I denne artikkelserien har vi snakket med utøvere som har spesialisert seg innen sitt fagområde, og funnet sin egen unike nisje å skape en arbeidshverdag ut ifra. Innen ulike grener av den kreative bransjen er en fascinerende kompromissløshet felles for dem alle, samt en eksperimentell og utprøvende tilnærming til egen praksis.

Av Dorthe Smedby

Christine Betten klipper, bretter, limer, monterer, skjærer, klistrer, syr og bygger, og skaper tredimensjonalitet og romfølelse i en bransje som ofte preges av digitale løsninger laget på skjerm. De seneste årene har hun jobbet med å utvikle taktilt blikkfang for blant andre SAS, Coop Obs!, Fretex, NRK, Litago og Kirkens Nødhjelp, og begynte å jobbe for seg selv da hun ikke kunne finne noen stillingsbeskrivelse som passet ferdighetene hennes. Født og oppvokst i Oslo tok hun utdannelsen art director ved Westerdals, og har etter studiene jobbet både som AD i reklamebyrå, designer hos Handverk og markedskoordinator for et museum. For tiden bor og jobber hun freelance fra Vancouver, Canada.

– Jeg har studert både musikkvitenskap og makeup, så veien hit har vært litt kronglete. Men jeg angrer aldri på noe jeg har lært!, sier Christine.

– Jeg begynte å jobbe freelance for snart tre år siden, ikke fordi jeg ikke har lyst til å være fast ansatt, men fordi ferdighetene mine ikke helt passer inn i noen vanlig stillingsbeskrivelse. Så for å kunne drive med det jeg liker best og er flinkest til så måtte jeg nesten bare prøve meg på egenhånd. Det tror jeg gjelder for mange som driver med fysisk design og illustrasjon, og ikke helt er produktdesignere eller lignende. Jeg hadde en praksisplass hos Handverk i Sande i 2013-14, og Eivind (Holm Stoud Platou) hjalp meg virkelig med å innse at den jobben jeg har aller mest lyst på ikke egentlig finnes fra før av. Så om jeg ville drive med dette måtte jeg lage den jobben selv.

– Kan du si litt om hvordan du jobber, samt hva slags teknikker og materialer du bruker?

– Jeg har jobbet med mange ulike materialer, men i det siste har jeg fokusert mest på papir og det føles som jeg kanskje har funnet mitt optimale materiale. Jeg tror mange automatisk tenker “origami” når de hører at jeg lager ting i papir, men ettersom origami er en veldig spesifikk kunstform med strenge regler er det sjelden jeg gjør noe som faktisk kvalifiserer som akkurat dét. For det meste designer jeg mine egne tredimensjonale papirmodeller som jeg bygger av flere papirkomponenter, men jeg liker også å jobbe med andre materialer. For tiden lærer jeg meg også mer om elektronikk og koding, og håper jeg kan kombinere dette med papirkunst etterhvert.

– Hvordan fant du din nisje?

– Helt siden jeg var barn har jeg vært fascinert av papir som materiale, og jeg husker kunst- og håndverkstimer på skolen hvor jeg fikk lov til å sitte og brette papir for meg selv fordi jeg var så elendig med symaskin. Det er noe jeg alltid har holdt på med, på samme måte som mange mer tradisjonelle illustratører sikkert alltid har skriblet og  tegnet fordi de liker det. Etterhvert fikk jeg øynene opp for at det kanskje kan være mulig å drive med dette på mer enn bare hobbybasis. Det finnes mange flinke papirkunstnere i verden, men det er fortsatt en relativt liten nisje, og særlig i Norge - i hvert fall i kommersiell setting. Jeg følte det var en plass jeg kunne innta, og det faktum at jeg faktisk får oppdrag har også bevist for meg at dette kan gå an å leve av. Og ikke minst er jeg er spent på å se hvordan karrieren min utvikler seg videre!

– Hvordan er arbeidsprosessen din når du får et nytt oppdrag?

– Når kunder kommer til meg med et oppdrag har de ofte en idé om hva de ønsker seg. Vi har så en diskusjon om hva de ser for seg, og hva slags retningslinjer jeg må forholde meg til. Jeg kommer med forslag og innspill til hva jeg kan tenke meg kan bli kult, men også hva som er praktisk gjennomførbart ut ifra tidsrammer og budsjett. Når vi har kommet til enighet begynner selve designprosessen. Jeg liker å ha en åpen dialog gående med kunden - både for å sikre at vi er på samme side og for at de skal føle seg trygge på fremdriften. Å designe og bygge papirmodeller kan være veldig tidkrevende, så derfor er det viktig at vi er enige underveis så jeg slipper å gjøre ting om igjen mange ganger (da hoper timene seg fort opp). Derfor liker jeg å sende jevnlige oppdateringer med bilder - heller en mail for mye enn en mail for lite.

– Selve designprosessen starter ofte med at jeg tegner noen veldig røffe skisser for hånd, for å få en tentativ oversikt over hva slags elementer jeg kommer til å trenge. Så må jeg “brette ut” disse elementene - se for deg at du bretter ut en pastilleske til den blir flat; det er akkurat det jeg gjør for å finne ut hvordan jeg skal klare å bygge formen jeg vil bygge. Jeg prøver for tiden å lære meg 3D-programvare for å gjøre denne prosessen enklere, men foreløpig gjør jeg fortsatt dette i hodet. Man får etterhvert en god romlig forståelse for hvordan ting er bygget opp, så innimellom føler jeg meg litt som en ingeniør. Jeg tegner disse “utbrettede” flate formene i Illustrator, og eksporterer dem til Silhouette Studio som gjør filene om til kuttefiler. Så sender jeg kuttefilene til papirkuttemaskinen min (en Silhouette Cameo 3), som sparer meg utrolig mye tid - før jeg hadde denne maskinen skar jeg ut alt for hånd, og det var voldsomt tidkrevende og også fysisk slitsomt om det var mye å skjære ut… Så kommer monteringsprosessen, hvor alle de flate bitene må brettes og limes/teipes. Det er sjelden alt blir perfekt på første forsøk, og ofte må jeg gå tilbake til designet og gjøre endringer for at alt skal passe sammen som jeg hadde tenkt. Noen ganger bruker kundene selve de fysiske objektene jeg har bygget, men vanligvis skal disse tingene fotograferes og brukes som illustrasjoner enten digitalt eller på fysiske flater. Fortrinnsvis er jeg med på fotoshooten for å style og gjøre det beste ut av papirobjektene.

– Hvordan ser den perfekte arbeidsdag ut?

– De beste dagene er når jeg har en klar idé om hva jeg trenger å gjøre. At jeg står opp og tenker “i dag skal jeg lage 100 papirkuber i ulike farger”, eller noe liknende. Da kommer jeg helt i sonen og kan sette meg og forsvinne ned i papiret i timevis. Det er fint om det er en blanding av både design og fysisk bygging, det er ingenting som er så gøy som når man sitter og grubler på hvordan man skal få til å lage en ting og endelig finner en god løsning - for så å gi seg i kast med den fysiske delen av jobben. På den måten får man en fin variasjon i arbeidsdagen. Det er også flott når alt det tekniske virker som det skal - ingen problemer med programvare eller maskiner. Da er jeg en lykkelig papirsnekker!

– Hva er din største faglige utfordring?

– Min hovedutfordring er å gjøre potensielle kunder bevisste på at jeg finnes, og at dette er en illustrasjonsform de kan bruke i kampanjene sine eller hva det nå er de lager. Papirillustrasjon/fysisk illustrasjon er som nevnt en relativt liten nisje, men for hver kampanje jeg lager er det flere som får øynene opp for at dette er en mulighet, og jeg håper at flere kan ha meg i bakhodet når de skal velge uttrykk for prosjektene sine.

– Hva var det seneste oppdraget du gjorde?

– Mitt seneste oppdrag var for Coop Obs!, lanseringskampanjen de hadde for en ny Obs!-butikk på Haugenstua i Oslo, som har gått på plakater på T-banen og folie på busser. Dette var et veldig morsomt oppdrag, det var en god dialog med kunden, jeg fikk mye frihet til å bygge papirscenarioet som jeg ville og det var spennende å prøve å finne ut hvordan jeg skulle bygge bl.a. en handlevogn i papir. Der kom ingeniørelementet inn igjen - og det er så gøy når man føler at man får det til! Det er også veldig stas når det endelige bildet blir blåst opp stort og får reise rundt i byen. Og innimellom får jeg snapchats fra venner som ser kampanjen i det fri, og det synes jeg er veldig morsomt. Ett av yndlingsprosjektene mine var derimot plakatene jeg lagde for SAS/Los&Co med “pixel art” laget av NonStop-sjokolade. Jeg blir alltid glad når kunder tør å satse på litt utradisjonelle illustrasjonsformer, og jeg tror virkelig at det taktile elementet i fysiske illustrasjoner gir kampanjer en annen følelse enn noe som er rent digitalt; det er noe menneskelig med de små skjønnhetsfeilene som nødvendigvis oppstår i noe som er laget for hånd, og i dagens perfekte og photoshoppede verden er det godt å se noe som føles “ekte”. Noen ganger får jeg kommentarer på at folk ikke tror det er laget i papir, men om de ser nærmere etter ser de alle de små skjevhetene og skjøtene, og jeg liker at bildene gir deg noe mer om du ser nærmere på dem.

– Og til slutt - hva er drømmeprosjektet ditt?

– Det måtte vært et eller annet fargerikt og lekent, gjerne et prosjekt hvor jeg kunne samarbeidet med en fotograf som også var engasjert i denne typen uttrykk. Det er så utrolig viktig å ha en god fotograf med på laget - jeg gjør selvfølgelig mitt beste for at papirobjektene skal bli så bra som mulig i seg selv, men uten en god fotograf som kan lyssette og velge et godt utsnitt så blir det ikke så bra som det kunne vært. Jeg føler at min rolle først er som illustratør når jeg lager objektene, og så som AD på fotoopptaket, og jeg elsker å jobbe med folk som bidrar med innspill og kunnskap for å få et bedre resultat enn jeg kunne fått til på egenhånd.

www.christinebetten.no / @chrisbet