Årets vakreste Bøker premierer håndverket og formgiverne i bokproduksjoner. Den aller første prisen ble delt ut i 1933, og konkurransen har siden den gang endret form og navn flere ganger. I 1991 overtok Grafill ansvaret for arrangementet. Siden den gang er det kun gjort mindre endringer og tilpasninger, og i dag består Årets vakreste Bøker av en konkurranse med prisutdeling, en fagdag i samarbeid med andre litterære aktører og en utstilling av vinnerbøkene. Arrangementet gjennomføres årlig.

Formålet til Årets vakreste Bøker er å fremme bokutgivelser med høy kvalitet i form, funksjon og produksjon, og fremme forståelsen for og bevisstheten om verdien av funksjonelle og estetiske bøker både i fagmiljøene og hos det generelle publikum. 

Bakgrunn for evalueringen
De siste årene har vi sett en tydelig nedgang i påmeldinger til konkurransen og i deltakelse på prisutdelingen. Fagdagen som ble opprettet for noen år siden har heller ikke fått den oppslutningen vi håpet på. Vi har også mottatt flere innspill og oppfordringer om å gjøre endringer. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en grundig evaluering av 90-åringen for å få en bedre forståelse av situasjonen, og for å ha et godt beslutningsgrunnlag for endring og videreutvikling.

Kvalitativ og kvantitativ innsikt
Tjenestedesigner Kia Aulie ble engasjert for å utføre en åpen og uavhengig evaluering, samle innsikt fra et bredt spekter aktører, og basert på dette evaluere konkurransen i sin helhet og danne grunnlag for å videreutvikle Årets vakreste Bøker. Kia utførte prosjektet i samarbeid med evalueringsgrupper i Grafill. 

Det ble utformet en spørreundersøkelse med svarfrist 31. mars. Undersøkelsen ble distribuert bredt ut via Grafills informasjonskanaler til formgivere, medlemmer, forlag, fagjuryer, trykkerier, samarbeidspartnere og andre relevante bokaktører. Kia gjennomførte i tillegg flere samtaler med aktører i bokbransjen og samlet dermed både kvantitativ og kvalitativ innsikt. Det kom inn svar fra totalt 564 respondenter.

One size does not fit all - Frank Zappa
Oppsummert viser funnene i evalueringen at det er et tydelig sprik blant målgruppene i spørsmålet om Årets vakreste Bøker bør være nisje for et smalt publikum eller kommersiell for et bredt publikum. Skillet går mellom de som jobber med bokdesign/bokkunst og de som jobber med visuell litteratur. Begge gruppene anser Årets vakreste Bøker for å være en viktig plattform. Mange ønsker at den skal bestå, men at dagens versjon ikke treffer mål. 

Bokdesign og bokkunst
Designfeltet og flere av utøvergruppene er delt i diskusjonen om kunst vs kommers, nisje vs bredde, men hovedvekten mener at illustrasjon og bokdesign ikke hører hjemme i samme konkurranse og at Årets vakreste Bøker bør deles i to. De mener at bokdesign og bokformgivning ikke kan likestilles med visuell litteratur, da disse to har ulike funksjoner og ulike krav til estetikk og helhetlig utforming. Å bedømme så ulike bøker i samme konkurranse oppleves som problematisk. De ønsker seg et smalt konsept uten for mange kategorier, og ikke en ytterligere kommersialisering. Samtidig ønsker de å synliggjøre håndverket og øke verdien til faget. Nettverk og faglig fordypning vektlegges av disse mer enn prisutdelingen, og utstillingen vil mange beholde som en arena for å få tilgang til vinnerbøkene.

Visuell litteratur
Illustratører og tegneserieskapere som arbeider med visuell litteratur anser konkurransen som viktig, men at den har for lav status, og er for lite kjent. Disse ønsker seg flere kategorier i sine fag, særlig innen zine, grafiske romaner og andre illustrert bøker for voksne, og ser nytten av større bredde og en økt kommersialisering. Også denne gruppen er mer opptatt av det faglige og sosiale enn selve prisutdelingen. 

Forlag og trykkerier
Forlagene, og spesielt de store, er tydelig på at Årets vakreste Bøker i sin nåværende form ikke er viktig for dem. De opplever arrangementet som en nisjepris og gjenspeiler ikke det forlagene faktisk holder på med. Det viktigste for forlagene er å selge og promotere bøker for allmennmarkedet og det bredere publikum. De liker mange kategorier og ønsker økt kommersielt fokus. Et ‘smalere’ arrangement er ikke interessant for forlagene. Mange synes prisutdelingen er for lang, og at det er for dårlig tilrettelagt for nettverksbygging. Det er også et ønske om at konkurransen kommer tidlig på året, så bøkene fortsatt har kommersiell interesse.

Trykkerier og produksjonsenheter viser liten interesse for Årets vakreste Bøker. De få som deltok i spørreundersøkelsen mener en for stor andel av bøkene er produsert i utlandet til at arrangementet er interessant for dem, selve utmerkelsen tildeles kun formgiverne og ikke produsentene, og det blir heller ikke nevnt hvem som har produsert boken. 

Hovedstyrets behandling
Innsikten ble presentert hovedstyret i mai. Styret ønsket en ytterligere utredning, og besluttet at det skulle jobbes videre med fire ulike scenarier for mulige løsninger:

1. Beholde Årets vakreste Bøker uforandret.
2. Legge ned Årets vakreste Bøker.
3. Slå sammen Årets vakreste Bøker med Visuelt.
4. Dele Årets vakreste Bøker og redefinere de i to nye prosjekt.

Det ble utnevnt et utvalg sammensatt av representanter fra hovedstyret, faggrupper og administrasjon. Utvalget jobbet med problemstillingen 'Hvordan kan vi endre Årets vakreste Bøker på en måte som ivaretar både bokkunst og visuell litteratur, slik at vi fremmer fagene og ivaretar tradisjonen på en kostnadseffektiv måte', og gikk så i dybden og så på fordeler og ulemper med alle de fire senarioene.

Utvalget besto av:
Martin Mauseth Hvattum, Grafill Illustrasjon og juryleder illustrasjon i Visuelt-konkurransen.
Helge Persen, styremedlem og designsjef i Cappelen Damm.
Sara Risvåg, styremedlem og partner i Parabol Studio.
Cecilie Maurud Barstad, styremedlem, representerer Grafill i European Illustrators Forum (EIF) og partner i Gilles & Cecilie Studio.
Benedicte Ebbesen Paulsen, fagleder i Grafill. 

Veien videre
På bakgrunn av evalueringen og utvalgets arbeid har hovedstyret konkludert med å dele Årets vakreste Bøker i to separate aktiviteter, en for bokdesign/bokkunst og en for visuell litteratur. Målsettingen er å imøtekomme målgruppenes behov, fremme bokkunst og visuell litteratur, ivareta tradisjonen og på sikt være mer kostnadseffektiv.

Det skal settes ned et utvalg for hvert av prosjektene, og de får i oppdrag å definere formål, format, form og ressursbruk, finne riktig navn og riktig tidspunkt for gjennomføring. Utvalgene skal starte sitt arbeid til høsten, med bred involvering av fagpersoner for bokkunst og visuell litteratur. De nye prosjektene skal fases inn fra 2024.

Hovedstyret har gitt administrasjonen i oppdrag å vurdere hvordan Årets vakreste Bøker kan gjennomføres i 2023. Vi ser allerede nå at det begynner å bli trangt med tid for å gjennomføre en konkurranse, men det er flere muligheter for å sette bokformgiving og visuell litteratur på agendaen i løpet av høsten.

Følg med for videre oppdateringer!