg var nede i Sveits så føltes det skikkelig godt. Da fokuserte jeg ikke på ting som kunne blitt bedre, jeg var bare glad.

Alle Tiders #

Men nå, utstillingen på Grafill. Hvorfor ville han stille ut? Og hva kan man oppleve?

— Jeg ville gjøre noe, så jeg måtte finne på et eller annet. Til slutt tok jeg utgangspunkt i en gigantisk samling med skisser og uferdige ting eller arbeid som bare er laget for Instagram, som aldri har blitt fysisk. Så utstillingen har egentlig bare blitt et samling av arbeider som jeg endelig har fått muligheten til å ferdigstille.

Alle Tiders består av 16 arbeider som oppsummerer de teknikkene Oscar har akkumulert gjennom karrieren sin. Han har eksperimentert med mange ulike stiluttrykk og motiver, og kvaliteter på strek.

Oscar har laget et univers med figurer — en slags grønn verden. Han forteller om bildet han har brukt til å illustrere utstillingen: En figur med mange ansikter.

— Det handler i all enkelthet om alle lagene man har som menneske. Og at vi ikler oss ulike ansikter basert på ulike settinger.

Mykt punktum.

Han drar kameraet over arbeidene som skal stilles ut og forteller om motiver: Fyr som ser på damer på våren. Masse døde folk eller folk som sover. Stressa kunstner som ikke vet hva han skal lage.

— Jeg må fortsatt lage titler, sier han og ler.

— Hvem figurene er, det vet jeg ikke. Det som er fint med tegning er at man får frem det underbevisste i tanker og følelser. Jeg er god til å tegne følelser — ansikter med følelser. Det er jo ganske subtilt.

— En liten strek kan endre et helt ansiktsutrykk.

Mona Lisa-smil #

Med smil i munnviken innrømmer Oscar at han alltid har vært opptatt av det som er melankolsk, sårt og trist. Tittelen Alle tiders er blitt til både fordi det er en samling av tegninger opp gjennom…

— …og så er det litt ironisk siden alle folka ser litt triste ut, sier han og ler.

— Men kanskje det er greit at ikke alt er så happy? Mange er jo litt triste om dagen. Det er jo mye greier som skjer.

Han sier at han har forsøkt å velge ut motiver som kan være underholdene for folk å se på.

— Jeg føler at de er ganske umiddelbare.

— Hva ønsker du at besøkende skal oppleve når de kommer og ser utstillingen?

— Jeg håper de synes det er fint da. At de synes det er morsomt, eller bra.

— At de føler noe.