Illustratør Siri Dokkens arbeider har akkompagnert den norske og internasjonale mediehverdagen i en årrekke, og mener selv at satiretegning gjør henne til et bedre menneske. Fra neste år trer hun inn i en ny rolle som underviser ved Kunsthøgskolen i Oslo, en nysatsning av en stilling finansiert av Fritt Ord for å styrke og sikre sjangerens fremtid.   

Av Dorthe Smeby

– Gunna Grähs, som nylig gjestet Grafill, beskrev satire slik: Det er i grunnen som å mate veldig små barn: først må du distrahere dem, lage grimaser og tullelyder, og så, når de minst aner det, stapper du inn det viktige innholdet, sier Siri Dokken.

Siri Dokken har tegnet siden hun var liten, og har vært fast illustratør i Dagsavisen siden 1995. Hun har vunnet flere priser i Norge og internasjonalt for sine illustrasjoner (blant annet den gjeve EWK-prisen pluss prisen for årets avistegning hele to ganger), og har et utvalg arbeider kjøpt inn av både Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket. En skarp observasjonsevne og gjenkjennelig strek har gjort Dokkens tegninger til nasjonalskatt å regne, med brodd og et unikt øye for detaljer som virkemidler for å få fram et poeng eller for å sette fingeren på et ømt punkt eller viktig tema.

– Jeg er utdannet ved SHKS (som senere ble en del av KHiO), og gjorde hovedfagsoppgave i form av et tegneseriealbum hvor jeg var innom seriemiljøet. Her ble jeg kjent med blant andre Steffen Kverneland, som anbefalte meg til Dag og Tid da han selv sluttet der. Jeg var der i et år før jeg fikk muligheten i Arbeiderbladet, som senere ble Dagsavisen. I år har jeg vært fast ansatt i 20 år, og selv om stillingen min ble noe redusert i fjor har de norske avisene faktisk holdt på tegnerne sine lenger enn i nabolandene. I tillegg til jobben i avisen, er jeg fast illustratør for Nytt Norsk Tidsskrift. Jeg tar også på meg noe andre oppdrag, for å være sikker på at jeg fremdeles er i stand til å gjøre annet enn avistegning. Det er jo en sport som gir litt ensidig trening - det blir mye spurt, liksom.

– Hva var det med sjangeren satiretegning som tiltrakk deg?

– Satiretegning har en lang historie, og er uovertruffent til å drive maktkritikk i det lille formatet. Det er billedkunstens stand-up. Det er egentlig en ganske sofistikert sport utført med veldig grovt verktøy. Kontrasten i det tiltaler meg, og jeg mener at magien ligger nettopp i dette: At du kan si noe poengtert og viktig i en form som er lett tilgjengelig og umiddelbar. Det gjør satiretegningen til et kraftfullt medie. Og ikke minst: satiretegning er dypt tilfredsstillende å gjøre. Det gjør meg helt klart til et bedre menneske på fritiden.

Nyopprettet stilling 

I oktober ble hun ansatt i en 20 prosent-stilling i satiretegning ved Kunsthøgskolen i Oslo, som strekker seg over fire år i perioden 2018 til 2021. Stillingen ved avdelingen Design finansieres av Fritt Ord, og har som hovedmål å styrke satiretegningen og dens rike tradisjon både i nåtidens og fremtidens medie-Norge.

– Jeg er så glad for at Fritt Ord satser på satiretegning som et eget uttrykk, og at de med dette vil styrke sjangeren. At KHiO legger til rette for ny rekruttering og oppmerksomhet rundt faget, er helt fantastisk. Jeg gleder meg stort til å trekke inn de ressursene miljøet har - og selvfølgelig, til å se hvordan nye utøvere vil ta sjangeren videre.

– Hvorfor vil du si satiretegning er viktig som medium?  

– Nå som etablerte media er under hardt press og det er så mange som utfordrer dem, er det essensielt at folk beholder sin kritiske evne. Satiretegning er særlig egnet til å utfordre leseren. Formens bruk av humor og innlevelse er suverent til å synliggjøre urettferdighet og utløse egen kritisk tenkning. 

– Hvordan går du frem når du får et oppdrag? Og hvordan er arbeidsprosessen din?  

– De daglige tegningene gjør jeg på grunnlag av en politisk kommentar som er mer eller mindre skrevet ut. Noen ganger har jeg bare fått en løs tanke om hva kommentaren skal inneholde, andre ganger har jeg en ferdig tekst. Uansett må jeg bli ferdig på seks-sju timer. Det første jeg gjør, er å lete etter «feilen». Hva handler det egentlig om? Hvem må tåle konsekvensen av problemet kommentaren tar opp? Er det noen som er usynlige i sammenhengen og som bør gjøres synlige? Kan jeg tilføre en dimensjon som gir kommentaren noe mer? Er jeg uenig i kommentatorens konklusjon og er jeg så uenig at jeg vil utfordre den? Når jeg har bestemt meg for hva jeg mener er viktigst, legger jeg opp et knippe ideer, ser på klokka og velger idé og virkemidler deretter. Noen ganger er det riktig å være veldig tydelig, andre ganger tillater jeg meg å være mer utilgjengelig, og satser på at leseren gir tegningen noen sekunder ekstra.

– Hva slags illustrasjonsteknikker bruker du?  

– I utgangspunktet tegner jeg elementene for hånd, scanner inn og monterer og fargelegger i Photoshop. Men det hender det er riktigere å slenge en brødskive eller en plasterlapp rett i scanneren - jeg bruker den teknikken som passer ideen best, og er ikke så opptatt av om uttrykket varierer fra dag til dag.

– Har du noen forbilder innen samme illustrasjonssjanger? 

– Ja, mange! Nivået på nordiske satiretegnere er skyhøyt. Jeg har mange norske kolleger som er helt fantastiske, og jeg ser gjerne på andre nordiske kolleger som for eksempel Gitte Skov. Å ha vokst opp med tegningene til Hans Normann Dahl, Rune Johan Andersson og Finn Graff legger også lista høyt.