I 1962 etablerte han Norges første designkontor sammen med Leif Anisdahl. Innen de to mottok Klassikerprisen sammen over 40 år senere, hadde «Calle» Christensen skapt noen av landets mest gjenkjennelige merkevarer. – Jeg tror jeg kan påta meg æren for at TINE eksisterer, sier han.

Av Mikael Lunde

G Hva har Grafill betydd for deg?

CTC Det er faktisk litt vanskelig å si. Det blir som høna og egget. Jeg har vært engasjert i Grafill helt fra begynnelsen av, for jeg mente at om en skal få til noe så må en ha en forening som fungerer. Med et styre og hele balletten, som kan fronte arbeidene og holde orden på det daglige. Til å begynne med var alt gjort på frivillig basis. Det holder en stund, men for meg var det viktig å få på plass en skikkelig organisasjon. Og det fikk vi til etter hvert.

G Har du noen daglige ritualer?

CTC Nei, det har jeg aldri hatt. Det nærmeste jeg kan kalle et ritual var den daglige oppfølgingen av kundene mine.

G Hva er det første du gjør når du får en arbeidsoppgave i fanget?

CTC Det er å snakke med kunden og finne ut hvor de er i terrenget – hva de har behov for, og hva vi kan hjelpe dem med. Det er mange som er uprofesjonelle, og da er det om og gjøre å få dem inn på et profesjonelt spor. Først da kan en virkelig diskutere kommunikasjon og den slags.

G Hva er ditt kreative høydepunkt?

CTC Jeg var jo med og skapte TINE, det som tidligere het Norske Meierier. Jeg var pott og panne for å skape den identiteten. Norske Meierier var ikke noen merkevare, så jeg tror jeg kan påta meg æren for at TINE eksisterer og har blitt den merkevaren de er i dag. Og så har jeg fått jobbe mye blant annet med Hennig-Olsen Is og Jotun.

G Hvorfor trenger vi bransjen?

CTC Hvordan skulle vi få bygget merkevarer ellers? Ta TINE og Hennig-Olsen, for eksempel. De ville ikke kommet ut i markedet og blitt kjent hvis ikke det var noen som la premissene for hvordan identiteten deres skulle fremstå. Designere må tenke igjennom hvordan bedriften kan markere seg, hva som skal legges vekt på og hva som er målene. Så må en bygge opp en hel visuell identitet. På den måten må en si at bransjen vi representerer er helt nødvendig i markedsføringen. Det er greit at du har byråer som til syvende og sist skal selge merkevaren, men du må først ha fundamentet på plass – som hva navnet skal være, og hvordan det skal se ut.

G Hvor er faget ditt om ti år?

CTC Det er skjedd en dramatisk utvikling gjennom flere år nå. Brorparten foregår jo nå på nettet, og det er der en må markere seg. Den elektroniske delen er alfa og omega. Å mestre det digitale og å få den spredningen som er nødvendig, er helt avgjørende for hvorvidt en merkevare skal bli en suksess.

G Hvor skal Grafill være om ti år?

CTC Det er det vanskelig å svare på. De er først og fremst en medlemsorganisasjon, og gjør ikke så mye arbeid utad. Det som er Grafills oppgave er å samle faget, og fronte det der hvor det er nødvendig. Ellers er det jo egentlig designerne selv som må skape faget ute i markedet.

G Hva er ditt råd til andre som ønsker en fremtid i bransjen?

CTC Det er mange skjønnånder i bransjen som er mest opptatt av form og estetikk – det som er vakkert å se på. Det er fint, men det duger ikke ute i den tøffe kommunikasjonsverden. Du må lage noe som kommuniserer tydelig og effektivt, som synes og blir husket. Skoleutdannelsen er veldig estetisk rettet og ikke opptatt av funksjonalitet. Men om du ikke forstår kommunikasjon, så taper du. Det handler om å få et budskap fra en person til en annen.

G Hva er drømmejobben din?

CTC Noe som kunne være et drømmeprosjekt, er å få orden på Norges identitet. Det er ingen plan for det, det virker veldig tilfeldig alt sammen.

G Hvem i bransjen ville du tatt et glass med?

CTC Det synes jeg er veldig vanskelig å svare på. De som er unge og aktive i dag, de har jeg ikke mye kontakt med. Det er flere uti der som sikkert er interessante, men jeg tror ikke jeg kan peke ut en enkelt person.

Intervjuet ble første gang publisert i Grafills jubileumspublikasjon, oktober 2016.

Foto: Kim Jakobsen To