tilbake

Intervju: Danny Yount

— Feature, Animasjon, Visuelt

I en møysommelig kombinasjon av musikk, bilde, typografi, illustrasjon og bevegelse, er tittelsekvensdesign en av vår tids sterkeste ikonografiske berettelser. Danny Yount står bak noen av de viktigste.

Intervju: Danny Yount

— Feature, Animasjon, Visuelt

I en møysommelig kombinasjon av musikk, bilde, typografi, illustrasjon og bevegelse, er tittelsekvensdesign en av vår tids sterkeste ikonografiske berettelser. Danny Yount står bak noen av de viktigste.

Tittelmakeren

Av Kristina Ketola Bore

Det starter med en himmel, en tone, et navn, en fugl. Vi tas videre til et ensomt tre på toppen av en mark, to hender som slipper taket, og tonen har blitt til en melodi. Slik begynner designet til en av 2000-tallets viktigste tittelsekvenser. Six Feet Under revolusjonerte på mange måter hvordan vi i dag introduseres til TV-serier. Tenk på den fallende mannen i Mad Men, den repeterende frokostscenen til Dexter, den dobbeleksponerte True Detective: Laget for gjentagelse og som identifikasjonsmarkører, er de emosjonelle triggere og ikke minst, populærkulturelle ikonografi. De fleste av dem kan vi se som del av et fortsettende narrativ fra der hendene første gang slipper taket i 2001.

– Den sekvensen forandret TV-tittelmarkedet, forteller Danny Yount på telefon fra LA.

– Plutselig ble det standarden, og selskapet jeg jobbet for gikk fra 10 ansatte til 35 nesten over natten.

 

I BEVEGELSE
Utover Six Feet Under står Yount også bak flere kjente tittelsekvenser, blant annet for Iron Man-filmene, Sherlock Holmes, samt den Saul Bass-influerte Kiss Kiss Bang Bang. Han har vunnet bransjepriser, Emmy-priser, og hylles i dag som en av forgjengerne for feltet. Egentlig skulle han bli grafisk designer, og utdanningen fikk han i designstudioet hos en nederlandsk designer, John van Dyke, på begynnelsen av 90-tallet.

– Det var et fantastisk designbyrå der jeg fikk gå på en slags skole og bli betalt samtidig, forteller Yount.

Van Dyke var interessert i det digitale, og ønsket å ta de årlige rapportene selskapet designet over til den digitale sfæren – som på dette punktet betydde CD-Rom. Slik ble Yount introdusert for det digitale aspektet ved feltet.

– Det var her jeg oppdaget After Effects, Premiere og å digitalisere video - noe jeg opplevde som veldig spennende.

– Jeg elsker motion, i motsetning til kode oppfører det seg perfekt. Ikke minst oppdaget jeg at det var et veldig emosjonelt medium.

Da Van Dyke så den unge designerens begeistring for bevegelsesdesign, forstod han at det var på tide de to skilte veier. Yount gjentok en lignende type skolering der han var innom to postproduksjonsstudioer og et nyhetsstudio – igjen med en gulvet og opp-holdning, før han oppdaget titteldesign.

– Kyle Cooper hadde nettopp laget Seven-introen. For meg var det noe av det mest rørende og dyptgående jeg hadde sett i bevegende form, sier han og henviser til sekvensen fra 1995 som tok grungetypografien til filmlerretet.

– Jeg tenkte: «dette er den hellige gralen av motion-mediet», forteller han.

Han landet jobb hos Digital Kitchen i Seattle og skapte her Six Feet Under-sekvensen. Siden fulgte en stilling hos Prologue, selskapet til Kyle Cooper, der han laget titteldesign til blant annet Iron Man-filmserien og Rock n Rolla.

GULLTITLER
I det som blir beskrevet som en tredje gullalder for TV, bemerker Yount at økonomien i film har forandret seg. Der film tidligere har vært storebroren til TV har flere av de store utøverne nå beveget seg over til serier.

– Plutselig har TV fått en filmsensibilitet, og film er ikke like spennende som det pleide å være, forteller designeren som virker å jobbe like godt i begge formater.

– Man ser at mye av pengene blir flyttet til TV, som har et mer roterende publikum. Film er fortsatt interessant – de er begge kraftfulle medier.

Younts arbeid karakteriseres av å være meget tilpasningsdyktig, fra snirklete bokstavformer og skriblete blekkhusestetikken for Sherlock Holmes-filmen, til det quirky Kinfolk-uttrykket han ga designkonferansen Semi-Permanent i fjor. Selv mener han at det er essensielt å ikke bli sittende fast i en rolle slik som ”horror-designeren”, ”thriller-designeren”, ”drama-designeren”, men heller å kunne migrere med uttrykket sitt.

– Det viktigeste er å fortelle historien, sier han.

– Dersom du har en sekvens, eller en beskjed du vil kommunisere, så er det ti forskjellige måter å gjøre det på. Du må ha en veldig god forståelse av grafisk design, av film, av tone, av så mange forskjellige kunstformer for å kunne få til visse beskjeder. Det er hva jeg liker best, at det er så mange ulike måter å si noe på.

TILBAKE TIL BILDER
For to år siden forlot han Prologue og gikk vider til å starte sitt eget firma, Prodigal Pictures. Selv om han ikke lenger er omgitt av store team, trives designeren med en gjenfunnet frihet.

– Det er fantastisk. Du kan være den gale personen igjen som får gjøre ting på sin egen måte. Når du leder 16 mennesker er det liten tid til å sette seg ned med sitt. Du er manager, og det liker jeg ikke særlig godt.

– Når du blir eldre forstår du hvor viktig det er å være tro mot sitt arbeid. Du gjør dette for å vinne følelser, for å lage noe som er minneverdig. Jeg tror det gjør meg mest begeistret, mer enn noe annet.

Relatert innhold
Se alt back to top

GrafillRosenkrantz gate 21, 0160 Oslo22 12 82 00grafill@grafill.no

Abonner på nyhetsbrev