Oslo Comics Expo 2017 er et av årets høydepunkter for tegneserieinteresserte, med som mål å vise at mediet er mye mer enn bare ”gulp” og ”saft suse”.

Av Dorthe Smeby

Oslo Comics Expo 2017 arrangeres på Serieteket på Deichman avdeling Grünerløkka 9. og 10. juni, hvor både biblioteket og Schous plass tas over av festivalen - som i år arrangeres for ellevte gang. Her er det beste av både norske og internasjonale tegneserier å finne, samt et rikt program bestående av både utstillinger, panelsamtaler, foredrag, signeringer, quiz og prisutdelinger. Festivalen er gratis og åpen for alle, og vil også gjeste tegneserie-storheter som blant andre Anna Haifisch, Lisa Hanawalt, Kristian Hammerstad og Esben S. Titland.

– Da vi startet opp var det lenge blitt snakket om at det var behov for en tegneseriefestival i Oslo som var rettet mot et mer voksent publikum, sier Berit Petersheim, festivalsjef Oslo Comics Expo, og legger til at det falt seg naturlig å arrangere festivalen i hovedstaden ettersom det største miljøet i tegneserie-Norge befinner seg nettopp her.

– Det var Serieteket som tok initiativet til å samle alle interesserte aktører til et møte, hvor vi ble enige om å avsette en komite som skulle lage festival. De som var med på dette første møtet høsten 2006 var både tegneserieskapere, forhandlere, forlagsfolk, representanter fra organisasjoner og institusjoner, og enkeltpersoner som brant for idéen. Første OCX ble arrangert i mai 2007, og vi var superstolte! Knut Nærum holdt den aller første åpningstalen, og alt var skikkelig stas.

Berit forteller at tegneserier rundt år 2006/2007 var blitt kjent som et medium med stort mangfold. Men for mange var det fremdeles forbundet med barn, og ikke minst Donald Duck.

– Det var så mange gode, norske tegneserieskapere og ikke minst utenlandske tegneserieskapere som vi ønsket å eksponere for et større publikum, som ikke hadde fått noe særlig oppmerksomhet her til lands tidligere, sier hun. – Vi var veldig seriøse og ønsket at tegneserier skulle bli tatt skikkelig på alvor, for å vise at tegneserier var mye mer enn bare "gulp" og "saft suse". Vi bestemte ganske fort at Oslo Comics Expo ikke skulle ha program for barn, og vi ønsket heller ikke å ha de mest populære tegneserieskaperne med. Vi syntes disse fikk nok oppmerksomhet i andre kanaler. Vi har (heldigvis) utviklet oss noe på denne fronten gjennom de siste årene, men jeg tror faktisk det var nødvendig at vi var såpass tydelig på dette de første årene.

– Hvordan er tegneseriemiljøet i Oslo generelt, og hvordan har det utviklet seg de seneste årene?

– Det er på en måte ikke kun ett miljø, men mange. Du har de ulike forlagene, miljøene rundt Tronsmo bokhandel og Outland som er ganske ulike, tegneserieskaperne, Serieteket, Tegnekveld som er knyttet til Serieteket, Grafill og så videre. Jeg synes det har blitt flere aktører, noe som er veldig spennende. Det har kommet en del unge folk på banen som utdanner seg på ulike kunstskoler. Flere forlag gir ut tegneserier, også tradisjonelle bokforlag. Miljøet har blitt større og inneholder flere aktører, noe som er utlukkende positivt for tegneserien som medium!

– Ser dere en økt interesse for tegneserier som sjanger, og hva tror du isåfall er grunnen til dette?

– Nå er jo tegneserier en egen kunstform (den 9. kunstart) som innehar mange ulike sjangre. Det er for eksempel utrolig gøy å se at så mange unge mellom syv og tretten år har blitt helt hekta på serien Amuletten av Kazu Kibuishi. De oversatte bøkene har blitt en enorm suksess! I jobben min på Serieteket ser jeg at veldig mange unge voksne og voksne har fått øynene opp for tegneserier mer som fagprosa. Reportasjeseriene til Guy Delisle, Joe Saccos tilstedeværelse i ulike krigssoner, Marjane Satrapis oppvekst under Comeni-regimet i Iran i Persepolis, Fremtidens araber av Riad Sattouf, og ikke minst våre egne Lars Fiske og Steffen Kverneland med Kanon. For mange er det fremdeles noe nytt at tegneserier kan ta for seg komplekse fremstillinger, men flere og flere oppdager det. I grunn er det ikke nok tegneserier på norsk. Og jeg vet ikke hvor mange unge jenter i 11-15- års alderen jeg har hatt på Serieteket som har etterspurt tegneserier om kjærlighet. Noe det finnes fint lite av - i hvert fall som fenger dagens unge.

Mangfoldig arrangement
– Kan du si litt om programmet under årets festival?

– Jeg er veldig stolt av årets program! Og vi har en god miks av tegneserieskapere fra inn- og utland som gjester. Fra USA har vi Lisa Hanawalt som lager vakre, morsomme, kreative og absurde tegneserier, men som også er kjent for Netflix-serien Bo Jack Horesman. En av de mest innflytelsesrike redaktørene i USA, Sammy Harkham, kommer - han er også selv tegneserieskaper. Det samme gjør Sarah Glidden, som  har blitt anerkjent som en av de internasjonalt mest viktige tegneserieskaperne i sjangeren dokumentar-tegneserier. Belgieren Olivier Schrauwen kan vel også sies å være en av Europas viktigste tegneserieskapere nå, men sine utrolig vakre og komplekse serier. Vi presenterer også det ypperste av norske tegneserier selvfølgelig.

Serieteket, Tronsmo bokhandel og Grafill deler også ut tegneserieprisen Årets tegneserie til den beste norske tegneserien i året som har gått, og har samarbeid med Goethe-instituttet som gjennom program og utstilling presenterer tegneserieprosjektet Picture Politics. Picture Politics er en plattform hvor tegneserieskapere og illustratører har fått mulighet til å uttrykke sine tanker rundt frykt og fordommer i kjølvannet av de siste års terror-hendelser, den politiske forflytningen mot populisme og høyeekstreme ytringer, samt flyktningekrisen. Torsdag presenterer Grafill et mer faglig rettet program med blant annet samtale om arbeidet med dokumentariske tegneserier og diskusjon rundt de nominerte til Årets tegneserie 2017.

– Oslo Comics Expo har i tillegg en fantastisk markedsplass hvor veldig mange aktører viser seg frem. Her kan man kjøpe et svært godt utvalg av tegneserier, og OCX-baren og Den Store OCX-festen er selvfølgelig også viktige elementer i festivalen. Og alle burde komme på den offisielle åpningen fredag 9. juni klokka 17.00 - da blir det stor festivitas og vi presenterer alle årets gjester på scenen, sier Berit.

Lenge i gamet
Flu Hartberg er en av Norges mest kjente tegneserieskapere, og var også en av initiativtakerne og drivkreftene når OCX ble startet. Han ønsket å få frem bredden i tegneserien som medium, med festivalen som plattform for å vise frem mangfoldet og talentene som finnes.

– Jeg har tegnet siden jeg var knøttliten, og vokste opp med tegneserier som Donald, Lucky Luke, Asterix og Mad på alle kanter, sier Flu. – Jeg elsket å tegne og å finne på ting, og siden det bare føltes som en naturlig ting å holde på med for meg har jeg bare latt være å slutte med det…

– Hvordan ble du involvert i festivalen?

– Det begynte med et initiativmøte med idémyldring rundt et nytt arrangement. Jeg var engasjert i å få på plass et alternativt forum for tegneserier, et som tok for seg mer kunstneriske og kontemporære serier. Det fantes nok fokus rundt stripeserier, superhelter og ender i matrosdress mente både jeg og mange fler. Vi fikk på plass et slags manifest for en festival på dette møtet, og dette dannet grunnlaget for OCX i årene framover. Jeg var med de ti første årene - dette er første gang jeg ikke er involvert i komiteen. Men til gjengjeld er jeg invitert som gjest, og det er så klart veldig hyggelig.

– Hvorfor trenger Oslo et arrangement som OCX?

– I tillegg til å være den ultimate møteplassen for oss serietegnere er festivalen unik i å vise frem de nyeste kvalitetstegneseriene fra Norge og utlandet. Man kan blakke seg helt på markedsplassen, og få signerte bøker og henge i baren med stjernetegnere, fans og smarte, kulturinteresserte folk. Oslo har et levende og ambisiøst tegneseriemiljø, så det skulle bare mangle at vi hadde en så flott festival. Helt klart årets høydepunkt for oss tegnere!

– Hva planlegger du å få med deg under årets festival?

– Jeg har æren av å være nominert til Årets Tegneserie sammen med noen vanvittig dyktige tegnere, så jeg må selvsagt få med meg den prisutdelingen. Og på lørdagskvelden skal jeg intervjues av Aleksander Schau om min nyeste bok Moderator og sikkert mye annet. Det mistenker jeg kan bli ganske jovialt.