Innkjøpsordningen har sikret tegneseriene plass i bibliotekhyllene. Økt antall oversettelser tyder på at norske serietegnere holder høyt kunstnerisk nivå. Men det er vanskelig å finne tegneseriebøker i bokhandlene.

Tekst: Pia Ekeland

- Med innkjøpsordningen har vi fått etablert en forståelse for at tegneserier er en litterær genre på lik linje med dramatikk og poesi, sier Martin Biehl, daglig leder i Grafill.

Bransjeforeningen Grafill jobber for en forbedring av tegneseriefeltet, men er ikke en fagforening i tradisjonell forstand. I 2012 arrangerte foreningen to velbesøkte utstillinger med nye norske serieskapere.

Økt pågang
Ifølge Håvard Johansen, serietegner, styremedlem og leder av Grafills tegnerseriegruppe, merker de en økt pågang fra kulturjournalister og andre som er interessert i tegneserier. Samtidig som de får mange tilbakemeldinger som tyder på at det er vanskelig å finne bøkene i bokhandlene.

Norske tegneserier er på god vei ut i verden. Lars Fiske og Steffen Kvernelands tegneserieroman Olaf G. kommer ut på engelsk på Fantagraphics Books, et av verdens mest prestisjefylte tegneserieforlag. Jason alias John Arne Sæterøy, Nordens fremste tegneserieskaper, ga i fjor ut boken Athos i Amerika på Magikon Forlag. Jasons situasjon er kanskje beskrivende og litt av et paradoks. Han bor og jobber i Frankrike og lager primært serier for en utenlandsk leserskare som siden blir oversatt til norsk. Det sier kanskje litt om det norske tegneseriemarkedet at Jason utgis på et lite forlag i Norge.

Lenge var albumene viktige, i et relativt tynt A4-format og til en lav stykkpris. Nå er de nesten helt borte fra markedet hvis man ser bort fra juleheftene.

Bokformatet dominerer
-I dag utgis tegneserier i bøker, et format som egner seg bedre til salg i bokhandelen. Tradisjonelt har de oversatte tegneseriene også blitt solgt hos Narvesen, men når bokformatet dominerer, blir bokhandelen en naturlig salgskanal. Det gjelder også de store bokseriene. Egmont Serieforlag har utgitt flere av disse bøkene, og da de opplevde at de ikke kom ut i bokhandelen, opprettet de en egen salgskanal, sier forfatter og tegneserieekspert Morten Harper.

-Noen av de nye norske tegneseriene har en litt annen målgruppe enn Pondus-bøkene, som kanskje er de tegneseriebøkene bokhandlerne har mest erfaring med å selge. Det er noe litt annet å profilere for eksempel en ny Jason-bok, sier Harper.

De to viktigste forlagene for utgivelser av norske tegneserier er Jippi Forlag og No Comprendo Press. Små forlag som ikke har samme erfaring med å selge inn et stort antall bøker til bokhandlene.

-Veldig få norske tegneserier får en reklamekampanje eller en reklame overhodet. Disse forlagene har ikke alltid den erfaringen og de samme ressursene som de store forlagene har med tanke på å dytte bøkene inn i bokhandlene, sier Harper .

Tilfeldig plassering
-Vi har ingen offisiell statistikk, men i Grafill prøver vi å undersøke hva vi kan gjøre for at tegneserier skal bli litt mer tilgjengelige. En typisk ting i dag når man kommer inn i en bokhandel, er at tegneseriebøkene står tilfeldig plassert, sier Johansen.

Han mangler ikke eksempler.

-De fire store av Øystein Runde og Geir Moen, en ungdomsorientert action-variant av historien om de fire forfatterne Ibsen, Kjelland, Bjørnson og Lie, sto i poesi-avdeligen i en bokhandel her forleden. Og Maus, Art Spiegelmans biografi om faren hans som overlevde Auschwitz, den står stort sett i barneavdelingen i hver eneste bokhandel jeg har vært innom, sier Johansen. Som helst ser at bøkene står samlet og sortert etter forfatter, bøker til barn og bøker til voksne hver for seg.

I Frankrike utgis det 4500 tegneserier hvert år, i Norge kanskje 15-20.

Tronsmo bokhandel
-Det øker nå, så vi er nødt til å ta tak i dette. Det utgis også mer oversatte kvalitetsbøker. Tronsmo bokhandel gjør alt riktig, de har en egen tegneserieavdeling. Men spørsmålet er om alle burde ha det, og hvordan bokhandlerne selv synes det bør være, sier Johansen.

Grafill forsøker å bidra med veiledning til dem som ønsker å bygge opp tegneseriesamlinger, og stiller seg åpne for å arrangere kurs for bokhandlerne hvis man ønsker det.

Serieteket
Serieteket er tegneserieavdelingen til Deichmanske på Grünerløkka i Oslo, biblioteket med den største tegneseriesamlingen i Norge. Daglig leder Berit Petersheim arrangerer også den årlige tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo, og serieteket starter Seriefest Oslo nå i april.

-Vi blir kontaktet av bibliotekarer og lærere fra hele landet. Pågangen får et oppsving når det kommer ut tegneserier som blir allmennt kjent, som Marjane Satrapis Persepolis. Blant yngre lånere er Apefjes av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng veldig populær, den er en blanding av roman og tegneserie. Det finnes svært få tegneserier til barn og unge på norsk, vi har nesten bare tegneserier på andre språk, sier Petersheim.

Erik Falk i Jippi Forlag mener at norske tegneserier sjelden har hatt det bedre.

-Flere begynner også å få oppmerksomhet utenlands. Hvis jeg skal peke på faresignaler måtte det være at rekrutteringen kunne vært bedre, og dekningen av tegneserier i norske medier burde vært bedre.

Verdensklasse
Falk har ett råd til bokhandlere som ønsker å satse på tegneserier.

-Sats! Og gå bredere enn de selvsagte Pondusbøkene. Norske tegneserier er i verdensklasse og fortjener å komme ut til norske lesere. De beste utgivelsene finnes i stor grad utenfor de store forlagene, så her kreves litt kompetanse av bokhandleren.

Espen Holtestaul i No Comprendo Press sier seg enig i at tegneseriemiljøet i Norge er sterkere enn noen gang.

-Det har aldri blitt gitt ut så mange bøker og album av høy kvalitet som nå, sier han. Holtestaul vil gjerne nå ut flere bokhandlere, og prøver å holde bokhandlerne oppdateret med nyhetsbrev og ved å holde kontakt pr mail og telefon.

Flere bokhandlere
-Det er også veldig viktig at bøkene blir distribuert i bibliotekene slik at vi når nye lesere. Tegneserier er en litteraturform som det er interessant å følge med på, og som jeg tror har et uutnyttet potensial for mange bokhandlere i Norge. Letteste måten å orientere seg på er kanskje å følge forlagene på Facebook og lignende. De fleste som gir ut tegneserier i Norge har distribusjon gjennom Forlagsentralen og Sentraldistribusjon.

No Comprendo Press har hatt egne kampanjer, men ikke sammen med andre forlag foreløpig.

-Tegneserier har gjennomgående en mye lengre levetid enn skjønnlitteratur. Bøkene kan være aktuelle i flere år med bra salg, det vet de som har satset på tegneserier, på den måten skiller de seg litt fra skjønnlitteraturen. Og det er relativt kostbare utgivelser, sier Holtestaul.

Debutanter
Aleksander Leborg i Minuskel Forlag påpeker at profilerte tegneseriekunstnere som Kverneland og Fiske, Dongerykollektivet, Inga Sætre og Lene Ask inspirerer til en økt synliggjøring og nyrekruttering,

-Forhåpentligvis vil innkjøpsordningen føre til at flere debutanter får sjansen til å prøve seg, sier Leborg. Han mener at miljøet er helt avhengig av drahjelp fra bokhandelerne dersom tegneserier er noe flere skal våge å satse på, og råder bokhandlerne til å sette seg inn i det store mangfoldet av sjangere.

-Alle jeg snakker med fremhever bredden. Det er samtidsrealisme, skrekk-fantacy, oppvekstskildringer, biografier. Til tross for et relativt begrenset antall utgivelser, og det er rendyrkede serieskapere som går i hver sine retninger.

Øyafestivalen
-Av norske tegneserieromaner har Egmont Serieforlaget gitt ut tre bøker av Tor Ærlig aka Tor Erling Aas,  novellesamlingen stop.rec.ffwd av Håvard S. Johansen. Anunnaki, en science fiction-tegneserie av John Sigvart Jamtli ga vi ut i samarbeid med Øyafestivalen. Innkjøpsordningen er helt avgjørende, slik som tegneseriemarkedet er nå. Utgivelsene får relativt stor oppmerksomhet i media, men ikke noe merkbart salg, sier redaktør Iselin Røsjø Evensen.

Fart på salget
Hun mener det vil være interessant å se om andre bokhandler kan få fart på salget hvis de gjør noe for å øke synligheten, og ikke stiller tegneserier for voksne inn mellom barnebøker, noe hun nevner flere eksempler på.

-Den sammenblandingen tror jeg ikke skjer med andre bøker.

Gyldendal Forlag satser på å utvide etablerte universer med Twiligt-serien og i år utgis Sirkelen: fortellinger fra Engelsfors av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg som tegneserie. Fra før har Gyldendal blant annet gitt ut De 4 store av Geir Moen og Øystein Runde.

-Vi har utgitt flere selvstendige tegneserier før. Vi hadde en stor satsning på Osamu Tezukas episke mesterverk Buddha i 8 bind, men måtte stoppe etter fire bind fordi vi ikke klarte å selge den. Det er noen fantastiske bøker, noe av det flotteste som er gitt ut i denne genren, men det var ikke noe særlig marked, og ingen innkjøpsordning, sier Eva Thesen, Gyldendal, redaksjonssjef barn og ungdom.

Målrettet
Gyldendal har satt i gang tre norske langtidsprosjekter som er målrettet innkjøpsordningen.

-Vi gir ut tegneserier hvis det kommer noen gode ideer på banen med noen gode illustratører, men innkjøpsordningen er viktig, ikke minst i forhold til hvordan forfatteren og illustratøren får betalt. Det er krevende å tegne så mange illustrasjoner som skal til i en lang fortelling, og krevende å produsere for oss som forlag, sier Eva Tesen.

Tesen påpeker at også mange voksne leser tegneserier, men man må kunne se bøkene i butikken. -Hvis man satser og tar inn flere, kanskje 10-15 eksemplarer, blir det lettere å selge. Bokhandlere som er på jakt etter de kundene som lar seg inspirere av å kikke i bøkene, de vil oppnå et salg, sier Eva Tesen.

Kunnskap
Cappelen Damm har blant annet gitt ut Gjengkrig 145 av Jens Lapidius og Peter Bergting og Mummi i fire bind, Tove Janssons samlede tegneserier som hun lagde på oppdrag fra engelske aviser.

-Vår erfaring med tegneserieromaner, både norske og utenlandske, er at de blir godt mottatt hos kritikerne, men at det er vanskelig å selge dem. Mitt råd til bokhandlerne vil være å skaffe seg kunnskap om feltet og å gi tegneseriebøkene plass og synlighet i butikken. Vi satser på de prosjektene vi mener er gode. At innkjøpsordningen finnes, er veldig bra og nødvendig, men det har ikke fått oss til å endre strategi med hensyn til hva vi velger å utgi, sier Anne Fløtaker, forlagssjef for skjønnlitteratur i Cappelen Damm.

Tegneserier kjøpes sjeldent sentralt
Ingen av bokhandelkjedene har foretatt noen gjennomgang av tegneserier sentralt etter at innkjøpsordningen ble innført i fjor.

-Vi er klar over at forlagene har høy kvalitet på sine produkter, og vi ser på det hvis vi blir kontaktet av forlagene. Når jeg får en henvendelse, er det opp til meg å veilede videre og foreslå butikker hvor akkurat de titlene vil passe. Hvis titlene ligger inne på sentralene, bestiller butikkene uavhengig av oss sentralt. Det er sjelden at man kjøper inn tegneserier fra sentralt hold, men butikkene våre har flinke innkjøpere. Jeg vet at de som henvender seg der, blir godt ivaretatt, sier Lise Olsen, hovedinnkjøper i Tanum.

Urbane butikker
Solveig Granlund, hovedinnkjøper i Norli-Libris, påpeker at sentrale kjøp handler om volum, og at tegneserier sjeldent kjøpes sentalt.

- Med tanke på alle bøker som kommer ut hvert år, og at butikkene ligger i ulike markeder, er det viktig at man kan supplere med det som går godt i den enkelte butikk. Men det kan være at vi burde se litt mer på våre litt større, urbane butikkene. Vi har prøvd tidligere med tegneserier til hele kjeden, og det fungerte ikke helt, man må ha et eget utvalg og et kundegrunnlag. Vi har hatt flere av de mest populære tegneseriebøkene, som Pondus, Nemi og noen av Disney-bøkene, sier Granlund.

Flere titler
Inger Merete Dyring, hovedinnkjøper i Ark, mener at tegneserieromanen har hatt et salgsmessig oppsving de siste årene.

-I vår butikk ARK Egertorget i Oslo er det solgt en god del titler i denne sjangeren. Innkjøpsordningen gjør at butikkene i større grad får fokus på tegneseriebøker, flere titler blir en del av varesortiment og vil bli bestilt inn. Vi opplever at sjangeren får større oppmerksomhet i media og anmeldes oftere, det gjør det enklere med tanke på salg og fokus i butikk. Tegneserier er også en kategori det er spennende å jobbe parallelt med i flere kanaler, sier Dyring.

Nettmagasiner #

Grafill vurderer nå hvilken form et norsk nettmagasin om tegneserier eller en samleportal bør ha. Imens kan man lese på www.serienett.no, eller det danske nettidskriftet www.nummer9.dk. Seriefremjandets Bild & Bubbla, www.bildobubbla.se er et svensk tiddskrift om tegneserier. Det amerikanske forlaget Fantagraphics tegneserietidsskrift The Comics Journal, www.tjc.com byr på dybdeintervjuer og en mengde artikler.

Tegneseriefestivaler #

  • Serietekets tegneseriefestival for barn og unge 26. – 28. april / www.Seriefest.no
  • Copenhagen Comics 1. – 2. juni / www.copenhagencomics.dk
  • Oslo Comics Expo 7. – 8. juni / www.oslocomicsexpo.no
  • Raptus, Bergen int. tegneseriefestival 12. – 15. september / www.raptus.no
  • I Seriernas Värld / www.isv.se

Lesetips - tegneserieromaner #

Håvard S. Johansen presiserer at listen er urangert og langt fra komplett.

Norske:

  • Olaf G, av Fiske & Kverneland (No Comprendo Press)
  • Propaganda, av Christopher Nielsen (No Comprendo Press)
  • Athos I Amerika, av Jason (Magikon Forlag)
  • Kryp, av Kristian Hammerstad (Jippi Forlag)
  • Neste gang blir alt riktig, av Lene Ask (Jippi Forlag)
  • Serier som vil deg vel, av Bendik Kaltenborn (No Comprendo Press)
  • Fallteknikk, av Inga Sætre (Cappelen Damm)
  • Apefjes, av Tor Ærlig & Sigbjørn Lilleeng (Cappelen Damm)
  • Horgan, av Flu Hartberg (No Comprendo Press)
  • Drabant, av Øyvind Holen & Mikael Noguchi (Cappelen Damm)

Noen oversatte:

  • Asterios Polyp, av David Mazzuchelli (Oversatt av Jens E. Røsåsen)
  • Aya fra Yopougon, av Marguerite Abouet & Clément Oubrerie (Oversatt av Alexander Leborg )
  • Fotnoter i Gaza, av Joe Sacco (Oversatt av Jens E. Røsåsen)
  • Opptegnelser fra Jerusalem, av Guy Delisle (Oversatt av Thomas Lundbo)
  • Nesten alt, av Joost Swarte (Oversatt av Bodil Engen)
  • I dag er den siste dagen i resten av mitt liv, av Ulli Lust (Oversatt av Ute Neumann)
  • Livet er til å holde ut, tross alt, av Seth (Oversatt av Christan Rugstad)
  • Skyttergravskrigen, av Jacquet Tardi (Oversatt av Alexander Leborg)

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Bok og samfunn nr. 4