HYSJ!!! Den skal høre godt etter som vil fange øyeblikket.

Gå til innholdet

«Best of Show» er prisen som går til den beste av de beste i Visuelt. I beinhard konkurranse med alle mulige fantastiske innovative prosjekter og uttrykk, er «Hysj» en soleklar vinner. En bok! En papirbok! En grafisk roman beregnet på barn! Og bak står en debutant.

Tekst Anne Schäffer

Hva er det med denne boka? Hvem er hun som har laget den. 

Omkranset av byfornyede gråbeingårder på Sagene i Oslo ligger et tun av eldre trebebyggelse. Innerst inne på tunet, fra trappa til det gulmalte gårdshuset vinkes jeg inn i varmen av forfatteren og illustratøren Magnhild Winsnes. Inntil for ganske nylig, et helt ukjent navn, i det litterære Norge. 

Hun er filmarbeider, animatør, utdannet på Høgskulen i Volda, med praksis som assistent hos regissøren Torill Kove i Canada på Den Danske Dikteren. Filmen som vant Oscar for beste animerte kortfilm i 2007, og på rulletekstene står Magnhild Winsnes. Siden har hun jobbet på flere av Koves filmer, blant annet som art director på kinofilmen om Albert Aaberg, og hun var hovedanimatør på Koves kortfilm «Moulton og meg» som igjen ble nominert til Oscar i 2015. 

Da debutboka «Hysj» kom ut på Aschehoug i fjor høst fikk den gode anmeldelser og det av kritikere med øye for både tegneseriemediet og bildebok, men det var etter årsskiftet det virkelig tok av: I skrivende stund har «Hysj» vunnet tre av fire priser den er nominert til. 

– Det er utrolig gledelig, men helt absurd og vanskelig å ta innover seg at boka når så bredt ut, sier Magnhild Winsnes. Familien flyttet fra Trondheim til Oslo da hun var 10 år gammel og trønderdialekten anes fortsatt med hos 38-åringen. 

På veggene i stuen, blant hyller med tegneserier og mye visuell litteratur, henger de synlige bevisene på suksessen: «Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2017», står det på plaketten under Håkon Blekens litografi. Ved siden av henger diplomet for «Debutantprisen i Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2017.» Nominasjonen til »Trollkrittet» Norske barne- og ungdomsforfatteres debutantpris er frem til 14. april fortsatt en nominasjon.  

- Det er gøy at boka har fått full score på både form og innhold, sier Magnhild, som synes veien fra animasjon til bok har gått ganske greit, selv om det tok to år.   

– Arbeidsprosessen handlet fortsatt om bilder og dramaturgi, men teksturen, stoffligheten i papiret og opplevelsen av å kunne bla, det er ren bonus for en som er vant til skjerm og filmlerret. 

Det er første gang «Best of Show» går til en bok! En papirbok på nærmere 1,3 kg og 300 sider omsluttet av myke permer, en nesten tekstløs hybrid av en grafisk roman og en bildebok. En bok Visuelt-juryen beskriver slik: «Utøveren utnytter alle aspektene av sekvensiell historiefortelling. Dette gjenspeiles i størrelse og avgrensing på hver tegning, fargevalg, kommunikasjon mellom karakterene og helhetlig grafisk oppsett.» 

Omslaget er blekt rosa, tittelen «Hysj» uvørent malt med bred pensel. I gresset i forgrunnen hovedpersonene, to jenter i 10-årsalderen, sammen, men allikevel opptatt med hvert sitt. På stranden nedenfor går sommerlivet sin gang og noen blader, fra treet som rammer inn scenen, blåser forbi i vinden. Du kjenner lukten av gress, lyden av vind, sjø og strandliv, smaken av sommer. 

- Det handler om er overgangen mellom det å være barn og ungdom. Den dagen du plutselig oppdager at nå er det nye spilleregler, men du kjenner dem ikke. Og det å ikke henge med. Det blir så tydelig hvis du ikke har samme tempo som de andre. Denne overgangen er en skjellsettende og nådeløs tid som former oss. Jeg tror det er derfor så mange liker boka. Leseren kjenner seg igjen. 

«Hysj» handler om den sommeren da alt forandret seg for Hanna. Hun gleder seg til å feriere hos kusinen Siv slik hun alltid har gjort. Men noe er blitt annerledes. Siv er mer opptatt av storesøsteren og vennene hennes, av gutter, av å henge på campingen. Hun vil ikke fiske krabber, bade og leke slik som før. Hanna er ikke helt der ennå. Hun kjenner ennå ikke reglene i det nye spillet der hemmeligheter for all del ikke må røpes. Historien har ingen happy End. Når sommeren er slutt er barndommen definitivt forbi.

Er leseren på samme alder som Hanna og Siv? 

- Målgruppa er 10-12 år, men jeg tenkte at hvis jeg lager en bok som treffer meg, så treffer den andre også. Foreldre og barn diskuterer boka ut fra helt ulike leseopplevelser. Jeg viste den til niesen min på 10 år. Hun fanget ikke opp de tingene jeg synes er vanskelige i boka. Men, hun forsto at det var noe hun ikke forsto, derfor trigget boka henne. Det er en allalderbok.

Hvor kom ideen til boka fra? 

- Utenforskap er en tematikk som opptar meg, og som jeg har båret med meg variasjoner av gjennom mange år. Ideen var mer selvbiografisk til å begynne med. Boka er ikke det, selv om jeg kjenner meg voldsomt igjen i Hanna. Folk som kjenner meg og familien min vil sikkert si at det ligner. Jeg har for eksempel en søster som var utagerende, liksom storesøster Mette i boka.  Omgivelsene ligner det stedet familien har sommerhytte. Fordi jeg trengte et fysisk bilde av stedet historien skulle ligge. 

Det er lite tekst, men du klarer allikevel å si mye om karakterene? 

- Jeg brukte mye tid på å bygge ut karakterene. De har mange sider og det kommer fram i små drypp. Vi jobber mye med karakterutvikling i film, spesielt i animasjon der vi skaper karakterene og styrer skapelsesprosessen. 

Det vi leser mellom linjene visualiserer du i detaljene? 

- Små fakter, blikket og synsvinkelen er viktige. Hvordan de står i forhold til hverandre. Nærbilder av skoene. At den ene jenta er høyere enn den andre viser hierarkiet karakterene står i. Men i fjor ville det vært motsatt. Da var Hanna den som ledet an.

Hanna er ikke et sjenert barn, tvert imot er hun fysisk utadvendt og ganske uhemmet? 

- Jeg tenker på henne som en unge som tar plass uten å være brautende. Hun er ikke den som roper høyest, for å bli hørt, men når hun er trygg slipper hun seg løs der og da. Hun er ikke bare sympatisk, kan være ordentlig irriterende. Du får lyst til å børste henne av deg. Hanna går fra å være veldig trygg til å bli veldig usikker i historien. Jeg kjenner meg igjen i henne. Hun er tøysete og barnslig, men så blir hun tvunget til å gi slipp på den identiteten, og det i et tempo hun ikke er klar for. 

- Jeg husker veldig godt øyeblikket da jeg forsto at jeg ikke skulle være barn bestandig. Jeg begynte å grine fordi jeg ble redd og ikke visste hva det innebar. 

- Det var på hytta. Jeg satt på stranda, hadde badet, baset i sjøen og plukket skjell. Da jeg kom opp og ville få med søsteren min og de andre på leken, så ville de ikke! Jeg tenkte, er det mulig å ikke ville det?! I det øyeblikket forsto jeg at slik ville jeg også bli. Det var en eksistensiell krise. 

Det øyeblikket, den lille replikken, bagatellen som trigger punktet da alt endrer seg, er det Magnhild Winsnes formidler i ”Hysj». Allmenne opplevelser, små øyeblikk de fleste kjenner på, men som vi kanskje ikke er lydhøre nok for. 

- Hanna går gjennom en utvikling. Hun har lært at noe kun skal sies til noen, men hun klarer ikke begrense seg. Når det først brister velter alt ut. En ordflom, typografi visualisert som en spiral av ord i en stor tekstboble. Det kan leses, men også tas inn direkte som visuell støy.

Klikk for å se bildet "Magnhild Winsnes" i full størrelse

Magnhild Winsnes (foto Nils Skogstrøm / Prosjektklubben)

Du brukte to år på å lage boka? 

- Jeg hadde aldri jobbet med bok før. Visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Lage lyd uten lydspor for eksempel. Sommer er også lyd, av gresshopper og sjø. Så jeg prøvde å skape et visuelt lydbildet i hodet til folk. Om sommeren senkes tempoet og da får de små tingene større betydning, slik barn opplever det. Nærbilder visualiserer tiden, gir den stofflighet. Maur som tusler over boksidene fungerer som hvileskjær i handlingen. Bildene av maur gir meg den litt krafsende følelsen i huden. Film og animasjon er å gi liv til noe som ikke lever. Bok er ren magi fordi man klarer å lage et utvidet sansebilde med tekst og bilder, sier Magnhild som i boka veksler mellom malte oversiktsbilder, hele oppslag og bildesekvenser, men aldri ruter. Det bestemte hun seg tidlig for. 

-Jeg ville ha det luftig og lettlest og rytmen er viktig, derfor veksler jeg mellom ulike format og ulike teknikker. Intensjonen var først å male hele boka. Jeg hadde noen fine japanske gouachefarger på kontoret som jeg kjøpte etter et studiobesøk på hos Hayao Miyazaki og Studio Ghibli i Japan. De som malte «bakgrunner» brukte akkurat de fargene. Heldigvis forsto jeg ganske snart at med den teknikken ville jeg ende opp som en gal dame som aldri blir ferdig. Jeg fortsatte å maleteksturer for hånd, tegnet linjene digitalt, scannet og mikset og bearbeidet i Photoshop. Siden jeg ikke skriver manus ble det mengder med skisser. Jeg prøver ut ulike varianter, og bruker elimineringsmetoden. Tungvint, men på den måten fikk jeg inn en viss intuitivitet i prosessen. 

Har du noen forbilder? 

- Ingen litterære, og jeg er heller ikke så bevandret i tegneserier. Toril Kove er et forbilde bestandig, men til «Hysj» var den aller største inspirasjonen filmen «Stand by Me» (1986, regi: Rob Reiner). Den handler også om den sommeren da alt endret seg. En ytre og en indre handling. En guttegjeng drar for å finne liket av en gutt ved et jernbanespor. Og så er det samtalene deres underveis, den fine tida - uskyldens tid. Broren min hørte mye på Nic Cave og jeg fikk musikksmaken min fra ham. Jeg hørte på og nileste tekstene til Cave, mye indre liv, mørkt og litt pompøst, men også gritty. Han tar i det som er litt ubehagelig. Det liker jeg. Og slik opplever jeg Hanna. Hun kunne latt være å plapre, men det bare plumper ut av henne, som om munnen hennes lever sitt eget liv. Mangefasetterte, litt uforutsigbare karakterer som jeg ikke vet helt hva kommer til å gjøre, det liker jeg! 

Magnhild Winsnes har vært i gang med et nytt bokprosjekt en stund allerede. For mindre barn denne gangen. En eventyrlig bildebok. Men den blir ikke ferdig før om et års tid. Magnhild og samboeren Even Holte er nemlig svangre med en riktig baby som ventes i juni, når sommeren er her og det grønnes rundt det gule trehuset på Sagene.

(Red. Anm. Anne Schäffer er medlem av Kulturdepartementets jury for barn- og ungdomslitteratur. Juryarbeidet var avsluttet og prisene for 2017 var delt ut da dette intervjuet ble avtalt.)