Studentopprøret Atelier Populaire #

– Tanken bak plakatverkstedet var at vi kunne gjenta noe som lignet Pariseropprøret i 1968, da studentene låste seg inne på akademiet og lagde plakater som ikke ble signert. Det er heller ingen av disse plakatene som er signert, så man vet ikke hvem av studentene som står bak.

Atelier Populaire var en gruppe kunststudenter som skapte det visuelle uttrykket for studentopprøret i Paris 1968. En vårdag samme år okkuperte de grafikkverkstedet ved École Nationale Supérieure des Beaux-Arts in Paris, for å trykke plakater til støtte for demonstrantene og de som streiket. Slik satte de kunsten i opprørets tjeneste, og takket være silketrykkteknikken kunne de lage – og masseprodusere plakatene på kort tid, gjerne over natta.

De 50 studentene fra Grafisk Design og Illustrasjon på KHiO er ingen okkupanter, men dedikasjonen var ikke mindre da de inntok Fellesverkstedet i Oslo. Der produserte de plakatene over like kort tid og benyttet den samme trykketeknikken som Atelier Populaire.

Måtte skyte rett fra hofta #

– De fikk veldig kort tid på seg. Den første gruppa hadde en time fra de fikk vite hva oppgaven var til plakatene ble trykket. Så det var ikke tid til å sette seg ned å tenke eller analysere. Man måtte bare skyte rett fra hofta. Det var veldig spennende, for da kom sakene de var opptatt av veldig spontant. Det var interessant å se hva de nye studentene er opptatt av nå, ved dette valget, og om de politiske sakene hadde endret seg etter åtte år, forteller Ane Thon Knutsen.

– Var det noen merkbare forskjeller?

– Ja, på en måte, selv om det også var mye av det samme. Det føles som om studentmassen her er grunnleggende opptatt av rettferdig deling av goder, både lokalt og globalt. De er opptatt av naturen, at oljen får ligge og slike ting, sier hun.

– Men i år var det også mange flere plakater som handlet om boligpolitikk og den usosiale boligpolitikken for unge i dag. Det er veldig relevant og noe som påvirker dem direkte. Sammenlignet med plakatene som ble laget i 2013, kunne man se at boligsituasjonen har blitt verre.

– Ble plakatene laget som silketrykk?

– Ja, den enkleste formen for silketrykk. Vi har skjært ut elementene i sjablonger, og det var kanskje den største forandringen fra 2013, som har forbedret seg betraktelig i år. Den gangen jobbet jeg på Fellesverkstedet, og husker at vi brukte masse kjemikalier og at dukene tettet seg. Så nå brukte vi den enkleste metoden; skar ut sjablonger i papir som blokket ut duken, ingen belysning, ingen emulsjon, og ikke noen kjemikalier. Bare papir, duk og trykksverte. Det er også veldig kult å vise hvordan man med enkle virkemidler kan komme frem til et resultat, sier hun.

– Teknikken er ganske grov også, du kan ikke være for detaljert, for da detter ting fra hverandre. Så det er ganske mange tekniske begrensninger, og det tror jeg også kan være veldig drivende. Når man jobber digitalt så er alt mulig, men her har de fått en begrensning som de må jobbe innenfor.

– Var studentene fornøyde med prosjektet?

-Det var veldig god stemning, og fint når studenter fra første år Bachelor og andre år Master møtes og arbeider på gruppe sammen. Da har man også noe å snakke sammen om. Når man er ny, så kan terskelen for å gå bort å si hei være litt høy.

Hands-on og lav terskel #

– De var 50 studenter som trykket en plakat hver på halvannen dag. For en del var jo dette første møte med Kunsthøgskolen, så da er alt helt nytt.

– Da var det sikkert fint at terskelen var relativt lav?

– Ja, det la vi også opp til. Det handlet ikke om å lage den mest fantastiske plakaten, men å ha det gøy. Klokka gikk og alle hadde deadline, så man måtte hjelpe hverandre.

– Jeg synes resultatet ble veldig bra, med mange morsomme og smarte løsninger. De viste så mange forskjellige måter å jobbe på. På slutten av dagen hang alle plakatene fra vaiere i taket i den store monteringshallen til Fellesverkstedet, der vi hadde en vernissage, avslutter Knutsen.

Plakatene fra Pangstart vil også bli stilt ut i Kunsthøgskolens resepsjonsgalleri i uke 40.

khio.no