Peter Knudsen gir liv til historisk informasjonsgrafikk

Av Dorthe Smeby

Peter Knudsen er utdannet litograf, er selvlært grafisk designer og har drevet som frilans designer siden tidlig 80-tall. Han står bak animasjonsfilmen 1812 - bokstavelig som for tiden vises i Grafills lokaler. Filmen er inspirert av Charles Minards Kart over Napoleons felttog mot Moskva fra 1869.

– Kartet til Minard er godt kjent i en del forskjellige fagmiljøer som en av de første gode visualiseringene av flere datasett samtidig. Jeg kjente ikke til andre animerte versjoner av kartet og jeg tenkte det kunne tilføre noe å lage en tidsbasert fremstilling av det, så derfor animasjons-film mediet. Det er en ramme av tid rundt dette arbeidet: 1812 – 1869 – 1983 – 2023. Jeg har arbeidet med filmen til og fra i ett år. Jeg hadde ikke gjort mye animasjon med stop-motion teknikk før og brukte litt tid på å finne ut av metodikken, før selve animasjonsarbeidet kunne starte.

Den franske sivilingeniøren Charles Joseph Minard (1781–1870) er anerkjent for sitt betydelige bidrag innen informasjonsgrafikk og statistikk, og for sin representasjon av numeriske data på geografiske kart. Særlig anerkjent i ettertiden er hans «Kart over Napoleons felttog mot Moskva» fra 1869, som visualiserer Napoleons ulykksalige invasjon av Russland. Fremstillingen kombinerer flere dimensjoner av informasjon, som blant annet inkluderer hærens størrelse, plassering, temperatur og datoer, og er regnet som en klassiker innen datavisualisering.

Den franske hæren var enorm, og besto av minst 422.000 mann. Den russiske hæren var i starten tallmessig svært underlegen, men en strategi som bestod av å unngå direkte konfrontasjon og heller ødelegge alt den fremrykkende franske hæren kunne ha nytte av på veien. Franskmennene led store tap som følge av både manglende forsyninger, sykdom, desertering og kulde. Dette førte til at invasjonen varte mye lengre enn Napoleon, som hadde regnet med å beseire Russland i løpet av kort tid, hadde planlagt, og kun 10.000 mann endte opp med å returnere fra det mislykkede oppdraget.

– Kan du si litt om hvordan du har brukt grafisk design og typografi for den visuelle fremstillingen i filmen?

– Jeg kom ganske fort frem til at jeg ønsket å tilføre et menings-lag i tillegg til den åpenbare fremstillingen av den franske hærens bevegelser. Å bygge opp de franske styrkene med litt skjøre, analoge overføringsbokstaver fra mitt eget arkiv virket som en vei å gå for å peke på at bak tallene over gjenværende soldater var individer som led forferdelig og døde. Fremrykkingen østover er bygget opp med to groteske skrifter, News Gothic og Gill sans. Retretten består av 12 og 14 punkts Times New Roman. Jeg lette frem gamle Letrasetark- og verktøy jeg tidligere har brukt, og fant at de hadde tålt 40 års lagring veldig bra. Et par Letraset-ark og animasjonsoriginalen er lagt frem i rommet der filmen vises, jeg tenkte det kunne være fint å vise litt av verktøyet som hørte til den førdigitale tiden.

Tidligere var det design for print som tok mest av Peters tid, noe det har blitt gradvis mindre av det de seneste årene.

– For tiden er det mange spennende videoprosjekter som fyller tiden min. Video har jeg arbeidet med siden tidlig 2000-tall og fra rundt 2008 har det blitt en god del arbeid med live video, ofte i samarbeid med musikere. Rundt 2008 var Mac-ene blitt kraftige nok til å prosessere (ikke bare spille av) video live med akseptabel bildestørrelse og hastighet. Jeg gjør også en del webdesign og har gjort det siden internett kom.

– Jeg arbeider absolutt mest digitalt, men det analoge har alltid en rolle i prosessene. Disse skillene er ikke viktige – jeg tenker ikke bevisst på om noe er analogt eller digitalt; det er hva jeg vil oppnå som bestemmer verktøyet – og ulike verktøy gir jo ulike avtrykk. Jeg liker godt det uperfekte både i analoge og digitale uttrykk: rusk, striper støv, software glitch og artefakter. For våre fag ble de digitale verktøyene tilgjengelige nokså tidlig, fra midten av 1980-tallet, og jeg har vært relativt rask til å ta dem i bruk etterhvert som de dukket opp. Først Commodore Amiga 2000 som skisseverktøy – før Mac ble standardverktøyet for bildebehandling og originalproduksjon for print, og senere video. Den analoge arbeidshverdagen var veldig forskjellig fra dagens og kan være vanskelig å forestille seg i 2023.

– Til slutt, hva gjorde deg interessert i Minards tematikk som utgangspunkt for film?

– Jeg husker ikke nøyaktig hvordan idéen til temaet dukket opp, kartet hadde jeg sett i ulike sammenhenger opp i gjennom årene, men jeg tror Russlands invasjon i Ukraina aktualiserte det på et vis. Filmen kan leses som en kommentar til alle krigers grusomhet for de enkelte menneskene som er berørt. Temaet har jo ikke blitt mindre aktuelt. Napoleons navn nevnes ikke av Minard i originalkartet. Det kan tolkes som hans ønske om fokus på enkeltmennesket og soldatenes lidelser enn fokus på den store general.

Animasjonsfilmen 1812 - bokstavelig vises i Grafills hus til søndag 7. januar 2024.