– Roosje, kan vi starte med et veldig viktig spørsmål: Ville du kalt deg selv en Madonna-fan?

– Jeg var en fan da jeg vokste opp, jeg syns hun var en veldig inspirerende figur. Men nå mener jeg hun har mistet endel av sin relevans når det gjelder feminisme og likestilling. Hun kunne ha spilt en rolle her, men det gjør hun ikke. Men jeg brukte arbeidet hennes i Vote-kampanjen, og det var noe som bare kom til meg da jeg satt på sofaen og snakket med barna mine. De var bekymret fordi valget i Nederland var forestående. De lurte på om landet kom til å være i orden etterpå. Jeg sa slik alle mødre sier, når man skal legge barna sine: Alt kommer til å ordne seg. Men jeg visste virkelig ikke om det var tilfellet. I Nederland har vi Geert Wilders, og denne mannen er virkelig ikke i orden. Jeg tenkte: Jeg må gjøre noe.

– Det var kun 12 dager før valget og plutselig kom denne sangen til meg. Det var jo litt fjollete, men det var i alle fall noe. Jeg følte meg så maktesløs, og å bare stå og se på er aldri et godt alternativ. Jeg lagte Vote-kampanjen og tenkte, la oss se hvordan dette utvikler seg. Madonna-låten viste seg å være akkurat den rette vinklingen – hver linje i sangen virket å være en god måte å fortelle folk å stemme. Det var noe enkelt som kunne snakke til alle lag i samfunnet. Jeg ville ikke si at man ikke skulle stemme for Wilders, men jeg ville vise hva demokrati er.

– Det spredde seg så kjapt!

– Dette er makten til sosiale media! Jeg la den opp på facebook, og lagde profil- og headerbilder for instagram, twitter og facebook, og animasjoner for de plattformene – og alt var ment som materiale man kunne dele. Designet er ikke komplisert, det ble designet på fem minutter. Folk virket å føle at dette var noe man kunne dele om hvor viktig valget var. Her var det ingen kunde, bare en bekymret mor som ville skape endring.

– Og de tok det også videre til Tyskland under valget der. 

– Ja, og til Finland. Siden budskapet er internasjonalt bruker folk det også andre steder. Det syns jeg er fantastisk. Med vilje lagte jeg det open source slik at alle kunne laste det ned og printe det. Det bare spredte seg selv. Jeg tror aldri jeg har gjort en så enkel jobb.

– Det siste tiåret har digital deling av grafisk design gjennom plattformer som Tumblr og Pinterest utløst flere diskusjoner rundt adapsjon av estetiske valg og stiler, og gjengivelse uten kontekst. Det har påståelig også satt mer fokus på individuell prosess og inspirasjon. I din egen praksis, hvor finner du inspirasjon? Hvordan kontekstualiserer du research, og hvor viktig er visuell research for prosessen din?

– Som alle andre, ser jeg også på Tumblr og Pinterest. Men dyptgående inspirasjon kommer ikke derfra. Heller er det en interesse i diskursen som spiller seg ut der som jeg ser på i de plattformene. Min inspirasjon kommer i stor del fra teori, jeg leser mye. Jeg er veldig interessert i systemtenkningsteori, for eksempel nettverkstenking, nettverkssamfunn, og rhizome-tenkningen til Gilles Deleuze and Félix Guattari.

– Dette høres kanskje rart ut etter å ha snakket om Vote-kampanjen, men jeg er ikke så interessert i en enkeltstående plakat. Jeg tror alt er del av noe større nå, og som designer kan du ikke unngå ideen om nettverk. Det er kjempeviktig å lese mer, jeg blir veldig inspirert av å lese. Måten jeg knytter det opp mot arbeidet mitt er ved å forsøke å se ting som sammenkoblede sfærer. I økende grad er jeg en slags redaktør i arbeidene jeg gjør, og det betyr at jeg må vite hva jeg snakker om. Da er det ikke nok å bare kunne farger og typesnitt. Jeg liker store gester, som er tydelig i arbeidet mitt. Når man gjør slike gester så skal du vite hva du snakker om, ellers blir det hult.

– Arbeidet ditt behandler også bruken og distribusjon av populære bilder, hva slags tilnærming eller perspektiv er viktig for deg når du jobber med bildesirkulasjon?  

– Jeg tror det handler om kontekst og persepsjon. Hva det betyr og hva det står for. Jeg prøver virkelig å ta en posisjon og artikulere noe spesifikt om det jeg arbeider med. Dersom du ikke gjør research så er det ganske vanskelig. Har du ikke et perspektiv på feltet du er i, så kan du ikke artikulere noen posisjon.  

– Jeg forteller alle studentene mine at de må lære seg å programmere, fordi det er nødvendig som en designer i dag. Og siden jeg sier at de burde gjøre det, så måtte jeg også lære meg det. Jeg setter virkelig pris på å kode og tror det er viktig for å kunne delta i samtalen om digitale flater, og for å kunne forstå hva samtalen handler om.

– Sammen med Niels Schrader så har du startet den nye masteren Non-Linear Narratives på Royal Academy of Art in The Hague. I programerklæringen skriver dere: «Det er et økende behov for sosialt involverte, bredt orienterte designere.» Hva tenker du at designere kan bidra med i den større samfunnsdiskusjonen? 

– Dersom vi ikke tar del i samfunnet, så gir vi opp på oss selv og på menneskeheten. Jeg tror det er kjempeviktig å involvere seg i samfunnet og i sine egne omgivelser, med all den kunnskapen og håndverket du kan. På en veldig enkel måte så var det hva jeg gjorde med Vote-kampanjen. Man må bruke den makten man har. Så mange mennesker er ignorant når det gjelder hva som skjer rundt dem: Om det gjelder å late som vi er i et fargeblindt samfunn eller at misogyni er noe som tilhører fortiden. Det er en måte å utøve toleranse. Jeg tror det er superviktig å slutte være ignorant og involvere seg. På mastergraden forsøker vi lære studentene å være ansvarsfulle designere og å posisjonere seg innenfor sitt eget felt og i verden generelt.

– Hvordan ville du beskrive begrepet Non-Linear? Og hvordan ser du det som relatert til grafisk design? 

– Vi lever i et nettverkssamfunn. Linearitet eller måten vi er vant med å lese og oversette historier på er noe som tilhører fortiden. I den nærmeste fremtid så vil vi kanskje ikke lenger lese bøker på samme måten som vi gjør nå. Det er spekulativt selvsagt, men i forkant av å etablere denne masteren tenkte jeg at dersom vi har begynt å tenke annerledes som følge av et økende informasjonssamfunn, så bør vi også designe og skrive annerledes. Vi må leverer historiene våre på andre måter. Det var inspirasjonen bak å starte mastergraden.  

– Dette henger også sammen med vår kontemporære måte å jobbe og å være online. Det digitale trenger ikke være noe negativt. Datamaskinen eller telefonen vår er et verktøy for å tenke, det lærer oss å tenke på nye måter, og det er positiv. Jeg er ikke redd for denne utviklingen. 

– Å forholde seg til, og å håndtere kompleksitet er påståelig en av de mest essensielle kunnskapene en designer må inneha i dag. Spesielt dersom man jobber med samfunnsstrukturer. Hvordan kan vi oppmuntre studenter til å tilegne seg disse kunnskapene, og hvordan kan vi oppmuntre til det i profesjonell designpraksis?  

– Jeg oppmuntrer studenter til å virkelig forstå alt ved det de arbeider med. En måte å gjøre det på er å forsøke finne ut så mye som mulig om problemstillingen din, det kan inkludere alt fra det poetiske til det politiske. Og alt i mellom. Veldig kondensert så er det nettopp det jeg forsøker lære dem – hvordan å være en «forensic researcher». Siden ser du på alt i researchen din som er knyttet til teamet, slik at du virkelig kan si at måten jeg diskuterer og ser på dette teamet er den beste måten. 

– Det kommer aldri til å være en mangel på problemer. Grafisk design vil alltid være relevant. Det er også derfor, at dersom du har en problemstilling så må du forstå alt ved den, slik at du kan formulere et svar og en posisjon.

www.roosjeklap.nl