Visueltvinner: Tord Torpe
Gå til innholdet
For Tord Torpe ble et overambisiøst mål nøkkelen til støtte og videreutvikling av masterprosjektet hans ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, animasjonsfilmen Her.
Hell i uhell #
Av Eirik Traavik
Hvem: Tord Torpe
Hva: Visuelt Gull 2015, studentarbeid og åpen klasse: Animasjonsfilmen Her og informasjonsskilt for designavdelingen ved KhiB
- Eit masterprosjekt i design ved KhiB krev i fyrste omgang ganske omfattande teoretiske undersøkingar, korpå ein bortetter bygger sitt praktiske prosjekt. Ein står heilt fri til å definere sitt eige prosjekt, og det er naturlegvis frykteleg vanskeleg å avgrensa seg sjølv, sier Tord Torpe.
Starten på arbeidet med kortfilmen Her ble produksjon av noe Torpe selv beskriver som «ei lang kvasi-/metafilosofisk suppe med utgangspunkt i mi eiga forvirring», et resultat av fordypning i en rekke beslektete tema - konsentrasjon og distraksjon, frihet og avgrensning, kjedsomhet og flyt, kaos og kontroll, tid og rom.
- Eg fann etter kvart ut at det eg ville konsentrera meg om i det praktiske arbeidet som fylgde, var å laga ein animert kortfilm, sier Torpe.
Mens han vurderte om han skulle skrive manus selv eller ikke, dro Torpe på et foredrag Frode Grytten holdt om den japanske forfatteren Haruki Murakami på biblioteket i Bergen. Overrasket over at en så dyktig forfatter tok oppdrag på siden av sin egen produksjon, sendte Torpe Grytten et kort sammendrag av materialet han hadde laget, og spurte pent om Grytten kanskje kunne skrive noe kort i forhold til temaet han skisserte.
- Sjølvsagt hadde han ikkje tid til dette. Men, skreiv han – han hadde ei lita ubrukt novelle liggande i ei skuff, som han meinte kunne passa. Han sende den over, og saken var biff.
I sin begrunnelse beskrev juryen Her som «moden og reflektert med et nyskapende og oppslukende uttrykk». Filmen tar for seg de mange bestanddelene som sammen utgjør en by. Det visuelle uttrykket er en blanding av organiske illustrasjoner, fotografier og digital animasjon.
- Ingen storyboard eller visuell plan blei laga på førehand, så prosessen blei veldig flytande og autonom. Det som hende undervegs i prosessen var det som tok meg vidare til neste steg. Eg satte bilete til ei tekstlinje, og laut så improvisere for å finna vegen vidare, sier Torpe, og forklarer at han jobbet slik gjennom stort sett hele prosjektet.
- Det å animera så mykje frame by frame som eg gjorde i dette prosjektet, tek enormt med tid. Så å heile tida vera open for innfall – og kva enn innfalla måtte bringe med seg – er med på å halda arbeidet interessant. Så det heile blei eit stort eksperiment, kor eg prøvde ut ulike animasjonsteknikkar, narrative grep, visuelle uttrykk og så bortetter, fortsetter Torpe. I prosessen eksperimenterte Torpe med mange ulike håndtegnete teknikker. Skissearbeid og alt av compositing ble gjort i After Effects. Torpe prøvde også ut 3D-animasjon som skisseverktøy.
- Ein slik arbeidsmetode er nok litt mindre anvendbar i ein arbeidssituasjon kor ein lyt samarbeida med mange folk, men i ein studiesituasjon må ein kunna tillata seg sjølv å kosa seg litt, synest eg.
Under animasjonsarbeidet var begrensningens kunst den største utfordringen for Torpe.
- Det mest krevande med prosjektet var nok at eg på førehand hadde satt meg eit litt hårete mål. Eg skulle setta bilete og lyd til heile novella, som er cirka tre gonger lengre enn den teksten som blir brukt i traileren. Eg såg jo etter kvart at dette ikkje kom til å gå. Så heller enn å hasta gjennom for å bli ferdig, prioriterte eg å bruka tida på eit kortare tekst-utdrag, sier Torpe, og legger til at det selv med en strengere utvelging ble et par snarveier her og der. Tidsknappethen var likevel ikke helt uten fordeler.
- Det fine med at eg ikkje brukte all teksten, er at eg no har fått støtte til å fullføra prosjektet. Ser fram til å bruka tid på fortsetjinga. Slutten på novella er veldig fin, så det blir spanande.
Se mer av vinnerarbeidene her: