Værsågod er leddet mange designere mangler. I en tredelt portrettsak spør vi hva rollen til utvikleren betyr i dag.

Av Kristina Ketola Bore

For mange designere har nettet blitt det mest spennende og utfordrende formatet. Koding og nettutviklingen er en kreativ utfoldelse der man strever etter innovasjon, så vel som optimale brukeropplevelser og oppdagelsen av ukjente løsninger. Etter et vakuum på begynnelsen og midten av 2000-tallet, der kommersialisering og restriksjoner dominerte utvikling og nettdesign, holder nettet i dag uante mulige løsninger. Man kan gå i dybden av koden, invitere brukere inn i en kommunal utforskning, granske mediet og lage nye strukturer for slik å endre selve formatet – ikke minst gir apper utviklere muligheten til å ha en konstant tilstedeværelse i hverdagen til brukeren. Vi skal møte tre utviklere som jobber forskjellig, men med samme utgangspunkt: en designbakgrunn. Slik skal vi prøve å avdekke noen spørsmål rundt rollen til utvikleren i dag. For kan koding kan være design? Kan rollen til utvikleren også være en maktposisjon? Og hva kan en designbakgrunn tilføre utvikleren? For Magnus Holder Bjørk fra Værsågod er det lagarbeidet med designere som gjør deres praksis unik.


 

Et interaktivt Lars Vaular-univers i tre kapitler, et nettmagasin om menneske og natur, siden du leser på nå. Det startet i en trøndersk datasal på midten av 90-tallet. Magnus Holder Bjørk, daglig leder i Værsågod, var på besøk hos søsteren som studerte på Trondheims universitet. På hjemturen satt han på toget og leste utskrift av html-koder og vel hjemme begynte han kode på en maskin uten internettilkobling.

– Det utviklet seg videre til en interesse for design, for man må jo lage noe som skal kodes, forteller han over Skype.

– Så ble det til at jeg ble en designer og ikke en utvikler.

Men etter noen år som grafisk designer og art director, der kveldene var satt av til koding, ble Værsågod opprettet for tre år siden. Et firma som utvikler nettsider for byrå og designere.

I dag er de to ansatte i Værsågod, og under taglinen «We develop. You/Someone else design» frigjør de seg fra ansvaret for designen og konsentrerer seg om utviklingen. Oppdrag får de blant annet fra byråene Uniform, SDG, Bleed og andre designere.

– Som regel kommer tekstflyt og innholdshierarki fra designerens side. Noen ganger er vi med på det også, forteller Bjørk.

– Vi krediteres aldri som designere, men vi er for så vidt med på det. Vi gjør designet som allerede er gjort enda bedre.

For Bjørk handler det om å jobbe sammen med designerne, og å være et ledd som mange mangler. I år resulterte det i tre nominasjoner i Visuelt og flere priser i European Design Awards.

Det hurtige tempoet på nett bidrar til en bransje der innovasjon nesten har blitt synonymt med kvalitet. Derfor kreves det at man er oppdatert på utviklinger og kan holde tritt. Bjørk finner mye inspirasjon på blant annet siteInspire, og fra samarbeidet med partner, André Elvan. Det foregår over Skype – da Elvan sitter i Oslo, og sammen deler de og utforsker nye sider og løsninger.

– Ting som fungerer og man ikke har tenkt på før, det forandrer seg veldig fort. Hvis det er noe som virker interessant sjekker man det ut og snoker i koden.

Siden starten av nettet har open source, altså mulighet til å se kildekode, vært integral. Slik blir det også et felt der deling blir en del av praksis (jamfør det klassiske internett slagordet «sharing is caring»). Enten man vil eller ei.

– Det er veldig vanskelig å skjule det man gjør, teknisk sett. Hvem som helst kan gå inn på en nettside og se på all koden som er gjort.

– Alle utviklere er jo sånn. At man ønsker å dele med hverandre.

– Si at jeg lager en jQuery plugin som jeg deler – da er det jo bare kult å se at den blir brukt. Jeg har allerede fått penger for å utvikle den, så da trenger jeg ikke noe mer av det.

I Norge er tilnærmelsen til Værsågod ganske unik. Likevel ser Bjørk at det er flere designere som kommer til og ønsker å bli bedre på utvikling.

– Bare på den lille tiden Værsågod har eksistert, har det blitt mange flere som oss, små miljøer som har et ønske om å være flinke på både design og utvikling. Men det er nok ikke så mange som bare driver med utvikling, sier Bjørk.

– Det er ikke nødvendig at designere kan kode, men det er en fordel at designere kan mer om det enn det de kan i dag.

På det norske markedet har Værsågod en klar fordel. Med et unikt fokus på utvikling og arbeid opp mot designere sitter de i en privilegert situasjon, men når de prøver å utvide er det ikke lett å finne de rette folkene.

– Det krever mer enn å bare være en god utvikler. Det krever at man har god designforståelse og lyst til å jobbe sammen med designere – ikke på to forskjellige lag.

For øyeblikket tilhører firmaer som Værsågod sjeldenheten. For fremtidens designere vil nettet være en nødvendighet, enten som en integrert del i designarbeidet, eller som en helt egen praksis.